Hopp til innhold

Rt-1957-1115

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1957-11-22
Publisert: Rt-1957-1115
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 129 B/1957
Parter: Tharald Svendsen A/S' konkursbo (overrettssakfører Georg Selmer - til prøve) mot A/S Aarenes Lærfabrikker (høyesterettsadvokat Ørger Solbjør).
Forfatter: Helgesen, Berger, Thrap, Rode, Wold
Lovhenvisninger: Aksjeloven (1910) §16, §4, §5, Konkursloven (1863), §15, §41


Dommer Helgesen: Tharald Svendsen A/S, som jeg senere også kaller selskapet, ble stiftet uten tegningsinnbydelse i konstituerende generalforsamling den 8. januar 1952. Det ble anmeldt samme dag til firmaregisteret i Stavanger og ble registrert den 8. februar 1952. Etter stiftelsesgrunnlaget utgjorde aksjekapitalen kr. 220 000 fordelt på 220 aksjer å kr. 1000. Ifølge stiftelsesprotokollen tegnet disponent B. Bull-Njaa «på vegne av Aarenes Interessentskab A/S», 99 aksjer å kr. 1000, tilsammen kr. 99 000.

Tharald Svendsen A/S' bo ble den 14. januar 1953 tatt under behandling som konkursbo. Ved Stavanger byrett reiste boet krav mot Aarenes Interessentskab A/S (nå A/S Aarenes Lærfabrikker, senere kalt Aarenes) om innbetaling til boet i rede penger av aksjeinnskuddet på kr. 99 000. Stavanger byrett med fagkyndige domsmenn avsa den 6. desember 1954 dom i saken med denne domsslutning:

«A/S Aarenes Lærfabrikk dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale til konkursboet til Tharald Svendsen A/S kr. 99 000 med 4 pst. årlig rente herav fra 17. november 1953 til betaling skjer.

Saksomkostninger idømmes ikke.»

Aarenes påanket byrettens dom til Gulating lagmannsrett, som ved dom av 13. november 1956 frifant A/S Aarenes Lærfabrikker. Heller ikke lagmannsretten tilkjente saksomkostninger.

Tharald Svendsen A/S' konkursbo har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, hvor boet har nedlagt denne påstand:

«1. A/S Aarenes Lærfabrikker dømmes til å betale til Tharald Svendsen A/S' konkursbo kr. 99 000 med 4 pst. årlig rente fra 17. november 1953 til betaling skjer.

2. A/S Aarenes Lærfabrikker betaler til Tharald Svendsen A/S' konkursbo saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Aarenes påstår lagmannsrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.

Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Saken foreligger i samme skikkelse som for byretten og lagmannsretten.

Side:1116


Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Stavanger byrett med avhør av de 3 som i den konstituerende generalforsamling ble valgt til medlemmer av styret i selskapet, nemlig B. Bull-Njaa, Trygve Svendsen og Alf Gowart Olsen.

For Høyesterett gjør den ankende part gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at det er foregått en for selskapet rettsgyldig kompensasjon mellom Aarenes' plikt etter stiftelsesgrunnlaget til å betale aksjeinnskuddet på kr. 99 000 i rede penger og Aarenes' fordring på de varer som ble levert til selskapet. Konkursboet hevder at der i dette tilfelle ikke foreligger kompensasjon, men vareleveranser som oppgjør for aksjeinnskuddet, og at dette var i strid med stiftelsesgrunnlaget og Aarenes' plikt til i dette tilfelle å betale innskuddet kontant i samsvar med de preseptoriske bestemmelser i aksjelovens §4 og §5, punkt 9 og 10. Videre hevder konkursboet at betingelsene for kompensasjon iallfall ikke var til stede og heller ikke var vedtatt av selskapets styre.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse.

