Rt-1956-467
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-05-05 |
| Publisert: | Rt-1956-467 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 65/1956 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Folelstad, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Nygaard, Berger, Eckhoff, Heiberg, Wold |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34 |
Dommer Nygaard: Krigsretten for Østlandet avsa 17. desember 1955 dom med slik domsslutning: «HV-fenrik A og HV-soldat B dømmes for overtredelser av mil. strl. §34, første og annet ledd, hver til fengsel i 24 dager. I erstatning til statskassen for saksomkostninger dømmes HV-soldat B til å betale 150 kroner.»
Begge de domfelte har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen.
Jeg er enig med krigsretten i at de almenpreventive hensyn må tillegges stor vekt også når det gjelder ulovlig uteblivelse fra tjeneste i Heimevernet, men jeg finner at en ubetinget fengselsstraff på 24 dager er for streng reaksjon i dette tilfelle. Jeg tar da i betraktning at begge de domfelte har tjenstgjort i Heimevernet i en årrekke uten at det for øvrig har vært noe å utsette på deres militære forhold. Jeg nevner også at det av generaladvokaten er opplyst at det sjelden blir reagert med fengselsstraff for fravær under 7 dager når det dreier seg om mannskaper som fra før av har rent rulleblad.
Side:468
Etter dette mener jeg at straffen for hver av de domfelte bør settes til vaktarrest i 24 dager. Jeg finner ikke grunn til å gjøre straffen betinget.
Jeg stemmer for denne
dom:
I krigsrettens dom gjøres den endring at straffen for hver av de domfelte settes til vaktarrest i 24 - tjuefire - dager.
Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Eckhoff, Heiberg og Wold: Likeså.
Av krigsrettens dom (krigsdommer C. J. Fleischer med domsmenn kaptein Arne Widerø og løytnant Edgar Darring):
A er født xx.xx.1920 i Heddal, bor Vestsia i Notodden.
Tiltalte er oppsynsmann og tjener ca. kr. 8500, har ingen formue. Han er gift, forsørger hustruen. Han er ustraffet i det sivile liv og har ingen refselser i det militære. - - -
B er født xx.xx.1921 i Heddal, bor Rygi i Heddal.
Tiltalte er gårdbruker, har en formue på ca. kr. 70 000, tjener ca. kr. 12 000. Han er ugift, har ingen å forsørge, men svarer føderåd til sin mor. Han er ustraffet i det sivile liv og har ingen refselser i det militære. - - -
Retten finner det bevist at begge de tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. De tiltalte er begge tjenestepliktige i Heimevernet, tilhører HV-område 03307 og var i god tid innkalt til den sammenhengende øvelse som tiltalebeslutningen omhandler. De uteble begge fra øvelsen.
Tiltalte nr. 1, fenrik A, søkte pr. telefon områdesjefen om permisjon, slik at han ble fritatt for å delta i øvelsen. Tiltalte nr. 1 fikk avslag. Selv mente han at det av hensyn til hans sivile arbeid som «talmann», dvs. arbeidsleder eller oppsynsmann ved fløtning, var meget om å gjøre at han ble fritatt, og han henvendte seg til fløtningsdirektør Otto Bødtker for å samrå seg med ham. Direktør Bødtker ringte til distriktssjefen i Heimevernet. Denne ga uttrykk for at han ikke direkte hadde noe med saken å gjøre, og at tiltalte nr. 1 i tilfelle måtte søke permisjon på vanlig måte. Direktør Bødtker fikk imidlertid inntrykk av at det skulle være muligheter for å oppnå permisjon for tiltalte nr. 1, og resultatet ble at tiltalte nr. 1 sendte inn en skriftlig søknad til områdesjefen. Søknaden ble sendt så sent at den ikke nådde frem til områdesjefen før dagen før øvelsen skulle begynne. Områdesjefen fastholdt sitt tidligere standpunkt for så vidt som han sendte søknaden videre med meddelelse om at han ikke kunne anbefale den innvilget.
Også tiltalte nr. 2 søkte pr. telefon områdesjefen om permisjon og også han fikk uttrykkelig avslag. Det gjelder for tiltalte nr. 2 som for tiltalte nr. 1 at det var sivilt arbeid som ble påberopt som grunn for søknaden. Tiltalte nr. 2 er gårdbruker. Han hadde rekvirert måling av
Side:469
en del tømmer, og tømmermåleren fastsatte tiden for målingen slik at arbeidet ikke for tiltalte nr 2's vedkommende kunne forenes med plikten til å møte etter innkallingen fra Heimevernet. Tiltalte nr. 2 regnet med at det ville være meget vanskelig å få tømmermålingen foretatt til en annen tid, og han bestemte seg for å utebli tross avslaget på søknaden om permisjon. - - -
Det som er nevnt vil være tilstrekkelig til å vise at de tiltalte har gjort seg skyldig i et rettsstridig fravær som rammes av mil. strl. §34. Som krigsmenn kommer de tiltalte også inn under den strengere bestemmelse i §34 annet ledd. Fraværet varte dog ikke mer enn 7 dager. Øvelsen varte bare i 4 dager.
Ved straffutmålingen må de generalpreventive hensyn tillegges sterk vekt. Det gjelder begge de tiltalte at de uteble tross uttrykkelig avslag på søknaden om permisjon, og retten ser dette moment som sterkt skjerpende. For tiltalte nr. 1, fenrik A, kan det med en viss rett anføres at han gjorde seg håp om å få innvilget den fornyede søknad. Det må på den annen side nettopp for denne tiltalte erindres at han var befalingsmann og hadde særlig gode forutsetninger for å forstå at søknaden i seg selv ikke kunne frita ham for plikten til å møte. I formildende retning legger retten vekt på for begge de tiltalte at de har hatt et helt rent rulleblad. De har heller ikke vært straffet eller bøtelagt i det sivile liv. - - -