Rt-1956-1329
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-12-20 |
| Publisert: | Rt-1956-1329 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 147/1956 |
| Parter: | O. Theodorsen (høyesterettsadvokat Bernhard Caspari) mot Staten ved Samferdselsdepartementet (overrettssakfører Dagfinn Steen - til prøve). |
| Forfatter: | Schei, Rode, Heiberg, Gaarder, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Luftfartsloven (1923) §51 |
Dommer Schei: Under krigen bygget tyskerne på Fornebu flyplass en hangarbygning, som for en mindre del - ca. 200 m2 - kom inn på ingeniør O. Theodorsens eiendom, g.nr. 41, b.nr. 138 i Bærum. Disse ca. 200 m2 begjærte Staten ved Samferdselsdepartementet ekspropriert i 1950, - sammen med en del arealer som tilhørte andre eiere. Ekspropriasjonshjemmelen var lov om luftfart av 7. desember 1923 §51, jfr. kongelig resolusjon av 2. desember 1949. Ekspropriasjonsskjønn ble holdt ved Asker og Bærum herredsrett den 10. juni 1951, og erstatningen ble for ingeniør Theodorsen fastsatt således:
«A. For ca. 200 m2 grunn kr. 7 pr. m2.
B. Ulempeerstatning kr. 15 000.
Av begge beløp svares 4 pst. renter fra 8. mai 1945.»
Både staten og ingeniør Theodorsen begjærte overskjønn, som ble avsluttet den 13. desember 1951. Slutningen lyder slik:
«Staten v/Samferdselsdepartementet betaler følgende saksøkte ekspropriasjonserstatninger: - - -
Saksøkte nr. 3, ing. O. Theodorsen:
A. For ca. 200 m2 grunn 7 kroner pr. m2.
B. Ulempeerstatning 15 000 kroner. - - -
Av samtlige foran nevnte erstatningsbeløp svares 4 prosent årlig rente fra 8. mai 1945 til betaling skjer.
I saksomkostninger til de saksøkte betaler Staten ved Samferdselsdepartementet de foran spesifiserte salær til samlet beløp 2050 kroner.»
Med hensyn til saksforholdet viser jeg til de to retters skjønnsgrunner.
Ingeniør Theodorsen har påanket overskjønnet til Høyesterett, idet han gjør gjeldende at det foreligger feil i rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Under ankeforhandlingen for Høyesterett har han frafalt to av de opprinnelige ankepunkter, nemlig ankeerklæringens post 1 om at han har krav på erstatning for ulemper og skade som ble påført ham i tiden før 9. april 1940, og post 2 for så vidt angår kravet om erstatning for tap under okkupasjonen. Ellers gjør han i det vesentlige gjeldende de samme anførsler som for skjønnsrettene. Hans innvendinger mot overskjønnet er stort sett følgende:
1. Det er en feil at det ikke er gitt erstatning for ulemper som skyldes at Fornebu i det hele tatt brukes som flyplass. Denne
Side:1330
bruk er etter hans mening bl.a. i strid med den servitutt som hviler på eiendommene på Fornebu. I denne forbindelse er det også gjort gjeldende at den ankende part må fravike eiendommen på grunn av sjenerende larm fra flytrafikken, og at han bl.a. må ha krav på erstatning for utgiftene til nytt hus.
2. Det hevdes at det er en feil at det ikke er gitt erstatning for 35 trær som tyskerne hugget på eiendommen. Hadde ikke tyskerne foretatt hugsten, måtte staten ha gjort det etter krigen av hensyn til flysikkerheten, og da må staten etter hans mening erstatte tapet.
3. Det ansees også som en feil at det ikke er tilkjent erstatning for at den ankende part på grunn av flyplassen ikke lenger har direkte veiforbindelse til Holtekilen, hvor han har strandrett.
4. Det hevdes videre at det skulle ha vært gitt erstatning for leietap m.v. etter 8. mai 1945, da eiendommen var beslaglagt av luftforsvaret. For 5 måneder av beslagstiden er leie overhodet ikke betalt, og for øvrig er det i leieoppgjøret uriktig trukket fra betydelige beløp for reparasjoner.
5. Endelig anføres det som en feil ved overskjønnet at det ikke er gitt erstatning for verdiforringelse på en annen eiendom som ingeniør Theodorsen har ved Fornebu, Lilleøyveien 3. Eiendommen sjeneres sterkt av larm og støy fra flytrafikken, og utvidelsen av flyplassen volder også ulemper ellers.
Ingeniør O. Theodorsen har nedlagt denne påstand:
«Expropriasjonsoverskjønn avholdt 7. desember, avhjemlet 13. desember 1951 i sak: Staten ved Samferdselsdepartementet mot ingeniør O. Theodorsen oppheves og hjemvises til ny behandling ved overskjønnsrett med ny dommer og nye skjønnsmenn.
Som rettslige forutsetninger for det nye overskjønn legges til grunn:
1. Det tilkjennes ankende part erstatning for verdimink på Kileveien 17 med 4 pst. renter herav fra 8. mai 1945.
Ved fastsettelsen av verdimink blir å ta hensyn til:
a) Al ulempe ved at Fornebo brukes til flyplass i strid med servitutt, herunder ulempene ved overflyving, rusing av motorer, skjæmmende bygninger, fare for nedstyrtning m. m.
b) Den på eiendommen foretatte hugst av 35 store trær.
c) Avbrudd av eiendommens veiforbindelse med strandretten i Holtekilen.
d) Ulemper ved utviding av flyplassen ved expropriasjon for hangar og dennes bruk til fabrikk og mekanisk verksted samt støy fra prøvemotorstanden fra overskjønnet til 1. januar 1953.
e) Nedgraving av 2 elektriske kabler på eiendommen.
