Rt-1956-1217
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-11-29 |
| Publisert: | Rt-1956-1217 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 132/1956 |
| Parter: | Katrine Andersson mot Karl Kløvfjeld (høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Schei, Thrap, Gaarder, Eckhoff, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §11, §12 |
Dommer Schei: På skifte etter avdøde gårdbruker Eivind T. Kløvfjeld oppsto det tvist mellom sønnen Karl Kløvfjeld og datteren Katrine Andersson om hvem av dem som har best odels- og åsetesrett til boets eiendom Tverstøl, g.nr. 63, b.nr. 1 i Åmli. Karl er eldst av de to, men Katrine hevdet at han ved et foreløpig skifte som faren foretok i 1923, fikk seg overdratt eiendommen Kløvfjeld som åsete for seg og sin linje og derfor ikke kunne gjøre krav også på Tverstøl. Nedenes skifterett avsa den 9. oktober 1946 kjennelse i tvisten, med denne slutning:
«Karl Kløvfjeld kjennes bedre åsetesberettiget enn Katrine Andersson til g.nr. 63, b.nr. 1, Tverstøl i Åmli.»
Katrine Andersson påanket kjennelsen til Agder lagmannsrett, som stadfestet den ved dom av 10. september 1949.
Lagmannsrettens dom er av Katrine Andersson påanket til Høyesterett. Ved den første ankeforhandling uteble begge parter, og saken ble stanset. Den er deretter satt i gang igjen etter begjæring av Katrine Andersson. Til bruk ved sakens behandling for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Nedenes herredsrett den 25. august 1950, med avhør av parter og vitner. Det er dessuten fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner det nødvendig å gå nærmere inn på.
Etterat saken var innbrakt for Høyesterett, gjorde også en eldre bror av partene, Olav, krav på å få seg utlagt eiendommen Tverstøl. Olav er umyndiggjort, og kravet ble overfor dødsboet fremsatt av hans verge med overformynderiets samtykke. Skifteretten tok kravet til følge, og eiendommen ble overdratt til Olav ved skifteskjøte, dagbokført 14. mai 1952. Boet ble deretter sluttet den 1. juni samme år.
Den ankende part har for Høyesterett gjort gjeldende de samme anførsler som for de tidligere retter. Overdragelsen av eiendommen til Olav kan etter hennes mening ikke innvirke på avgjørelsen av denne sak. Hun hevder at Karl etter odelslovens §12, jfr. §11, har dårligere åsetesrett enn henne til Tverstøl, og har nedlagt påstand overensstemmende hermed.
Ankemotparten har prinsipalt påstått at saken avvises, subsidiært at lagmannsrettens dom stadfestes, og i begge tilfelle at han tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.
Side:1218
Jeg finner at saken ikke kan avvises. Da tvisten ble reist, og likeledes da skifterettens kjennelse og lagmannsrettens dom ble avsagt, hadde den ankende part en klar rettslig interesse av å få avgjort hvem av partene som hadde best åsetesrett til eiendommen etter odelslovens §11, jfr. §12. Når dette spørsmål er avgjort av de tidligere retter og gjennom anken lovlig er innbrakt for Høyesterett, antar jeg at også Høyesterett må ta standpunkt til det, selv om det måtte være så at spørsmålet nå ikke har aktuell betydning.
For så vidt realiteten angår, er jeg kommet til samme resultat som skifteretten og lagmannsretten, og tiltrer i alt vesentlig deres begrunnelse. Det foreligger i saken ikke noe som gir grunnlag for å fravike de tidligere retters bevisbedømmelse når de er kommet til at det ikke var som ledd i et skifteoppgjør eller en skiftelignende ordning at Karl i 1923 fikk seg overdratt eiendommen Kløvfjeld. Etter odelslovens §11 har Karl da bedre prioritet enn Katrine.
Etter resultatet må Katrine Andersson betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Katrine Andersson til Karl Kløvfjeld 200 - to hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Thrap: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Eckhoff og justitiarius Grette: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer O. Augdahl, sorenskriver G. J. Løvland og byskriver T. Hansteen):
- - -
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten og tiltrer også skifterettskjennelsens grunner, idet tilføyes:
Det er ikke bevist at overdragelsen i 1923 av Kløvfjeld g.nr. 43, b.nr. 27 til Karl Kløvfjeld er ledd i skiftelignende transaksjoner. Det finnes tvert imot sannsynliggjort at så ikke er tilfelle, men at overdragelsen var et ordinært frivillig salg. Blant annet ved vitneprovet fra Kristen Gjøvland, som var en av takstmennene ved den i 1923 avholdte private verditakst over eiendommen, finnes det sannsynliggjort at de kr. 12 000 var full takst for eiendommen, og man finner det på grunnlag av alt det under ankeforhandlingen fremkomne også sannsynliggjort at de kr. 12 000 er betalt av Karl Kløvfjeld, dels ved kontantbetalinger, dels ved overdragelse til faren av tilgodehavender hos andre for av Karl Kløvfjeld levert tømmer, dels ved at faren fikk eiendommen Sem g.nr. 39, b.nr. 34 med påstående hus og uthus i makeskifte av Karl Kløvfjeld og dels ved at Karl Kløvfjeld har arbeidet for faren på dennes gård.
Side:1219
Intet av kjøpesummen ble utdelt til de øvrige barn. Heller ikke noen andre midler ble utdelt til dem. Barna ble alltid holdt i hel uvitenhet om farens disposisjoner.
Det finnes ikke å ha vært noen sammenheng mellom de forskjellige eiendomssalg til barn som faren har foretatt. Først 6 år etter salget av Kløvfjeld foregikk det første av de andre eiendomssalg til barn. Hvert salg har hatt sine egne grunner. Da faren solgte Kløvfjeld, var han ingen gammel mann. Han drev den gang hotell. Det var nedgangstider og han hadde først budt gården frem til en utenforstående kjøper. Da han solgte Sem g.nr. 39, b.nr. 34 til Olav E. Kløvfjeld, var grunnen etter hva den ankende part selv har opplyst den at han (faren) ville ha Olav vekk fra sitt hus, idet Olav hadde hatt en jente boende hos seg der hele vinteren, hvilket faren misbilliget. Den eiendom, Blødekjær, som faren overdro til 3 av sine døtre, tok han siden tilbake fra dem.
Eivind T. Kløvfjeld var en mann som hadde mange jern i ilden. Han kjøpte og solgte atskillige gårder. Det var ikke bare til sine barn, men like fullt til fremmede at han solgte gårder.- - -