Rt-1955-411

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1955-04-30
Publisert:	Rt-1955-411
Stikkord:	Farskapssak
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 53/1955
Parter:	A (høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg) mot B's barn (høyesterettsadvokat Arne Borgersen).
Forfatter:	Eckhoff, Helgesen, Gundersen, Nygaard, Thrap
Lovhenvisninger:

Dommer Eckhoff: I sak mellom A og B om farskap og bidragsplikt avsa Fosen herredsrett 25. november 1946 dom med denne domsslutning:

Side:412

«A, X, kjennes ikke å være far til det av B under 29 juli 1945 fødte pikebarn C. Derimot kjennes han bidragspliktig til dette barn.»

Begge parter påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa dom 24. mars 1952. Domsslutningen lyder:

«Herredsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

A har påanket dommen til Høyesterett og nedlagt påstand:

«1. At A, X, kjennes ikke å være far til eller bidragspliktig overfor det barnet som B fødte den 29. juli 1945.

2. At det offentlige tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett som om saken ikke hadde vært benefisert.»

Motparten avdøde B's barn, C, har ved verge D, Y, motanket og påstått for Høyesterett:

«1. Prinsipalt:

A, X, kjennes å være far til det av B den 29. juli 1945 fødte pikebarn, C.

Subsidiært:

Lagmannsrettens dom av 24. mars 1952 stadfestes.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og herredsrett som om saken ikke hadde vært benefisert.»

Begge parter har fri sakførsel for Høyesterett.

Det er redegjort for den blodtypebestemmelse, som ble foretatt høsten 1946, i herredsrettens dom. Fra moren, B, som døde 24. juli 1949, er det senere ikke tatt blodprøve eller foretatt typebestemmelse. For lagmannsretten ble det sommeren 1951 foretatt nye undersøkelser for A's og barnets vedkommende etter ABO- og MN-systemet. Resultatet av undersøkelsene var det samme som det der ble funnet høsten 1946. Det er endelig for Høyesterett høsten 1954 foretatt en ny og tredje bestemmelse av A's og barnets blodtype så vel etter ABO- og MN- som etter P- og Rh-systemet. Også her ga undersøkelsen det samme resultat etter ABO- og MN-systemet som tidligere:

A1A2BO MN P Rh

A O M P+ C-D-E-c+

Barnet C O N C+D+E+c+

Denne siste undersøkelse er foretatt ved Universitetets rettsmedisinske institutt av prosektor J. Lundevall, som konkluderte med at A's farskap var uforenelig med MN-systemet, 2. arveregel. Dessuten er det i den skriftlige erklæring av 13. november 1954 av prosektoren uttalt at barnets og A's typer i Rh-systemet gjør det usannsynlig at A er far til barnet. Begrunnelsen for dette standpunkt er at hvis A skulle være far, måtte barnet være av en arvetype som har

Side:413

vist seg meget sjelden hos nordmenn med samme blodtype som barnet. Jfr. rundskriv fra Justisdepartementet av 9. mars 1954 5. Prosektor Lundevall har under hovedforhandlingen for Høyesterett som sakkyndig redegjort nærmere for de foretatte blodtypebestemmelser. Jeg nevner i denne sammenheng som tidligere påpekt at det bare er foretatt én typebestemmelse av moren, men den sakkyndige har fremholdt at konklusjonen om utelukkelse kan trekkes på grunnlag av A's og barnets blodtyper, uavhengig av morens.

Jeg finner i motsetning til lagmannsretten å måtte legge avgjørende vekt på blodtypebestemmelsene med den følge at A må frifinnes så vel for farskap som bidragsplikt. Til støtte for dette standpunkt viser jeg til høyesterettsdommer i Rt-1953-1225 flg., side 1403 flg. ogen senere dom av Høyesterett avsagt 24. februar 1955 i sak l.nr. 23, nr. 212/1950*). De opplysninger som for øvrig foreligger i saken, synes ikke å være av en slik art at de kan avkrefte virkningen av blodtypebestemmelsen.

• ) Se side 156.)

Jeg finner ikke at saksomkostninger bør tilkjennes.

