Rt-1955-675
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1955-08-17 |
| Publisert: | Rt-1955-675 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 90 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot 1. A 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Nygaard, Hiorthøy, Schei, Rode, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §219, §52, Veiloven (1912) |
Dommer Nygaard: Steigen herredsrett avsa 2. februar 1955 dom med slik domsslutning: «A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §219 til en straff av fengsel i 120 dager. B dømmes for forbrytelse mot straffelovens §219 til en straff av fengsel i 90 dager. Begge de domfelte dømmes til in solidum å betale kr. 50 til det offentlige som erstatning for saksomkostninger.» Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann - sorenskriveren - stemte for fengselsstraffer på 6 måneder for A og 120 dager for B og for at begge fengselsstraffer skulle gjøres betinget.
Saken ble brakt inn til fornyet behandling ved Hålogaland lagmannsrett, som 24. mai 1955 avsa dom med denne domsslutning:
Side:676
«A dømmes for forbrytelse mot strl. §219 til fengsel i 120 dager. Hun frifinnes for tiltalens post b og c. B dømmes for forbrytelse mot strl. §219 til fengsel i 75 dager. Han frifinnes for tiltalens post b. A og B pålegges hver å erstatte statskassen sakens omkostninger med kr. 50.»
De domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett på grunn av straffutmålingen - de mener at fengselsstraffene iallfall burde ha vært gjort betinget.
Jeg finner at de domfeltes anke bør gis medhold slik at fengselsstraffen for begges vedkommende gjøres betinget. Riktignok er jeg enig med lagmannsretten i at de domfeltes forhold er meget graverende. De har gjennom et lengre tidsrom gjort seg skyldig i vanrøkt og alvorlig mishandling av pleiedatteren, som har små åndsevner. Jeg kan derfor ikke finne at det er grunn til å gjøre noen endring i de fengselsstraffer som lagmannsretten har idømt. Derimot mener jeg at det er særlig grunn til å anta at straffens fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde de domfelte fra nye straffbare handlinger. Jeg har lagt spesiell vekt på de domfeltes alder - A er nå over 70 år, mens B er 72 år gammel. Videre nevner jeg at det er opplyst at A er sykelig. Etter min mening er det heller ikke av hensyn til den alminnelige lovlydighet påkrevet å fullbyrde straffene. Prøvetiden kan settes til 2 år. Tilsyn ansees ikke påkrevet.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom gis dette tillegg:
Straffens fullbyrdelse utstår for begge de domfelte etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Schei, kst. dommer Rode og dommer Berger: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Trygve Leivestad, sorenskriver Erling Koppang og hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth):
Tiltalte nr. 1, A er født i Evenes 17. mai 1885 av gifte foreldre gårdbruker og handelsmann D og hustru Leonora Ovidia. Hun er nr. 7 av 9 søsken. Tiltalte har gjennomgått folkeskole og er konfirmert. Hun har videre gått på jordmorskole i Oslo, og fra 1916 til 1952 har hun vært distriktsjordmor i Evenes. Hun er nå pensjonert og oppgir sin månedsinntekt til kr 248. 14. mai 1952 ble hun ved Steigen herredsrett idømt bot kr. 20 for overtredelse av lov om veivesenet. Boten er betalt. For øvrig er hun ustraffet.
Side:677
Tiltalte nr. 2, B er født i Ballangen 29. juli 1883 av gifte foreldre fisker og småbruker E og hustru Ane Susanna. Det var 11 søsken hvorav 6 lever fremdeles. Tiltalte har gjennomgått folkeskole og er konfirmert. For øvrig har han ingen skoleutdannelse. I 1906 reiste tiltalte til Amerika og var der til 1921. Etterat han kom fra Amerika har han for det meste drevet som bygningsarbeider. Fra 1930 har han ogå hatt et lite småbruk i Evenes. Tiltalte nr. 2 giftet seg i 1924 med tiltalte nr. 1 A. Ektefellene har ikke selv hatt barn. Tiltalte B oppgir sin siste årsinntekt til ca. kr. 4-5000. Denne inntekt skyldes avvikling av gårdsbruket - som nå er bortforpaktet mot en godtgjørelse av kr. 700 pr år.
