Hopp til innhold

Rt-1956-1227

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1956-11-29
Publisert: Rt-1956-1227
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 134/1956
Parter: Hermod Jønholdt (høyesterettsadvokat Magne Schjødt) mot A/S Rjukanfos (høyesterettsadvokat Georg Lous).
Forfatter: Gaarder, Nygaard, Eckhoff, Thrap, justitiarius Grette
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §384, Skjønnsprosessloven (1917) §28, §2, LOV-1917-06-22-3


Dommer Gaarder: A/S Rjukanfos fikk ved kongelig resolusjon av 24. september 1949 tillatelse etter lov nr. 3 av 22. juni 1917 til å anlegge og drive en bruksbane fra Porsgrunn jernbanestasjon til Herøya. På grunn av en tunnel på denne banen ble en dam og en olle på eiendommen Grønliveien 10, Porsgrunn, takstnr. 29, tørret ut. Denne eiendom var et gårdsbruk på ca. 40 mål innmark med tilhørende hus i utkanten av Porsgrunns byområde. Dammen var tidligere brukt til produksjon av is for salg, men det var ikke foregått noen drift etter krigen. Av jorden var en del bortleiet til gartneri, men for øvrig ble den ikke drevet. Under overskjønnsforretning vedrørende dette og en rekke andre takstnummer i juni 1953 la overrettssakfører Bjarne Nærum som prosessfullmektig for Hermod Jønholdt, eieren av takstnr. 29, frem et påstandsskrift med beregning over det tap Jønholdt mente å ha lidt på grunn av skaden på dammen og ollen. Tapsberegningen lyder slik:

«A. Tap av gårds- og husholdningsvann:

1. Utlegg til grøft og ledning for ny permanent tilknytning til Porsgrunn kommunale vannverk og omlegging av ledningene i husene, av fagmann beregnet til kr. 9000.

2. Utlegg til vannavgift kr. 159 pr. år, 159 X 33 = 5247.

3. Kjøring av vann 1 mnd. våren 1952, 4 mndr. vinteren 1952/53, medgått tid ca. 4-5 timer hver uke.

4. Utlegg til midlertidig tilknytning til Porsgrunn kommunale vannverk, se bilag .... kr. 528,10.

B. Tap av isdam:

1. Ødelagt isforretning.

Kapasitet 3000 blokker, salgspris før krigen kr. 5 pr. blokk, kr. 3 pr. halvblokk.

2. Tap av adgangen til kunstig vanning av ca. 40 mål innmark. Tap ca. kr. 4000 pr. år.

C. Utgifter til juridisk og teknisk bistand.»

Angående erstatningen til Hermod Jønholdt inneholder overskjønnet, som ble avsagt ved Gjerpen herredsrett den 22. juni 1953, følgende:

«Takst nr. 29, Grønlivegen 10, Porsgrunn. Eier Hermod Jønholdt. Prosessfullmektig: overrettssakfører Nærum. Erstatning for skade på olle og isdam kr. 1800.»

Hermod Jønholdt har påanket skjønnet til opphevelse på grunn av mangelfulle skjønnsgrunner, subsidiært på grunn av vilkårlig skjønn. Han har nedlagt denne påstand:

Side:1228


«1. Det påankede overskjønn oppheves og saka hjemvises til ny behandling ved herredsretten.

2. A/S Rjukanfos ilegges sakskostnader.»

A/S Rjukanfos har påstått skjønnet stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger.

Jeg er kommet til at anken bør tas til følge. Det er etter min mening en feil at skjønnsgrunnene ikke redegjør for «den måte hvorpå skjønnsresultatet skal vinnes», jfr. skjønnsprosesslovens §28, idet det kunne være tvil herom. Jeg henviser i så måte til den tapsberegning som ble fremlagt av den ankende part, og som åpenbart ikke er lagt til grunn for taksten, uten at man vet bl.a. hvilke av disse poster skjønnet har sett bort fra. Det ligger riktignok nær å anta at overskjønnet har tenkt seg at det bare var et spørsmål om kort tid når eiendommen - med eller uten den aktuelle eiers vilje - ville gå over til byggeareal, og at ekspropriatens tapsberegning er bygget på en motsatt forutsetning, nemlig at eiendommen skulle benyttes til jordbruk eller gartneri og til isproduksjon. Det er da også opplyst at jordveien senere faktisk er solgt til Porsgrunn kommune etterat kommunen hadde tatt skritt til å ekspropriere den til tomter og til kirkegård. Det er således atskillig som taler for at den feil sona jeg finner overskjønnsretten har gjort, ikke har hatt noen praktisk betydning for resultatet, iallfall når det gjelder enkelte av de poster som er oppført i tapsberegningen, men jeg finner dog at Høyesterett ikke har materiale til å kunne sette feilen ut av betraktning etter tvistemålslovens §384 første ledd, jfr. skjønnsprosesslovens §2. Særlig når det gjelder erstatning for de positive utlegg som ekspropriaten hevder at uttørringen av dammen og ollen koster ham, kan det etter min mening med grunn hevdes at det er sannsynlig at feilen «kan ha» virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Det er også grunn til å anvende tvistemålslovens §384 første ledd med forsiktighet i et tilfelle som det foreliggende, hvor det gjelder en ekspropriats interesser.

Den ankende part blir å tilkjenne saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Det påankede skjønn oppheves for så vidt angår takstnr. 29, og hjemvises til ny behandling ved herredsretten.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler A/S Rjukanfos til Hermod Jønholdt 800 - åtte hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Eckhoff, Thrap og justitiarius Grette: Likeså.

Side:1229