Rt-1956-787
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1956-06-29 |
| Publisert: | Rt-1956-787 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 97/1956 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom). |
| Forfatter: | Rode, Heiberg, Gaarder, Helgesen, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35 |
Kst. dommer Rode: A er av den militære påtalemyndighet satt under tiltale til fellelse etter den militære straffelovs §35 første ledd «ved at han etter å være møtt fram til førstegangsopplæring den 8. juli 1955 i Bodin leir ved Luftvernartillerigruppe Nord-Norge helt nektet å delta i våpenopplæring og bære våpen, hvoretter han ble dimittert den 31. oktober 1955». Ved dom avsagt av krigsretten for Nordland ble Rendal frifunnet med hjemmel i den militære straffelovs §35 siste ledd.
Generaljurisdiksjonssjefen for Hæren mener at frifinnelsen hviler på en uriktig lovanvendelse, og har av denne grunn påanket dommen til Høyesterett. Det anføres i ankeerklæringen: «Tiltalte har vært villig til å utføre tjeneste av ikke-væpnet art og utførte faktisk også slik tjeneste, eksempelvis som kokk og i kontroll- og varslingstjeneste, uten at det stred mot hans overbevisning. Det er på det rene i saken at det bare er væpnet tjeneste og opplæring i våpenbruk tiltalte har imot. Det kan derfor ikke være riktig når krigsretten har tolket den militære straffelovs §35 siste ledd derhen at den fritar for straff også den som er i tiltaltes stilling. Fritas for straff kan bare den mot hvis alvorlige overbevisning det strider å gjøre militær tjeneste av noen som helst art.»
Om saksforholdet viser jeg til krigsrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til det resultat at anken må forkastes.
Krigsretten har begrunnet frifinnelsen av Rendal med at:
Side:788
«Det vesentlige for tiltalte synes - - å være at han ut fra etiske motiver er av en slik oppfatning at han ikke finner å kunne gjøre militær tjeneste. Etter en samlet vurdering av alle de opplysninger som foreligger, er retten blitt stående ved å anta at det hos tiltalte har dannet seg slik alvorlig overbevisning som i den militære straffelovs §35 siste ledd omhandlet.»
Med hensyn til alvoret i den overbevisning som er til stede hos tiltalte, er Høyesterett bundet av krigsrettens bevisbedømmelse.
Påtalemyndigheten mener at dommen inneholder uttalelser som viser at krigsretten har gått ut fra en uriktig rettsoppfatning når den har funnet at den overbevisning som den har ansett det bevist foreligger, fyller kravet i den militære straffelovs §35 siste ledd. Det påtalemyndigheten i denne forbindelse har pekt på, gir dog etter min mening ikke grunnlag for å konstatere at krigsretten har gått ut fra en uriktig forståelse av den militære straffelovs §35 siste ledd. Det påpekte viser ganske visst at tiltalte den hele tid har vært villig til innenfor forsvaret å utføre en rekke gjøremål som ikke har direkte med våpenbruk å gjøre og som heller ikke for sin utførelse forutsetter opplæring heri eller bæring av våpen. På den annen side fremgår det av dommen at tiltalte den hele tid konsekvent og ut fra en alvorlig overbevisning har nektet å delta i våpenopplæring og å bære våpen. Jeg må da forstå dommen slik at krigsretten har funnet at tiltalte ikke, uten å komme i strid med sin overbevisning, kunne utføre militær tjeneste som omfattet flere eller færre av de gjøremål som han i og for seg var villig til å utføre, dersom han som ledd i denne tjeneste også var nødt til å bære våpen. Det er opplyst at etter den gjeldende ordning i forsvaret finnes det for mannlig personell overhodet ingen tjenestekategori som ikke har plikt til å delta i våpenopplæring og å bære våpen. Jeg mener at i hvert fall under denne tjenesteordning må tiltaltes overbevisning ansees uforenelig med militær tjeneste av noen som helst art. Han er således med rette frifunnet i henhold til den militære straffelovs §35 siste ledd.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Helgesen og Holmboe: Likeså.