Rt-1955-907
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1955-10-01 |
| Publisert: | Rt-1955-907 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 99 B/1955 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Chr. L. Jensen). |
| Forfatter: | Helgesen, Bendiksby, Schei, Skau, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926), Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Helgesen: Ved beslutning av 2. januar 1955 satte politimesteren i Oslo A under tiltale til fellelse etter motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd for «ved fredag den 5. november 1954, kl. 20.00 i Øvre Slottsgate utenfor nr. 4 i Oslo - etter å ha trillet motorsykkel A-30 130 ut fra gårdsplassen å ha forsøkt å sette seg opp på for å kjøre hjem, til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru), idet blodprøver tatt av ham samme dag kl. 20.50 og kl. 21.50 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 3,02 og 2,72 promille alkohol».
Ved Oslo byretts dom av 3. mai 1955 ble tiltalte dømt for overtredelse av den nevnte bestemmelse i motorvognloven til fengsel i 21 dager. I saksomkostninger ble han tilpliktet å betale 50 kroner.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av saksbehandlingen og lovanvendelsen.
Anken over saksbehandlingen går ut på at det var en feil av byretten ikke å innkalle til hovedforhandlingen vitnet verksmester Åge Christoffersen, som var avhørt under etterforskningen. Domfelte hevder at hvis dette vitnet hadde vært innkalt, er det grunn til å tro at rettens flertall ikke ville ha ansett det «mest sannsynlig at han har ringt til sin kone, da han kom inn igjen etterat hans foretagende var oppgitt og hadde måttet avstå fra kjøringen».
Med hensyn til denne ankegrunn bemerker jeg at rettens flertall, når det gjelder domfellelsen for forsøk på kjøring, har bygget på at det var mest sannsynlig at tiltalte ennå ikke hadde ringt til sin kone på det foran nevnte tidspunkt. Jeg peker imidlertid på at vitnet Christoffersens politiforklaring, sammenholdt med opplysningene ellers, går sterkt imot den antagelse retten her har lagt til grunn for dommen. Jeg nevner at retten under disse omstendigheter burde ha sørget for å innkalle dette vitne, eventuelt utsatt hovedforhandlingen.
Side:908
Når det gjelder lovanvendelsen mener domfelte at det å trille en motorsykkel med avslått motor ikke er kjøring i motorlovens forstand, og videre at byretten uriktig har dømt ham for forsøk på å kjøre motorsykkel.
Som det fremgår av tiltalebeslutningen gjaldt denne utelukkende forsøk på kjøring. Ved byrettens dom ble imidlertid tiltalte dømt for å ha kjørt motorsykkel i påvirket tilstand, og mot en av domsmennenes stemme også dømt for forsøk på å kjøre. Byretten har begrunnet domfellelsen for kjøring i påvirket tilstand slik: «Det er ved tidligere dommer fastslått at allerede den ting å trille en motorvogn blir å bedømme som kjøring. Ved tiltaltes trilling av sykkelen ut porten og forsøk på å plasere sykkelen i kjørebanen, har han derfor etter rettens mening kjørt motorvogn i påvirket tilstand.» Jeg er ikke enig i den forståelse av motorvognloven som byretten her har gitt uttrykk for. Det er i dette tilfelle på det rene at motoren ikke var i gang eller forsøkt satt i gang under trillingen. Jeg kan ikke finne at trilling av en motorsykkel under disse omstendigheter kan ansees som kjøring i motorvognlovens forstand, og jeg kan ikke se at det foreligger noen rettspraksis som går imot denne lovforståelse.
Domfellelsen for å ha forsøkt å kjøre motorsykkelen har byretten begrunnet på følgende måte: «Det neste skritt i tiltaltes oppførsel var hans håndtering av sykkelen ute i gaten. Det er på det rene, at han ikke har hatt motoren i gang. Det er heller ikke bevist at han har forsøkt å sette den i gang eller forsøkt å sette seg på sykkelen, idet denne veltet uten at han kom så langt. Rettens majoritet, administrator og domsmann Bisgård, mener at hans handlemåte må betraktes som forsøk på å kjøre. Det var en handling hvorved man må betrakte utførelsen som tilsiktet. De to dommere anser det sannsynlig at tiltalte på dette tidspunkt ennå ikke hadde ringt til sin kone, men hadde tenkt å kjøre hjem selv. De anser det mest sannsynlig at han har ringt til sin kone da han kom inn igjen etterat hans foretagende var oppgitt og hadde måttet avstå fra kjøringen.»
Jeg kan ikke finne at denne begrunnelse er tilstrekkelig til å konstatere at det her foreligger forsøk på kjøring av motorykkelen. Jeg savner i dommen opplysninger om og en nærmere påvisning av hvilke omstendigheter som i dette tilfelle skulle gjøre det berettiget å anse tiltaltes handlemåte som forsøk på å kjøre, til tross for at retten har fastslått at tiltalte ikke hadde motoren i gang, og skjønt retten heller ikke har funnet bevist at han forsøkte å sette den i gang eller forsøkte å sette seg på sykkelen. At retten har funnet det sannsynlig at tiltalte hadde tenkt å kjøre hjem selv, er under de omstendigheter som retten har fastslått, ikke tilstrekkelig til å konstatere at det i dette tilfelle i lovens forstand foreligger straffbart forsøk.
Side:909
Jeg finner etter dette at byrettens dom med hovedforhandling må oppheves og stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Skau og Holmboe: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Bjarne Didriksen med domsmenn Hallvard Bisgård og Per Thorp):
- - -
Tiltalte har selv opplyst at han daglig pleiet å kjøre på sin sykkel frem og tilbake mellom sin bopel i Baglerfaret 7, og sitt arbeidssted i Øvre Slottsgate 4. Tiltalte sier at han utover ettermiddagen fredag 5. november 1954 satt og drakk i sitt forretningslokale sammen med en venn som på den måte skulle gjøre opp for en forretning. Han sier at han herunder drakk atskillige pjoltre. Dette kan stemme med den store alkoholgehalt som ble påvist gjennom blodprøvene og likeledes med flere vitneprov om at han var åpenbart beruset ved anledningen.
Tiltalte sier at han selv var på det rene med sin tilstand og derfor ringte hjem til sin kone om å få en venn av ham til å hente motorsykkelen. Denne person, Aage Kristoffersen, skal også ha begitt seg ned til Øvre Slottsgate 4, men da han kom dit var det hele over.
Tiltalte har forklart at han selv trillet motorsykkelen ut av porten i Øvre Slottsgate 4 ut i kjørebanen for å stille den ved fortaukanten i påvente av at den skulle bli hentet. Han innrømmer at han herunder falt sammen med sykkelen i gaten 2-3 ganger, inntil noen forbipasserende ba ham gi opp forsøket på å kjøre, og hjalp ham med å trille motorsykkelen inn igjen i porten. Han handlet fullt forsettlig. - - -
Side:910