Rt-1956-844
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-08-25 |
| Publisert: | Rt-1956-844 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 108/1956 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Schei, Hiorthøy, Bendiksby, Gundersen, Skau |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §78, Straffeloven (1902) §43 |
Dommer Schei: Ved dom av krigsretten for Trøndelag den 5. mai 1956 ble kaptein A dømt for overtredelse av den militære straffelovs §78 første ledd til arrest i 21 dager. Han ble frifunnet for tiltalen etter samme lovs §78, 3. ledd. I saksomkostninger til det offentlige ble han tilpliktet å betale 100 kroner.
Det var dissens i retten. Rettens formann fant at den skaden som var voldt, var betydelig og at forholdet derfor rammes av den strengere bestemmelse i den militære straffelovs §78, 3. ledd. Han ville under denne forutsetning ha stemt for arrest i 30 dager.
Generaljurisdiksjonssjefen for Hæren har påanket dommen til Høyesterett. Han anfører at krigsrettens flertall antas å ha tolket den militære straffelovs §78 tredje ledd uriktig, og finner dessuten at det er et åpenbart misforhold mellom den utmålte straff og den overtredelse tiltalte er dømt for, selv om forholdet bare henføres under §78 første ledd.
Jeg finner at anken må tas til følge. Når det gjelder lovanvendelsen, er jeg enig med krigsrettens formann. Det ble voldt skade på våningshus og løsøre for et beløp på vel 6000 kroner, og jeg kan ikke finne det tvilsomt at denne skade må betegnes som betydelig. Krigsretten uttaler i dommen at den «finner det bevist at tiltalte etter den utdannelse og med den erfaring han hadde, kunne ha innsett muligheten av de skader som skuddet forvoldte. Se den borgerlige straffelovs §43». Forholdet rammes således av den militære straffelovs §78, 3. ledd. Etter dette har Høyesterett det nødvendige materiale til å kunne avsi ny dom i saken.
Også spørsmålet om straffutmålingen ser jeg på samme måte som krigsrettens formann. Jeg tiltrer det krigsretten har anført i formildende og skjerpende retning, og stemmer for at straffen settes til vaktarrest i 30 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
Kaptein A dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §78, 1. og tredje ledd til vaktarrest i 30 - tretti - dager.
I saksomkostninger til det offentlige for krigsretten betaler han 100 - ett hundre - kroner.
Side:845
Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Gundersen og Skau: Likeså.
Av krigsrettens dom (krigsdommer C. M. Frøseth med domsmenn oberstløytnant Harald Silseth og kaptein Gunnar Kulbotten):
- - -
Tiltalte A er født xx.xx.1905. Han er kaptein, tjener pr. år ca. kr. 15 000, er uformuende, gift og har kone g forsørge. Han er tidligere ustraffet. Tiltalte er kaptein fra 16. februar 1947. Om hans militære utdannelse og tidligere tjeneste vises for øvrig til det fremlagte rulleblad.
I mars 1955 fikk tiltalte av kommandanten for Agdenes festning oberst Stenrød ordre om å prøveskyte 4 russiske luftvernkanoner som da var anbrakt på Brettingen. Det var en ren teknisk skytning som skulle foretas for å konstatere hvordan kanonene funksjonerte. Det var ingen målskytning. Antagelig etter forslag fra tiltalte ble prøveskytingen bestemt til å foretas 23. mars fordi det på denne tid også foregikk annen skytning fra Brettingen, og denne skytning var kunngjort. De nevnte 4 kanoner var av kaliber 8,8 cm. De var i sin tid blitt omboret av tyskerne. Før prøveskytningen ble kanonene rutinemessig undersøkt av verksmester Øverkil. Skytningen ble ledet av tiltalte. Det var hans tanke å skyte i det åpne basseng mellom Garten og Agdenes, men da det var noen skip i farvannet for inngående da skytningen skulle foregå, oppga han å skyte i denne retning. Han beordret den ene av kanonene stillet i 25 graders elevasjon. Tiltalte har forklart at han ikke hadde noen skytetabel for kanonen, men han anslo at kanonen ved den nevnte elevasjon ville ha en rekkevidde ikke vesentlig over 10 000 meter. Ved denne rekkevidde mente han å være sikret både fremover og til sidene. Han valgte 25 grader også forat det ikke skulle være noen fare ved nedslagsvinkelen i sjøen.
Retten finner ikke grunn til å tvile på tiltaltes forklaring for så vidt.