2. Det tilkjennes ankende part erstatning for tap ved at
Side:1331
eiendommen ble beslaglagt i tiden 8. mai 1945 til 1. oktober 1950. Herunder blir bl.a. å ta i betragtning at eieren ikke har fått husleie for tiden 8. mai 1945 til 1. september 1945 og for tiden 1. september 1950 til 1. oktober 1950, og til mulig økede leveomkostninger. Videre taes i betragtning at Staten for ankende parts regning foretok reparasjoner på eiendommen for kr. 3718,35. I den utstrekning disse ikke er kommet ankende part tilgode, blir erstatning å yde.
3. Det tilkjennes ankende part erstatning for verdimink på Lilløyveien 3, g.nr. 41, b.nr. 69, ved at plassen brukes som flyplass i strid med servitutt.
4. Ankende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Staten ved Samferdselsdepartementet erklærte opprinnelig motanke, for så vidt avgjørelsen av rentespørsmålet angår, men motanken er frafalt under ankeforhandlingen. Staten har påstått overskjønnet stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg er enig med overskjønnsretten og tiltrer i alt vesentlig dens begrunnelse. På samme måten som overskjønnsretten finner jeg at det som skulle erstattes ved ekspropriasjonsskjønnet, var det tap og de ulemper som ekspropriasjonen førte med seg, og at det ikke er adgang til i denne sak å ta med tap og ulemper som var oppstått før ekspropriasjonen og uavhengig av denne.
Overskjønnsretten har slått fast at ulempene for Theodorsen ved at Fornebu i det hele tatt brukes som flyplass ikke står i adekvat årsakssammenheng med den ekspropriasjon det her gjelder, og at dette heller ikke er tilfelle med sperringen av den direkte veiforbindelse mellom hans eiendom og Holtekilen, tapet ved kjøp av annet hus og verdiforringelsen på den annen eiendom som han har ved Fornebu. Det er ikke noe grunnlag for å anta at overskjønnsrettens lovanvendelse her er feilaktig eller at det foreligger feil ved saksbehandlingen. Når det gjelder kravet om erstatning for trær som tyskerne har hugget og tap ved utilstrekkelig leiebetaling for den tid eiendommen var beslaglagt av luftforsvaret, er det uten videre klart at den nødvendige årsakssammenheng med ekspropriasjonen av disse 200 m2 mangler.
Heller ikke når det gjelder erstatningsfastsettelsen ellers kan jeg finne at det er begått noen feil fra overskjønnsrettens side.
At driften av en stor flyplass som Fornebu må føre med seg plager og ulemper for nabolaget, vil det vel neppe være meningsforskjell om. Men når ulempene er av den art at de rammer de omkringliggende eiendommer uten hensyn til om det eksproprieres fra dem eller ikke, og ikke har sammenheng med den foreliggende ekspropriasjon, hører spørsmålet om erstatning på dette grunnlag som nevnt ikke under ekspropriasjonsskjønnet, men må i tilfelle tas opp i vanlig erstatningssak.
Side:1332
Hensett bl.a. til at staten hadde motanket og først trakk anken tilbake under ankeforhandlingen, er jeg blitt stående ved at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Jeg stemmer for denne
dom:
Overskjønnet stadfestes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Gaarder og Thrap: Likeså.
Av overskjønnet (sorenskriver Ivan Løvdal med skjønnsmenn Andreas Næss, Per Fossum, Jacob Berger, Harald Dahl, Victor Schaulund og Harald S. Hansen):
- - -
Retten skal så gå over til å behandle og avgjøre de enkelte takstnumre: - - -
- - -
Saksøkte nr. 3, ingeniør O. Theodorsen, eier av g.nr. 41, br.nr. 138.
Theodorsen kjøpte denne eiendom i 1935. Tyskerne oppførte en svær hangarbygning som delvis går inn på denne og på saksøkte fru Kleinmanns eiendom. Hangaren brukes av saksøkeren og skjemmer utsikten fra eiendommene.
Det som eksproprieres er 200 m2 grunn til nevnte hangar. Foruten erstatning for nevnte areal har Theodorsen krav på ulempeerstatning for den verdiforringelse nevnte av staten brukte hangar betyr for eiendommen. Videre betyr støyen fra motorprøvestanden nå en kjøpelyte for eiendommen og denne skadevirkning inntil 1. januar 1953 blir som før anført å ta hensyn til. Det er også ekspropriert rett for staten til å ha 2 elektriske ledninger nedgravet over eiendommen med rett til ettersyn og reparasjon av disse. Partene er enige om at erstatning tilkjennes nå for retten til å ha disse ledninger på eiendommen, mens erstatning for skade ved reparasjons- og ettersynsarbeid holdes utenfor dette skjønn.
Retten finner at Theodorsen ikke kan tilståes ulempeerstatning for at Fornebu brukes til flyplass i det hele tatt, for avbrutt veiforbindelse med Holtekilen, tap ved kjøp og salg av annet hus under krigen, eller for verdmink på saksøktes annen eiendom i nærheten av flyplassen. Retten finner med underskjønnet at disse påberopte ulemper ikke har adekvat årsaksforbindelse med den ekspropriasjon som nå foreligger.
Skjønnsrettens kompetanse fremgår av den foran gjengitte kgl. res. av 2. desember 1949 og det blir gitt saksøkte Theodorsen full erstatning for de rettigheter han nå må avstå og for de skader og ulemper han må finne seg i. Theodorsen har fått leie for den tid han ikke disponerte sin eiendom. - - -
Side:1333