Rt-1956-380
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1956-01-28 |
| Publisert: | Rt-1956-380 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 14 B/1956 |
| Parter: | Kr. Klinkenberg (overrettssakfører A. Aschim) mot Halvdan Bergli (overrettssakfører Ingolf Drøvdal). |
| Forfatter: | Soelseth, Eckhoff, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §166, §412, §413, Straffeprosessloven (1887) §170, §416, §417, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Soelseth, Eckhoff og Heiberg.
Halvdan Bergli ble ved Hadeland og Land herredsretts dom av 5. april 1955 dømt til å betale Kristian Klinkenberg erstatning med kr. 565 og saksomkostninger. Herredsretten var satt med domsmenn, og dommen var enstemmig. Da Bergli ikke fikk dispensasjon fra reglene om ankesum, begjærte han gjenopptagelse. Begjæringen ble forkastet av sorenskriveren som avsa kjennelsen som enedommer. Bergli påkjærte avgjørelsen og gjorde blant annet gjeldende at også domsmennene skulle ha deltatt i avgjørelsen. Lagmannsretten uttalte blant annet:
«Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å ta til følge.
Etter uttrykkelig bestemmelse i tvistemålslovens §413, 3. ledd, kommer reglene i samme lovs §166 om rettsformannens adgang til å treffe avgjørelser alene, ikke til anvendelse ved gjenoptagelsesbegjæringer, unntagen når det gjelder foreløpige
Side:381
beslutninger om bevisopptak. Da retten i det foreliggende tilfelle var satt med domsmenn under hovedforhandlingen og domsavsigelsen, må disse derfor tilkalles også ved avgjørelsen av gjenopptagelsesbegjæringen. Herredsrettens standpunkt kan være støttet til en uttalelse av Alten: Tvistemålsloven med kommentar (3. utg. 1954) side 403 anm. 1 til §413, men denne uttalelse finnes ikke å kunne tillegges noen vekt overfor lovens klare ordlyd. Det bemerkes for øvrig at Skeie: Den norske Civilprosess I (2. utg. 1939) side 511-512 forutsetter at den foreliggende avgjørelse ikke kan treffes av herredsrettsformannen alene. Lagmannsretten er oppmerksom på at ordningen i straffeprosessen på dette punkt er annerledes, jfr. straffeprosesslovens §416 annet ledd sammenholdt med §417 annet ledd og §170, men heller ikke dette forhold kan få betydning ved fortolkningen av tvistemålsloven.
Kjennelsen vil i henhold til det anførte bli å oppheve, og gjenopptagelsesbegjæringen hjemvises til ny behandling ved herredsretten.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg var enig i lagmannsrettens tolkning av tvistemålslovens §413 annet ledd, jfr. §166 og §412 og tiltrådte i det vesentlige den begrunnelse lagmannsretten hadde gitt. Kjæremålet ble derfor forkastet.