Ektefellene har felleseie og oppgir sin formue til ca. kr. 4000. - - -
Han er tidligere ustraffet. - - -
Lagretten er forelagt spørsmålet om de tiltalte har gjort seg skyldig i overtredelse av strl. §219, tiltalte nr. 1, A,
a) derved at hun i tiden 10. april 1949 til 27. oktober 1953, på ektefellenes gård i Evenes vanrøktet og mishandlet sin pleiedatter C, født xx.xx.1924, som på grunn av mangelfull forstand ikke var i stand til å ta vare på seg selv, ved å la henne gå dårlig kledd og ved å behandle henne hårdt, idet hun til stadighet brukte grove skjellsord og nedsettende økenavn, hyppig truet henne med ris og ofte lugget og slo henne?
b) derved at hun en dag like før St. Hans 1951, i kjøkkenet på gården i Evenes, med en pinnestol slo pleiedatteren C over ryggen mens hun lå og vasket kjøkkengulvet? - - -
Tiltalte nr. 2, B,
a) derved at han i tiden 10. april 1949-27. oktober 1953, på ektefellenes gård i Evenes, vanrøktet og mishandlet sin pleiedatter C, født xx.xx.1924, som på grunn av mangelfull forstand ikke var i stand til å ta vare på seg selv, ved å la henne gå dårlig kledd og ved å behandle henne hårdt, idet han til stadighet brukte grove skjellsord og nedsettende økenavn? - - -
c) derved at han den 27. oktober 1953 om kvelden, på gården i Evenes, grep pleiedatteren C i nakken og håret, bøyet henne ned, og med knyttet neve slo henne flere ganger med full styrke over ryggen?
Lagretten har for tiltalte nr. 1's vedkommende besvart a og b med ja og c og d med nei. For tiltalte nr. 2 a og c med ja og b med nei.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. - - -
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at de tiltalte tok til seg den fornærmede C da hun 1 1/2 år gammel var blitt morløs. Tanken var å ha henne som sin egen, som de selv har uttrykt det «for å få hygge og nytte av henne», idet de selv ikke hadde barn. De har aldri mottatt noe vederlag for å ha henne. De har beholdt henne til tross for at det nokså snart viste seg at hun intellektuelt var tilbakestående, og har hatt henne hos seg i 28 år.
At C hadde så små åndsevner, slik at hun ikke kunne følge ordentlig med på skolen, hun har bare så vidt lært å lese og skrive, og selv i enklere arbeid måtte passes på fordi hun manglet tiltak og
Side:678
utholdenhet, har betydd en stor skuffelse for de tiltalte. Det førte til at de oppga sine adopsjonsplaner. Det må antas at det er disse særegne vansker som har gjort at de ikke har vært i stand til å omfatte pleiedatteren med den nødvendige kjærlighet, men etter hvert vist en beklagelig grad av utålmodighet, kulde og hårdhet. At de var forholdsvis gamle da de giftet seg, og da de tok pleiedatteren til seg, har ikke gjort oppgaven lettere. Pleiedatteren har på sin side ikke kunnet beskytte seg, men vergeløst latt seg kue og mishandle.
Det er A som mest har tatt seg av pleiedatteren, men også vist de alvorligste brist. Hun har til stadighet latt sitt dårlige humør uhemmet gå ut over pleiedatteren, slik at hun stadig istedenfor pleiedatterens navn har brukt stygge skjellsord som toke, fjolle, idiot, toskhau og værre, hatt ris hengende på veggen, ofte truet med det i hånd når pleiedatteren skulle arbeide, og når hun ble sint lugget og slått med hånd, med ris og stokk.
B har for så vidt vært mer passiv, utenom den 27. oktober 1953 er det ikke bevis for at han, i ethvert fall i de senere år har slått pleiedatteren. Men han har ikke vist henne vennlighet og godhet, men brukt skjellsord, økenavn og hårdhet. Hans mishandling av pleiedatteren den 27. oktober 1953, som førte til at naboer grep inn, var meget grov og opprørende.
Når de tiltalte har latt pleiedatteren gå så dårlig kledd at hun skilte seg ut ved det, og måtte fryse, er det noe som i sterkest grad må legges fru A til last. De har hatt tilstrekkelig av varme og gode klær for henne men ikke unnet henne å bruke dem til hverdags.
De klær C hadde på da naboer tok seg av henne 27. oktober 1953 var bare filler og helt utilstrekkelige.
Ved straffutmålingen tar retten i skjerpende retning hensyn til at det er en alvorlig mishandling som har funnet sted i en årrekke.
I formildende retning tar den hensyn til at de tiltalte utenom forholdet til pleiedatteren har vært hederlige og bra mennesker som har vært respektert i bygden. Forfølgingen har vært en hård påkjenning for dem, dommen og straffen vil føles særlig tung for dem, også på grunn av deres alder. - - -