Jeg finner innledningsvis å burde presisere at jeg ved bedømmelse av det foreliggende tilfelle bygger på følgende:

1) Da det i saken omtvistede oppgjør av Aarenes' aksjeinnskudd på kr. 99 000 fant sted i januar 1952, var selskapet som følge av vareleveranser fra Aarenes kommet i debet til dette selskap for et beløp på over kr. 99 000. Dette er helt klart når det gjelder den passivapost på kr. 83 844,46, som selskapet hadde pådradd seg i kraft av stiftelsesoverenskomsten, hvoretter det overtok det tidligere selskap Tharald Svendsen & Co.s aktiva og passiva pr. 2. januar 1952. Vareleveransene til det stiftede selskap fortsatte, og det kan ikke være tvilsomt at selskapet ble rettslig forpliktet til å betale også denne varegjeld i tillegg til de kr. 83 844,46 i det øyeblikk selskapet ble registrert og derved kom til rettslig eksistens.

2) På samme måte som lagmannsretten anser jeg det godtgjort at den foretatte avregning av Aarenes' aksjeinnskudd skjedde med samtlige styremedlemmers billigelse, og at styret også etterat selskapet var blitt registrert - som lagmannsretten uttrykker det - bekreftet ordningen blant annet ved den 18. mars 1952 å underskrive og tilstille Aarenes aksjebrev, som er påført at disse er fullt innbetalt.

3) Det dreiet seg i det foreliggende tilfelle ikke om levering til selskapet av individuelt bestemte formuesgjenstander, men om suksessive leveranser av varer til lovlige priser (markedspriser) og til bruk for den nødvendige produksjon i bedriften. Varene - lærvarer - ble også brukt til fabrikasjon av støvler, som selskapet videresolgte. Hverken for lagmannsrett eller Høyesterett har konkursboet opprettholdt sin opprinnelige innsigelse om at de leverte varer var mindreverdige eller at selskapet kunne ha fått bedre og billigere varer hos andre leverandører.

Side:1117


4) Jeg legger til grunn at selskapet var solvent da den omtvistede ordning med betaling av Aarenes' aksjeinnskudd var endelig gjennomført. Noe annet er heller ikke påstått for Høyesterett.

Jeg bygger etter det jeg har sagt på at det i anledning av Aarenes' vareleveranser besto et reelt gjeldsforhold mellom selskapet og Aarenes, med førstnevnte som debitor og sistnevnte som kreditor, og at betingelsene for så vidt var til stede for å kompensere de motstående fordringer: Selskapets krav på betaling av aksjeinnskuddet og Aarenes' krav på forfalt kjøpesum for de leverte lærvarer.

Jeg er enig med lagmannsretten i at det her ikke foreligger en omgåelse av bestemmelsene i aksjelovens §4 og §5, men at det som skjedde var at det med selskapets samtykke ble foretatt en kompensasjon på reelt grunnlag av to motstående fordringer.

Spørsmålet blir da om kompensasjonsforbudet i aksjelovens §41 tredje ledd hindrer selskapet i å la aksjonæren gjøre opp sin innskuddsforpliktelse på den måte som her er skjedd. Når det gjelder forståelsen av aksjelovens §41 tredje ledd på dette punkt er jeg enig med lagmannsretten. Jeg mener at Høyesteretts dom i Rt-1929-316 for så vidt er avgjørende.

Jeg finner etter dette at den ankende parts påstand ikke kan tas til følge, og at konkursboet som ikke har fått medhold i sin anke, må ilegges saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Tharald Svendsen A/S' konkursbo til A/S Aarenes Lærfabrikker 2500 - to tusen fem hundre - kroner annen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Berger: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Thrap, Rode og Wold: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Sverre W. Middelthon med fagkyndige domsmenn):

Følgende er på det rene:

Firma Tharald Svendsen A/S ble stiftet uten tegningsinnbydelse og også konstituert på konstituerende generalforsamling i Stavanger 8. januar 1952.

Ifølge protokollen for denne generalforsamling skulle aksjekapitalen være kr. 220 000, fordelt på 220 aksjer å kr. 1000. Innskuddet på 150 av disse aksjer skulle betales kontant, mens 70 aksjer skulle avgjøres ved at det personlige firma Tharald Svendsen & Co.s eiendeler - unntatt skotøyutsalget - ble overdradd til aksjeselskapet. Disse 70 aksjer ble tegnet av Trygve Svendsen på vegne av det gamle firma. De

Side:1118

aksjer som skulle betales kontant, ble tegnet av Aarenes Interessentskab ved direktør Bertram Bull-Njaa, som tegnet 99 aksjer, direktør Bull-Njaa personlig 1 aksje og skipsreder Alf Gowart-Olsen 50 aksjer.

