Rt-1955-637
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1955-05-20 |
| Publisert: | Rt-1955-637 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 112 B/1955 |
| Parter: | Transportformidlingssentralen i Sandefjord (overrettssakfører Tron Olav Duhs) mot Lars Strømøy (overrettssakfører Per Odberg). |
| Forfatter: | Berger, Eckhoff, Gundersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §362, §370, §69, §153 |
Dommerne Berger, Eckhoff og Gundersen.
Transportformidlingssentralen i Sandefjord reiste søksmål mot skipsreder Rasmussen med krav om betaling for transport. Rasmussen påsto seg frifunnet og sentralen trakk derfor Lars Strømøy inn som subsidiært ansvarlig etter tvistemålslovens §69. Ved herredsrettens dom ble Rasmussen dømt og Strømøy frifunnet. Rasmussen erklærte anke, og sentralen anket deretter over frifinnelsen av Strømøy. Da tomånedersfristen etter dommens forkynnelse var utløpet, begjærte sentralen oppreisning mot oversittelse av ankefristen. Lagmannsretten avviste sentralens anke og oppreisningsbegjæring.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Herredsrettens dom ble forkynt for partene 20. januar 1954 og lagmannsrettens kjennelse forutsetter så vidt forståes at sentralen, som hadde fått medhold overfor Rasmussen, dog innen utløpet av den ordinære ankefrist, 20. mars, måtte ha påanket frifinnelsen av Strømøy for det tilfelle at Rasmussen anket vis å vist sentralen.
Kjæremålsutvalget finner det ikke naturlig å oppfatte ankereglene på denne måte. Så lenge dommen av Rasmussen ikke var påanket, hadde den ikke foranledning til å anke vis à vis Strømøy. Den hadde fått medhold i sitt krav overfor Rasmussen av herredsretten, og etter sentralens oppfatning skulle Strømøy da frifinnes. Først når Rasmussens anke ble den meddelt, hadde sentralen grunn til å overveie spørsmålet om den også for ankeinstansen burde trekke Strømøy inn i saken. Kjæremålsutvalget finner det derfor riktig å gi rettergangslovens §362, jfr. §370 annet ledd, om fristen for motanke analogisk anvendelse i saken mellom sentralen og Strømøy. Når dette legges til grunn, utløp ankefristen overfor Strømøy først 5. juni 1954.
Kjæremålsutvalget finner videre å måtte oppfatte sentralens anketilsvar av samme dag referert i lagmannsrettens dom som anke vis å vis Strømøy. Den var mangelfull i formen, men etter innhold og påstand burde det ikke stillet seg tvilsomt for herredsretten at den var ment som en anke overfor Strømøy. Da denne ufullstendige anke er kommet inn før tilsvarsfristen løp ut, er det ikke behov for noen oppreisning etter rettergangslovens §153 flg. De formelle mangler ved
Side:638
erklæringen er som nevnt av lagmannsretten rettet ved senere endelig ankeerklæring. Etter dette antar Kjæremålsutvalget at sentralens anke overfor Strømøy kan fremmes.»