Rt-1956-830

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1956-08-18
Publisert:	Rt-1956-830
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 105/1956
Parter:	Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer).
Forfatter:	Gundersen, Nygaard, Bendiksby, Hiorthøy, Gaarder
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §212, §52, §62

Dommer Gundersen: A ble ved Bergen forhørsrett den 28. juni 1956 dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for forbrytelse mot straffelovens §212 annet ledd, jfr. straffelovens §62. Saksforholdet fremgår av forhørsrettens domsgrunner.

Domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen, idet han særlig gjør gjeldende at dommen bør kunne gjøres betinget. Statsadvokaten har for sin del innrømmet at hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger neppe gjør det påkrevet å fullbyrde straffen, mens han på den annen side mener at hensynet til den alminnelige lovlydighet her veier slik at anken bør forkastes.

Det er opplyst at domfelte ble løslatt fra varetektsarresten 15. august i år, slik at han i alt har sittet inne i 84 dager.

Saken er etter min mening ikke godt opplyst. Jeg vil særlig peke på at i et tilfelle som det foreliggende må det være av viktighet at den domstol som skal dømme i første instans - eventuelt med sakkyndiges hjelp - har fyldigst mulige opplysninger om tiltaltes personlighet, hans livsførsel, følelsesliv og karakterutvikling. Men både domsgrunnene og saksdokumentene for øvrig inneholder lite som synes egnet til å kaste lys over disse spørsmål, og Høyesterett står i en vanskelig stilling når det skal avgjøres om den idømte straff bør gjøres betinget. Jeg har vært inne på tanken om å utsette saken for å få den bedre opplyst. Imidlertid er jeg blitt stående ved at når det legges vekt på at domfelte helt fra først av avla uforbeholden tilståelse og sterkt - og jeg må tro ekte - har gitt uttrykk for at han forstår hvor forkastelig hans handlemåte var og at han angrer, og når det videre er så at domfelte har sittet i varetekt i nesten 3 måneder og synes å ha tatt dette fengselsoppholdet som en klar og fortjent advarsel, og når det endelig er opplyst at forholdet til konen og de andre barna ikke er brutt i stykker ved det som er hendt, men synes å ha utsikt til å kunne fortsette som et normalt godt forhold dersom domfelte bare kan komme hjem og i arbeid igjen - så er jeg blitt stående ved at fullbyrdelsen av reststraffen kan utstå. Jeg antar at vilkårene etter straffelovens §52, nr. 2 annet ledd her foreligger. Det tør imidlertid være nyttig at domfelte i en prøvetid står under tilsyn av vernelag.

Jeg stemmer etter dette for følgende

dom:

I forhørsrettens dom gjøres denne endring:

Side:831

Fullbyrdelsen av reststraffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år, i hvilken tid domfelte står under tilsyn av godkjent vernelag.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Hiorthøy og Gaarder: Likeså.

Av forhørsrettens dom (dommer Per Lorentzen):

A er født i X den 30. april 1911, bor i S nr. 21, X, er sjåfør, gift, har kone og 4 barn i alderen 15 til 7 år å forsørge, inntekt siste året ca. kr. 10 000, uformuende. Han er tidligere ustraffet. - - -

I tidsrommet fra sommeren 1954 til november 1955 har siktede flere ganger opptrådt usømmelig overfor sin datter B, som er født xx.xx.1940. ved at han

1. sommeren 1954 i leiligheten i S nr. 21, X ved 2 forskjellige anledninger med hånden strøk over datterens bare bryster,

2. en dag sommeren 1954 på Y strøk over datterens bryster med hånden utenpå tøyet,

3. en dag høsten 1955 i leiligheten S 21, X, mens datteren lå avkledd i sengen, strøk over hennes bare bryster med hånden og la seg opp i sengen og en kort stund trykket sitt blottede kjønnslem mot datterens nakne lår,

4. I november 1955 i S nr. 21, X, da datteren lå avkledd i sengen, stakk hånden inn under hennes klær og følte på den nakne kjønnsdelen. - - -

I skjerpende retning legger retten vekt på at siktede har forbrutt seg mot sin egen datter og at enkelte av handlingene i seg selv er graverende. Videre legges det vekt på at siktedes hustru hadde advaret siktede mot å være nærgående mot datteren. Spesielt skal det nevnes at retten ikke har grunn til å bygge på at datteren har opptrådt utfordrende i kjønnslig henseende overfor faren. I formildende retning skal nevnes at siktede lider av en tuberkuløs håndrotbetennelse, som gjør ham delvis invalid. Han er tidligere ustraffet. - - -