Rt-1957-1027
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1957-10-26 |
| Publisert: | Rt-1957-1027 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114/1957 |
| Parter: | Asbjørn Afseth mot 1. Oslo kommune ved kemneren (høyesterettsadvokat Arvid Blehr), 2. Sigurd Fougner Hagen. |
| Forfatter: | Rode, Eckhoff, Schei, Helgesen, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §104 |
Dommer Rode: Oslo kommune holdt 22. juni 1950 utpantning hos Asbjørn Afseth for byskatt 1949-50 og alderstrygdavgift kr. 21 928 + gebyr kr. 7,50 og 0,5 pst. renter pr. måned inntil betaling skjer. Det ble bl.a. tatt utlegg i Afseths eiendom mtr.nr. 56 til Sofies gate. Den 7. oktober 1954 ble det i henhold til utpantningen holdt 4. gangs tvangsauksjon over eiendommen for rest kr. 11 928 med tillegg av renter og omkostninger. I auksjonsmøtet ble bare avgitt ett bud, nemlig av Sigurd Fougner Hagen på kr. 106 000. Budet ble antatt av kemneren i Oslo og antagelsen stadfestet av Oslo namsrett ved kjennelse av 16. oktober 1954 med slik slutning:
«Antagelsen av Sigurd Fougner Hagens bud kr. 106 000 på
Side:1028
eiendommen matr.nr. 56, Sofies gate i Oslo, stadfestes. Auksjonsomkostningene fastsettes til kr. 622 + kr. 274,61 (til kemneren), tilsammen kr. 896,61.»
Afseth påanket kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som ved dom av 23. november 1955 stadfestet den og ila Afseth kr. 800 og kr. 200 i saksomkostninger til henholdsvis Oslo kommune og Sigurd Fougner Hagen.
Angående saksforholdet viser jeg for øvrig til grunnene for namsrettens kjennelse og lagmannsrettens dom.
Afseth har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett i forhold til så vel kommunen som Hagen. Som ankegrunner er i ankeerklæringen påberopt:
«1. Budet dekker ikke foranstående heftelser.
2. Kemneren har i auksjonsbegjæringen operert med feilaktige beløp, idet utpantning i bankinnskudd i konto 4356 i Oslo Sparebank ikke er gått til fradrag. Det samme gjelder innbetalt skattetrekk kr. 4800.
3. Det var før auksjonen bekreftet fra Oslo kommune v/kommuneadvokaten at ligningen var feilaktig.
4. Eiendommen er uten nødvendighet solgt under markedspris.»
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
«1. Oslo namsretts stadfestelseskjennelse av 16. oktober 1954 over tvangsauksjon over Sofies gate 56, Oslo, oppheves.
2. Afseth tilkjennes saksomkostninger.»
Fra Oslo kommune er nedlagt slik påstand:
«Lagmannsrettens dom stadfestes. Den ankende part bærer sakens omkostninger for Høyesterett.»
Sigurd Fougner Hagen har likeledes påstått lagmannsrettens dom stadfestet og den ankende part dømt til å betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. - - -
Det er som ankegrunn påberopt at Oslo kommune før auksjonen hadde bekreftet at ligningen var feilaktig. Dette er i faktisk henseende riktig. I sak for Oslo byrett mellom Afseth og kommunen angående den ligning som lå til grunn for utpantningen, hadde kommuneadvokaten i prosesskrift av 19. august 1954 bl.a. anført: «Det viser seg nå at det foreligger enkelte feil ved beregningen av den formuesframgang som er lagt til grunn ved etterligningen. Ligningskontoret vil derfor søke kontakt med saksøkeren for om mulig å finne en ordning, slik at etterligningen eventuelt kan bringes inn for overligningsnemnda til beriktigelse.»
Jeg finner at denne ankegrunn ikke kan føre frem. Afseths etterligning var under prøvelse av domstolene. Etter byskattelovens §104 siste ledd pliktet han til tross herfor å innbetale det omtvistede skattebeløp, dersom det utgjorde minst kr. 5000, og beløpet kunne i tilfelle manglende innbetaling inndrives gjennom utpantning og tvangsauksjon uten at innvendinger
Side:1029
mot ligningens riktighet for så vidt kom i betraktning. Det var før auksjonsmøtet 7. oktober 1954 i tilslutning til kommunens erkjennelse av at det var gjort feil ved etterligningen, tatt opp forhandlinger mellom kommunen og Afseth for om mulig å finne en minnelig ordning. Det foreligger ikke for Høyesterett opplysninger som gir grunnlag for å anta at det under disse forhandlinger har stått for partene som en påregnelig mulighet at de feil som var eller ville bli erkjent fra kommunens side, ville redusere skattekravet, som da utgjorde kr. 11 928 + renter, til kr. 5000 eller mindre. Ved den endelige omberegning og ordning i begynnelsen av 1955 ble skatten redusert med kr. 6688, og Afseths skattegjeld ble således kr. 5240 + ren Ler, som av kommunen er beregnet til minst ca. kr. 2700 pr. auksjonsdagen. Det omtvistede skattebeløp har således heller ikke faktisk vært mindre enn kr. 5000 på noe tidspunkt før stadfestelsen. - - -
På grunn av sakens faktiske uklarhet og omstendigheter for øvrig, finner jeg at det ikke bør idømmes saksomkostninger i noen instans, og stemmer for slik
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes, dog så at saksomkostninger ikke idømmes.
Saksomkostninger for Høyesterett idømmes ikke.
Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Helgesen og Thrap: Likeså.