Direktør Bull-Njaa ble valgt til styrets formann og til øvrige styremedlemmer ble valgt skipsreder Alf Gowart-Olsen og disponent Trygve Svendsen. Det ble valgt personlige varamenn for styremedlemmene.

Selskapet ble registrert 8. februar 1952 ved Stavanger handelsregister, og registreringen er kunngjort på vanlig måte i Norsk Lysingsblad 23. april 1952. Anmeldelsen er undertegnet av de 3 styremedlemmer og er datert 8. januar 1952.

I firmaanmeldelsen står det følgende angående aksjekapitalen: «Aksjekapitalen er på kr. 220 000 fordelt på 220 aksjer å kr. 1000, fullt innbetalt og lydende på navn. Herav er kr. 150 000 innbetalt i kontanter, mens kr. 70 000 er avgjort ved overdragelse av verdier i henhold til nærmere spesifikasjon.» Det medfulgte også med anmeldelsen skriftlig erklæring som nevnt i aksjelovens §15 nr. 2, undertegnet av de 3 styremedlemmer. Denne erklæring var også datert 8. januar 1952 og hadde samme innhold som det nettopp siterte fra selve anmeldelsen.

Direktør Bull-Njaa innbetalte kr. 1000 for sin personlige aksje 11. januar 1952 til overrettssakfører Erling Ueland, som ytet juridisk assistanse i forbindelse med selskapets stiftelse og registrering.

Skipsreder Alf Gowart-Olsen betalte sitt innskudd kr. 50 000 direkte til selskapet 18. januar 1952.

Som bilag til firma-anmeldelsen fulgte en oppgave over de verdier med fradrag av gjeld som Tharald Svendsen & Co. overdro mot, å få aksjer for kr. 70 000. Oppgaven er datert 29. januar 1952 og er undertegnet av aksjeselskapets revisor Reidar Bergslien og disponenten Trygve Svendsen. Det medfulgte også nøyaktige spesifikasjoner over hver enkelt aktiva- og passivapost. Oppgaven av 29. januar 1952 lyder slik:

«Oppgave over aktiva og passiva i Tharald Svendsen & Co., som overdras Tharald Svendsen A/S mot aksjer for kr. 70 000.

Kassa, postgiro, veksler kr. 5 963,50

Debitorer » 183 350,40

Varebeholdning » 370 353,45

Pantobligasjon » 8 000,00

Maskiner, inventar » 181 120,79

Lastebil » 2 500,00

Tomt » 18 341,60 kr. 769 629,74

Diverse gjeld kr. 28 548,47

Aksepter » 188 317,65

Kreditorer » 267 089,86

Kassakreditt » 215 673,76 » 699 629,74

Innskudd kr. 70 000,00

mot 70 aksjer à kr. 1000.»

Aarenes Interessentskab hadde gjennom flere år hatt forretningsforbindelse med Tharald Svendsen & Co. og hadde pr. 31. desember 1951 til gode for gamle leveranser kr. 10 049,45. I desember 1951 hadde firmaet dessuten levert varer 24., 28. og 31. for tilsammen kr. 83 844,46, således at firmaets tilgodehavende ved årets utgang var i alt kr. 93 893,91. Det

Side:1119

er på det rene at de 3 siste leveranser var beregnet på den virksomhet som det nye selskap skulle drive. Leveransene omfattet lær som skulle brukes til fremstilling av støvler til det militære, og denne nye produksjon var en forutsetning for dannelse av det nye selskap.

Den foran gjengitte oppgave over de aktiva og passiva som aksjeselskapet overtok fra Tharald Svendsen & Co., viser stillingen pr. 31. desember 1951, og i denne oppgave er Aarenes Interessentskabs tilgodehavende tatt med med kr. 93 893,91 i beløpet for kreditorer kr. 267 089,86, og de varer som Aarenes Interessentskab leverte 24., 28. og 31. desember, er tatt med i varebeholdningen kr. 370 353,45 med fullt beløp kr. 83 844,46.