Jeg stemmer for denne

dom:

A kjennes ikke å være far eller bidragspliktig til det barn som B fødte den 29. juli 1945.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Gundersen, Nygaard og Thrap: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Jens Eian):

- - -

Saksøkte har videre forklart at hun hadde sin siste menstruajon før fødselen av det i saken omhandlede barn i tiden 15.-20. oktober 1944. Den 29. juli 1945 fødte hun det i saken omhandlede barn, et pikebarn som i dåpen har fått navnet C. Barnet var ved fødselen fullbåret. - - -

Til bruk som bevismiddel i saken er foretatt blodtypeundersøkelse på blodprøver av partene og barnet. Undersøkelsen er foretatt av professor, dr. med. G. Waaler, som har diagnostisert disse som tilhørende følgende blodtyper:

Saksøkeren O M.

Saksøkte O MN.

Barnet O N.

Etter dette vil saksøkerens farskap til omhandlede barn være uforenelig med MN-systemet (veiledn. tab. TV).

Retten skal bemerke at den ikke finner noen grunn til å betvile riktigheten av saksøktes forklaring om sitt forhold til saksøkeren.

Side:414

Saksøkeren har da også bekreftet at han har hatt samleie med saksøkte «minst 1 måned» før han rømte over til Sverige. Rømningen til Sverige fant sted den 15. eller 17. november 1944. Retten går imidlertid ut fra som bevist at partene har hatt samleier også etter 20. oktober.

Riktigheten av saksøktes forklaring på dette punkt er også bestyrket ved de i saken foreliggende vitneprov av E og F. Førstnevnte vitne hadde sitt værelse ved siden av saksøktes og sistnevnte vitne delte værelse med saksøkte. Begge vitner har forklart at saksøkeren i løpet av september-oktober 1944 jevnlig besøkte saksøkte på hennes værelse om nettene og lå sammen med henne. Partene var ikke forlovet, og saksøkerens hensikt med sine nattlige besøk hos saksøkte kunne derfor ikke godt være annet enn å pleie kjønnslig omgang med henne.

Saksøktes forklaring om at hun bl.a. I året 1944 ikke har pleiet legemlig omgang med andre enn saksøkeren, finner retten derimot ikke å kunne feste lit til. En henviser i denne forbindelse, først og fremst til utfallet av den foretatte blodtypeundersøkelse, som utelukker saksøkerens farskap til vedkommende barn. En står her visstnok overfor et tilfelle hvor det gjør seg atskillig usikkerhet gjeldende med hensyn til typebestemmelsen, men forholdet må etter rettens oppfatning likevel tillegges en viss betydning. Retten finner det også godtgjort på annen måte at sakøkte ikke har gitt noen uforbeholden forklaring om sitt forhold til andre menn. Av saksøkerens forklaring fremgår, at D har fortalt saksøkeren at også han har hatt samleie med henne. D fikk i sin tid en gonoré og antok at han var smittet av saksøkte. Han tok henne derfor med til læge, som konstaterte at smitten ikke skrev seg fra henne. - Foreholdt denne forklaring opplyser saksøkte at det er riktig at D tok henne med til doktoren, men hun benekter dog å ha hatt samleie med ham. D og saksøkte benyttet felles W.C. og han trodde derfor formentlig at han var blitt smittet der, anfører saksøkte. Særlig troverdig er denne forklaring ikke.

Etter det som foran er anført, går altså retten ut fra at partene har pleiet legemlig omgang med hverandre i tiden fra begynnelsen av september 1944 til henimot slutten av oktober s. å. Hensett til tiden er det således intet i veien for at saksøkeren kan være far til det i saken omhandlede barn.

Saksøkte har nedlagt påstand om dom for saksøkerens farskap til hennes barn, men herom kan det etter det foreliggende - særlig utfallet av blodtypeundersøkelsen - ikke bli spørsmål. Det foreligger visstnok ikke noe direkte bevis for at saksøkte i det kritiske tidsrom har pleie legemlig omgang med andre menn, men både utfallet av blodtypeundersøkelsen og hennes forklaring om sitt forhold til D er sterkt egnet til å svekke troverdigheten av saksøktes forklaring på dette punkt.

Derimot antar retten at saksøkeren må bli å kjenne bidragspliktig til det i saken omhandlede barn, idet utfallet av blodtypeundersøkelen ikke finnes å kunne tillegges noen avgjørende vekt ved avgjørelsen av dette spørsmål. - - -

Side:415