Tiltalte har forklart at han lot kanonen rette inn mot midten av Garten. Det vises for så vidt til inntegnet linje på vedlagte kart. Han beregnet avstanden skjønnsmessig dit til ca. 15 000 meter, men foretok ingen nærmere undersøkelse ved hjelp av kart. Det er på det rene at avstanden etter den innsikting tiltalte mener å ha foretatt er 13 000 meter. Innsiktingen ble foretatt langs løpet. Det var klart vær, motvind og temmelig krapp sjø med hvite bølgetopper. Tiltalte brukte kikkert. Han visste at det var bebyggelse både på Garten og på Beian. Han gjorde seg ikke opp noen mening om avstanden til Beian.
Kanonene ble så avfyrt ved hjelp av en lang snor som var festet i fjæravtrekket på kanonens venstre side. Det var vitne nr. 1 soldat Hernes som i dekning på kanonens venstre side foretok avtrekket. Det er på det rene at den granat som ble avfyrt, rammet et hus på Beian omtrent 300 meter nord for den sydligste del av dette sted. Både dette hus og et nabohus ble skadet. Avstanden fra kanonen til treffpunktet var 11 700 meter. - - -
Retten finner det bevist at tiltalte gjorde seg skyldig i forsømmelighet og skjødesløshet ved å la kanonen avfyre i retning Garten-Beian
Side:846
uten å forvisse seg om kanonens rekkevidde ved 25 graders elevasjon. Det var tiltaltes plikt å skaffe seg sikker viten om rekkevidden før prøveskytningen. Det er på det rene at det på Brettingen forelå en skytetabell for en lignende tysk kanon. Etter skytetabellen for denne er rekkevidden 12 875 meter ved 25 graders elevasjon. Dette kunne tiltalte lett ha brakt på det rene. Dertil kommer at tiltalte også har handlet forsømmelig ved ikke å undersøke avstanden til Garten-Beian. Han kunne lett ha skaffet til veie et kart og ved hjelp av dette utregnet avstanden med så stor nøyaktighet som var nødvendig. Å skyte i retning mot bebodd område etter en skjønnsmessig bedømmelse av kanonens rekkevidde og avstanden til det bebodde område var etter rettens mening uaktsomt. Som nevnt har tiltalte forklart at han ikke ville ha skutt om han hadde kjent kanonens rekkevidde og avstanden. Det straffbare består netopp i at han lot kanonen avfyre uten å foreta de nevnte undersøkelser. Det var etter rettens mening også tid til å foreta disse undersøkelser. Det var intet som gjorde det nødvendig for ham å foreta skytningen før undersøkelsene ble foretatt. Tiltalte hadde også det valg å vente til farvannet mellom Agdenes og Garten ble fritt, og så la prøveskytningen foregå i dette område.
Det er på det rene at tiltalte var befalingsmann og at skytningen skjedde ved utførelsen av tjenesteplikt. Hans forhold rammes av den militære straffelovs §78 første ledd. Det er på det rene at skuddet tilføyet B skade for tilsammen 5917 kroner ifølge en takstforretning holdt den 26. mars 1955 av lensmannen i Ørland og Agdenes med to takstmenn. Det er videre på det rene at C ble tilføyet skade for 342,35 kroner.
Retten finner det bevist at tiltalte etter den utdannelse og med den erfaring han hadde kunne ha innsett muligheten av de skader som skuddet forvoldte. Se den borgerlige straffelovs §43. Som nevnt visste han at det var bebyggelse både på Garten og Beian.
Rettens flertall domsmennene finner ikke at den skade som ble voldt kan karakteriseres som betydelig i lovens forstand. De finner derfor ikke at den militære straffelovs §78 tredje ledd kan komme til anvendelse. Krigsdommeren finner at skaden i lovens forstand er betydelig og at forholdet derfor også rammes av den strengere bestemmelse i den militære straffelovs §78 tredje ledd. Under denne forutsetning ville han ha votert for arrest i 30 dager.
Etter det anførte blir tiltalte å felle etter den militære straffelovs §78 første ledd, men for øvrig å frifinne. Retten er enig i at arrest i 21 dager er en passende straff for det forhold han blir dømt for.
I straffskjerpende retning er det tatt hensyn til at tiltalte var en eldre velutdannet mann, og det farlige ved handlingen. Det er også tatt hensyn til de skadevirkninger handlingen fikk. Og det er også lagt vekt på generalprevensjonen. I formildende retning er det tatt hensyn til at tiltalte tidligere er ustraffet og at hans militære forhold for øvrig har vært utmerket. - - -
Side:847