Rt-1956-772
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-06-27 |
| Publisert: | Rt-1956-772 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 87 B/1956 |
| Parter: | Staten v/Finansdepartementet (regjeringsadvokat Hennig Bødtker) mot Knut Bakke. |
| Forfatter: | Bahr, Hiorthøy, Nygaard, Thrap, Soelseth |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §3, Tvistemålsloven (1915) §340, §381 |
Dommer Bahr: I henhold til bestemmelser om beregning og oppkrevning av omsetningsavgift - gitt ved kgl. resolusjon av 21. desember 1945 - §11 flg. foretok skatteinspektøren i Hordaland den 3. februar 1955 skjønnsmessig fastsettelse av omsetningsavgift for landhandler Knut Bakke, Strandebarm, som tillegg til tidligere betalt avgift for terminene 1945-46 til og med 1951-52. Tilleggsavgiften ble fastsatt til kr. 3477, inklusive et straffetillegg på 25 pst. Beløpet forfalt til betaling 15. februar 1955. Da Bakke tross påkrav ikke betalte avgiften, holdt lensmannen i Strandebarm den 28. februar 1955 i
Side:773
henhold til begjæring fra skattefogden i Hordaland utpantningsforretning hos Bakke for avgiftskravet, og det ble gitt utlegg i fast eiendom. Bakke protesterte mot forretningen og opplyste at de utlagte eiendommer var solgt til hans svigerdatter Eldbjørg Håland.
Den 16. mai 1955 fremsatte skattefogden overfor Hardanger skifterett på grunnlag av det samme avgiftskrav begjæring om at Knut Bakkes bo skulle tas under behandling som konkursbo. I rettsmøte ved skifteretten den 23. s. m. bestred Bakke kravet på omsetningsavgift og hevdet videre at utpantningsforretningen av 28. februar 1955 ikke var lovlig fremmet. Han bebudet at han av nevnte grunner ville påklage forretningen. Skattefogden ble pr. telefon foreholdt skyldnerens anførsler og erklærte seg enig i at konkurs ikke ble fremmet før klagen var avgjort av retten. Skifteretten avsa deretter kjennelse om at Bakkes bo ikke ble å overta av skifteretten som konkursbo.
Den 26. mai 1955 innga Bakke klage over utpantningsforretningen til Hardanger namsrett, idet han hevdet at forretningen var ugyldig så vel av formelle som relle grunner. I reell henseende anførte Bakke at han ikke skyldte noe omsetningsavgift.
Finansdepartementet kom til det resultat at det ikke var hensiktsmessig å imøtegå klagen, og ba i brev av 12. juli 1955 skattefogden om at utpantningsforretningen skulle bli trukket tilbake og foranlediget avlyst. I prosesskrift av s.d. underrettet departementet namsretten om dette og foreslo saken hevet som forlikt mot at hver av partene bar sine omkostninger.
Bakke uttalte i prosesskrift av 19. juli 1955 til namsretten at da staten i prosesskrift av 12. juli hadde «frafalt kravet etter utpantningsforretning avholdt hos klageren den 28. februar 1955 og har bundet seg til å besørge utpantningsforretningen avlyst er klageren enig i at saken kan heves på det vilkår at hver av partene bærer sine saksomkostninger. Saken bes hevet som forlikt».
I henhold til de nevnte prosesskrifter av 12. og 19. juli 1955 avsa namsretten den 26. s. m. kjennelse med slik slutning: «Saken heves. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.»
Den 11. august 1955 fremsatte skattefogden i Hordaland overfor Hardanger skifterett ny konkursbegjæring mot Bakke. Grunnlaget var også denne gang det omtalte krav på omsetningsavgift, med renter og omkostninger. Begjæringen støttes til konkurslovens §3, og det anføres blant annet at Bakke ikke har «foretatt seg noe med hensyn til avgiften. Han har således ikke gått til rettssak. Da det for tiden ikke antas å være noe å ta utlegg i kan utpantning for avgiften heller ikke holdes. Det vil imidlertid bli tatt opp spørsmålet om å få omstøtt saksøktes overdragelse i medhold av N. L. 5-13-44 når konkurs er åpnet.»