Aksjeselskapet fortsatte med å føre det gamle selskaps reskontro. På grunn av nye vareleveranser øket Aarenes Interessentskabs tilgodehavende ytterligere i tiden 1.-11. januar 1952, og den 12. januar sendte firmaet ved direktør Bull-Njaa, som altså nå også var formann i styret i det konstituerte, men enda ikke registrerte Tharald Svendsen A/S, følgende brev stilet til Tharald Svendsen & Co.:

«Vedlagt oversendes kontokurant for 1951 og med saldering pr. 11. januar 1952 utvisende en saldo av kr. 101 624,26 i vår favør. Av dette beløp tør vi be Dem overføre kr. 99 000 til kredit for Tharald Svendsen A/S som vår innbetaling til det nystartede aksjeselskap, Tharald Svendsen A/S, for den av oss tegnede aksjekapital i dette selskap. Denne overførsel trer istedenfor innbetaling fra oss av kr. 99 000 til Tharald Svendsen A/S og en tilsvarende remittering til oss fra Dem for skyldige vareposter.

Vi tør forøvrig be Dem konferere med herr o.r.sakfører Erling Ueland, dersteds, og samtidig anmode ham om å sende oss interimskvittering for kr. 99 000 inntil de ferdige aksjebrev foreligger.

Vi har tilbakekalt våre anvisninger på Dem kr. 1526,50 pr. 27. desember, kr. 4087,29 pr. 7. januar.

Vi vil gjerne takke så meget for forbindelsen med det gamle firma og ønsker alt godt for det nystartede aksjeselskap.»

På dette brev svarte disponent Trygve Svendsen 16. s. m.:

«Vi har mottatt Deres brev av 12. ds. med kontokurant for 1951.

Vi har gjennomgått kontokuranten og finner at denne stemmer overens med våre noteringer. Saldoen utgjør pr. 11. januar kr. 101 624,26 i Deres favør.

I overensstemmelse med Deres anførsler har vi overført fra Deres konto kr. 99 000 som innbetaling av 99 aksjer å kr. 1000 i firmaet Tharald Svendsen A/S. I forbindelse hermed har vi idag konferert med o.r.sakfører Erling Ueland. Han lovet å tilstille Dem interimskvittering overensstemmende med Deres anmodning.

Vi vil samtidig benytte anledningen til å takke for den store velvilje De alltid har vist vårt gamle firma og håper at det samme gode forhold vil fortsette i tiden fremover.»

Samme dag 16. januar 1952 sendte overrettssakfører Erling Ueland følgende brev til Aarenes Interessentskab:

«Det bekreftes herved at Aarenes Interessentskab A/S har innbetalt til firma Tharald Svendsen A/S kr. 99 000 som skal anvendes til dekning av den aksjekapital firmaet Aarenes Interessentskab A/S har tegnet i A/S Tharald Svendsen.»

Side:1120


Aarenes Interessentskabs konto i Tharald Svendsen & Co.s reskontro, som Tharald Svendsen A/S fortsatte med å føre, er 16. januar 1952 belastet med kr. 99 000, og det er foretatt tilsvarende postering på aksjekapitalkonto. Som bilag til denne postering ligger det nettopp gjengitte brev fra Aarenes Interessentskab til Tharald Svendsen & Co. av 12. januar 1952.

Aarenes Interessentskab har kreditert Tharald Svendsen A/S beløpet kr. 99 000 31. januar 1952 med tekst «99 aksjer à kr. 1000».

Aksjebrevene ble sendt til Aarenes Interessentskab samtidig med at de ble sendt til de andre aksjonærer, nemlig med brev av 18. mars 1952. Aksjebrevene er datert 6. mars og er undertegnet av de 3 styremedlemmer.

Den 12. august 1952 ble Tharald Svendsen A/S tatt under avvikling etter konkurslovens regler, og den 14. januar 1953 ble det åpnet offentlig konkursbehandling.

