Rt-1955-473
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1955-05-26 |
| Publisert: | Rt-1955-473 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54 B/1955 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Berger, Schei, Helgesen, Kruse-Jensen, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Lakseloven (1930) §17, §37, Lakseloven (1930), Straffeprosessloven (1887) §133, §377, §8 |
Dommer Berger: Ved forelegg av 8. oktober 1954 utferdiget av politimesteren i Hardanger er A forelagt en bot på kr. 50 subsidiært fengsel i 12 dager for overtredelse av lov av 27. februar 1930 om laks- og sjøørretfiskeriene §37, jfr. §17, «ved at han i tida 4.-5. oktober 1954 sette 5 auregarn og 1 trollgarn i Movatnet i Kvam, og fiska m. a. 2 aurar.»
Ved forelegg av samme dag er B forelagt samme straff etter samme lovbestemmelse fordi han «i tida 4.-5. oktober 1954 sette 5 auregarn i Movatnet i Kvam og fiska m.a. 12 aurar».
Side:474
Foreleggene ble ikke vedtatt, og ved Hardanger herredsretts dom av 27. november 1954 ble begge de tiltalte frifunnet og B tilkjent kr. 100 til forsvarsutgifter.
Politimesteren i Hardanger har anket over dommen.
Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Jeg finner at anken bør forkastes. Etterat herredsretten har konstatert at det i lange tider upåtalt har vært fisket med garn i Movatn i fredningstiden etter sjøfisk, som det der finnes meget av, uttaler den: «Ein finn det også prova at dei sakgjevne i dette høvet har sett garna som botngarn, og dei er da ikkje innretta eller tenlege til aurefiske. Garn som skal brukast til laks- og aurefiske, må vera oppflødde. At ein likevel kan få aure på garn som står på botnen, gjer ikkje tilhøvet straffbart. Dei sakgjevne har heller ikkje hatt som føremål å fiske aure.» Jeg forstår dette så at herredsretten har fastslått at garnene er satt som bunngarn på en sådan måte at de ikke er innrettet eller tjenlige til fiske av ørret, og at garnene ikke var oppflødde, hva garn som skal brukes til ørretfiske må være; at det, selv om garnene er satt på denne måte, er en mulighet for at man kan få ørret på dem, gjør ikke forholdet straffbart. De tiltalte har heller ikke hatt til formål å fiske ørret.
Lest på denne måte mener jeg at domsgrunnene er tilstrekkelige til å vise at herredsretten har anvendt loven riktig.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Schei: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen, Kruse-Jensen og Soelseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Arne Ekeberg med domsmenn Lars S. Haugen og Andreas Viken):
Sakgjevne nr. 1 A er født xx.xx.1902 i Kvam og bur på Kvamskogen der han driv Tokagjel Fjellstove. Han er gift men har ikkje born å forsyta, har ikkje eige, men ei inntekt på kr. 5 100 siste året. Tidlegare er han ikkje straffedømd, men bøtelagt ein gong for brot mot lov nr. 5 av 14. mai 1917 §8.
I førelegg utferde av Hardanger politikammer 8. oktober 1954 er han førelagd el bot av kr. 50 subsidiært 12 dagars fengsel - for brot på lov av 27. februar 1930 om laks- og sjøørretfiskeriene §37, jfr. §17, at det er forbode i tidsromet frå og med 26. august til og med 14. april å fiska eller drepa laks eller sjøørret og å bruka, setja eller la bli stående reiskap som er innretta til slikt fiske, heller ikkje må andre reiskaper som er tenlege til slikt fiske, nyttast til dette, ved at han i tida 4.-5. oktober 1954 sette 5 auregarn og 1 trollgarn i Movatnet i Kvam, og fiska m.a. 2 aurar.
Side:475
Sakgjevne nr. 2 B er født xx.xx.1888 i Kinsarvik og bur i Norheimsund. Han er pensjonist, er gift, har saman med kona ei eige på kr. 30 000 og ei inntekt av kr. 20 000 for året. Tidlegare er han ikkje straffa eller bøtelagd.
I førelegg utferde av Hardanger politikammer 8. oktober 1954 er han førelagd ei bot av kr. 50 subsidiært 12 dagers fengsel - for brot på same lovføresegn som sakgjevne nr. 1 ved at han i tida 4.-5. oktober 1954 sette 5 auregarn i Movatnet i Kvam og fiska m. a. 12 aurar.
Båe dei sakgjevne har nekta å vedta førelegga og sakene er difor sendt retten til pådøming etter str.prl. §377, 4. Sakene er samanslegne i medhald av str.prl. §133.
Forutan forklaringar av dei sakgjevne, er det ved hovudførehavinga avhøyrt 3 vitne.
Retten kjem til at det i denne saka ikkje har noko å seia om ein reknar Movatnet for sjø eller vassdrag. Var det fiska etter aure i tida 4.-5. oktober i år, ville fredningsføresegnene i alle høve vore brotne.
Dei sakgjevne har ikkje nekta for at dei har sett ut dei garna og fått den fangsten som er nemnt i førelegga. Derimot har dei til si frifinning hevda at det ikkje var aure, men sjøfisk elles dei fiska etter, då det er mykje annan fisk i Movatnet.
Etter vitneforklaringane finn retten det prova at det så lenge tilbake som folk kan minnast, har vore fiska med garn i Movatnet i fredingstida etter sjøfisk, som det finst mykje av i vatnet og det har aldri før kome nokon påtale for dette. Ein finn det også prova at dei sakgjevne i dette høvet har sett garna som botngarn, og dei er da ikkje innretta eller tenlege til aurefiske. Garn som skal brukast til laks- og aurefiske, må vera oppflødde. At ein likevel kan få aure på garn som står på botnen, gjer ikkje tilhøvet straffbart. Dei sakgjevne har heller ikkje hatt som føremål å fiske aure.
Etter det som er halde fram ovanfor må dei to sakgjevne bli å frifinne. - - -