Side:774
Hardanger skifterett avsa den 27. august 1955 kjennelse med slik slutning:
«Boet til Knut Bakke, Strandebarm, blir ikke å overta av skifteretten som konkursbo.»
Avgjørelsen er i det vesentlige begrunnet med at staten ved sin medvirkning til hevning av namsrettssaken hadde frafalt kravet på omsetningsavgift.
Staten ved Finansdepartementet har påanket skifterettens kjennelse av 27. august 1955 til Høyesterett. I ankeerklæringen gjøres det gjeldende at skifteretten har tatt feil når den har funnet at statens samtykke til at namsrettssaken ble hevet som forlikt, må forståes slik at selve tvistespørsmålet ble trukket tilbake. Videre anføres at det er på det rene at Bakke etter egen oppgivelse er uten midler. Den eiendom han tidligere hadde, er overdratt til svigerdatteren ved skjøte av 14. februar 1955. På den annen side har staten et krav mot Bakke på skyldig omsetningsavgift.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
«1. Boet til Knut Bakke, Strandebarm, tas under konkursbehandling av Hardanger skifterett.
2. Knut Bakke tilpliktes å betale sakens omkostninger ved Høyesterett.»
Ankemotparten, Knut Bakke, har ikke avgitt møte under ankeforhandlingen i Høyesterett. Han er lovlig innkalt, med tilkjennegivende om at det i tilfelle av uteblivelse kan avsies dom overensstemmende med tvistemålslovens §381. Det er ikke opplyst eller sannsynliggjort at han har lovlig forfall. I den forbindelse nevner jeg at Bakke i et brev av 29. mai 1956 til Høyesteretts justiskontor, i anledning av en forespørsel fra kontoret om han ville avgi møte i Høyesterett, har uttalt: «Som svar på Deres skriv av 24. mai 1956 opplyses at jeg ikke akter å møte opp. Jeg er nå over sytti år og dessuten syk og er fullstendig hemmet av den grunn. Likevel lever jeg enda i full overbevisning om at jeg ikke skylder staten et øre i omsetningsavgift. Ellers viser jeg til utdraget i saken. Noe ydderligere prosedering finner jeg unødvendig.»
Foruten ankeerklæringen og den nevnte innkalling er også den ankende parts utdrag i høyesterettssaken forkynt for Bakke under ankeforberedelsen. Utdraget inneholder avskrifter av dokumenter så vel i de to konkurssaker som i namsrettssaken.
Den ankende part har begjært uteblivelsesdom avsagt, og betingelsene for dette etter tvistemålslovens §381, jfr. §340, er til stede. I henhold til §381 annet ledd, skal i et tilfelle som dette den ankende parts fremstilling av sakens sammenheng legges til grunn for avgjørelsen, for så vidt den under ankesaken er meddelt den uteblitte part og ikke strider mot vitterlige kjensgjerninger, og for øvrig fremstillingen i den påankede avgjørelse.
Idet jeg i faktisk henseende bygger på den fremstilling av sakens sammenheng som den ankende part har gitt, og som
Side:775
under ankeforberedelsen er meddelt ankemotparten, er jeg kommet til at konkursbegjæringen må tas til følge. Jeg finner - i motsetning til skifteretten - at Finansdepartementets erklæring om samtykke til hevning av namsrettssaken ikke innebar noen frafallelse av selve avgiftskravet, men bare av retten etter utpantningsforretningen - dvs. den mulige panterett for avgiftskravet. Jeg legger etter dette til grunn at staten har et krav på Bakke for omsetningsavgift som fremdeles består. Videre legger jeg til grunn at kravet - som er grunnlag for konkursbegjæringen - er forfalt og misligholdt, at Bakke er uten midler til å betale sin gjeld, og at vilkårene for konkursåpning etter konkurslovens §3 således er til stede.
Jeg finner at ankemotparten må tilpliktes å erstatte ankeparten saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
uteblivelsesdom:
Boet til Knut Bakke, Strandebarm, tas under konkursbehandling ved Hardanger skifterett.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Knut Bakke til Staten ved Finansdepartementet 500 - fem hundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det Vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Thrap og Soelseth: Likeså.