Konkursboet reiste krav om at Aarenes Interessentskab skulle innbetale de kr. 99 000 som firmaet hadde tegnet aksjer for, og da Aarenes Interessentskab ikke anså seg forpliktet til det, har konkursboet med bestyreren overrettssakfører Georg Selmer som prosessfullmektig etter megling i forliksrådet uttatt stevning 4. februar 1954 for å få dom for det nevnte beløp med renter og omkostninger. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne T. Gjessing og Otto Maalstad og sorenskriver Bernt Vedeler):

- - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.

På den konstituerende generalforsamling i Tharald Svendsen A/S den 8. januar 1951 tegnet A/S Aarenes Interessentskab 99 aksjer å kr. 1000. Interessentskapet hadde tidligere tatt forbehold om å avgjøre innskuddet ved vareleveranser. Dette forbehold var ikke kommet til syne i stiftelsesoverenskomsten slik som denne er gjengitt i protokollen. Det følger da av aksjelovens §16 annet ledd at forbeholdet var ugyldig overfor selskapet.

Den 12. januar 1951 sendte interessentskapet et brev til Tharald Svendsen & Co. hvor det bl.a. står:

«Vedlagt oversendes kontokurant for 1951 og med saldering pr. 11. januar 1952 utvisende en saldo av kr. 101 624,26 i vår favør. Av dette beløp tør vi be Dem overføre kr. 99 000 til kredit for Tharald Svendsen A/S som vår innbetaling til det nystartede aksjeselskap Tharald Svendsen A/S for den av oss tegnede aksjekapital i dette selskap. Denne overførsel trær istedenfor innbetaling fra oss av kr. 99 000 til Tharald Svendsen A/S og en tilsvarende remittering til oss fra Dem for skyldige vareposter.» Den 16. s. m. svarte Tharald Svendsen & Co. at saldoen stemte og at det hadde overført kr. 99 000 fra interessentskapets konto som dets innbetaling av 99 aksjer å kr. 1000 i firmaet Tharald Svendsen A/S. Partene i denne sak er enige om at det er uten betydning at korrespondansen formelt var mellom interessentskapet og Tharald Svendsen & Co. Dette skjedde alene av praktiske hensyn fordi aksjeselskapet ennå ikke var registrert.

Retten finner at brevet av 12. januar gir uttrykk for at

Side:1121

interessentskapet vil kompensere sine krav for leverte varer med aksjeselskapets krav om betaling av innskudd på aksjene. I brevet står det ikke alene at overførselen trer i stedet for innbetaling av aksjeinnskuddet, men også for «en tilsvarende remittering til oss fra Dem for skyldige vareposter.» Men etter rettens mening følger det av aksjelovens §41 tredje ledd at interessentskapet ikke hadde krav på å kompensere. At det her gjaldt innbetaling av innskudd ved aksjeselskapets stiftelse - ikke senere innkallelse av innskudd på aksjer som ikke er fullt innbetalt - kan ikke bringe saken i en annen stilling.

Selv om interessentskapet således ikke kunne kreve kompensasjon har aksjeselskapet i brevet av 16. januar 1951 gått med på kompensasjon. Brevet er undertegnet av Trygve Svendsen som på den konstituerende generalforsamling var valgt til styremedlem og antatt som disponent. Han handlet med de øvrige styremedlemmers konsens selv om saken ikke formelt var behandlet i styremøte. Ordningen er senere, etterat aksjeselskapet var registrert den 8. februar, bekreftet av styret idet dette den 18. mars har underskrevet og latt interessentskapet tilstille aksjebrev hvor det står at aksjene er fullt innbetalt. Spørsmålet blir så om denne ordning er bindende for aksjeselskapet og dets konkursbo.

Bestemmelsen i aksjelovens §41 tredje ledd: «Fordring på selskapet kan ikke bringes i motregning» ved innkallelse av innskudd på aksjer, antas ikke å være en absolutt hindring for at selskapet kan anvende motregning, se høyesterettsdom i Rt-1929-316. I denne dom uttales bl.a. at det ikke kan tillegges noen avgjørende rettslig betydning for oppgjøret om fordringen på selskapet er forfalt eller ikke. Lagmannsretten skal derfor ikke gå nærmere inn på om Aarenes Interessentskabs fordring på Tharald Svendsen A/S var forfalt men alene bemerke at etter forhåndsavtalen hadde interessentskapet tatt forbehold om å avgjøre sitt aksjeinnskudd ved vareleveranser. Det er naturlig å legge i dette at varene skulle betales samtidig med innskuddet slik at tilgodehavendet for varene var forfalt da oppgjøret fant sted. Konkursboet har anført at aksjeselskapet ikke var solvent da oppgjøret fant sted. Retten skal bemerke at aksjeselskapet overtok det vesentlige av firmaet Tharald Svendsen & Co.s aktiva og passiva pr. 2. januar 1952. Det er mulig at aksjeselskapet, hvis kreditorene samlet hadde gått på, hadde kommet i likvidasjonsvanskeligheter, men retten finner ikke at det er ført bevis for at selskapet var insolvent ved en normal forretningsgang. Etter omstendighetene kan det derfor ikke antas at selskapets solvens var til hinder for at styret gikk med på den ordning som ble truffet.

Retten er videre under tvil kommet til at heller ikke de preseptoriske bestemmelser i aksjelovens §4 annet ledd og §5 nr. 9 og 10 etter omstendighetene har til følge at kompensasjonen er ugyldig og uforbindene for selskapets konkursbo. De nærmere omstendigheter var følgende: Firmaet Tharald Svendsen & Co. som hadde produsert sandaler og springstep sko, overveiet høsten 1951 å utvide produksjonen til å omfatte fettlærstøvler, særlig med henblikk på leveranse til det militære. I den anledning trengtes større kapital og en overgang til aksjeselskap ble aktuell. Trygve Svendsen henvendte seg til A. Gowart Olsen som stillet i utsikt at han ville skyte inn en del av aksjekapitalen kontant. Videre henvendte Trygve Svendsen seg til A/S Aarenes Interessentskab ved

Side:1122

disponenten B. Bull-Njaa, som også stillet i utsikt at Interessentskapet kunne skyte inn kapital. Etterat det var kommet en ordre på 5000 par fettlærstøvler til det militære, mente de nevnte 3 herrer at aksjeselskapet kunne stiftes. Forat produksjonen av fettlærstøvler snarest mulig skulle komme i gang ble det bestilt materialer til fettlærstøvler hos A/S Aarenes Interessentskab, som påbegynte leveransene den 24. desember 1951. Kort etter kom de nevnte 3 herrer sammen og ble enige om at Gowart Olsen skulle gjøre et aksjeinnskudd på 50 000 kr., Tharald Svendsen & Co. skulle overdra det vesentlige av sine aktiva og passiva for 70 000 kr. i aksjer og A/S Aarenes Interessentskab skulle tegne seg for 100 000 kr. i aksjer og gi varekreditt for et lignende beløp. Disponent Bull-Njaa nevnte at det ble vel det samme enten A/S Aarenes Interessentskab skjøt inn penger eller leverte varer for beløpet. De to andre hadde ikke noe å innvende mot dette. Noe senere, den 8. januar 1952, ble det holdt konstituerende generalforsamling. I denne er det av disponent B. Bull-Njaa før nevnte forbehold om at A/S Aarenes Interessentskab kunne levere varer i stedet for å skyte inn penger, ikke nevnt. Forhåndsavtalen var derfor ugyldig overfor selskapet, men hverken A. Gowart Olsen, Trygve Svendsen eller B. Bull-Njaa, som på den konstituerende generalforsamling var valgt til styre i det nystiftede aksjeselskap, var oppmerksom på dette. Kompensasjonen, som retten har nærmere omtalt tidligere, tok således ikke sikte på en omgåelse av de preseptoriske bestemmelser i aksjelovens §4 og §5. Den har fremstillet seg som en naturlig ordning. Det gjaldt tilgodehavende for varer bestilt av det stiftendes aksjeselskap til bruk i den produksjon det satte i gang. Varene ble levert til markedspris. Aarenes Interessentskab hadde stillet i utsikt ytterligere vare kreditt og leverte senere varer slik at kreditten kom opp i ca. 150 000 kr. etterat kompensasjonen var foretatt. Under disse omstendigheter finner retten som før nevnt at kompensasjonen er bindende for konkursboet.

I tilknytning til motpartens subsidiære anførsel bemerkes at det er riktig at en del av saldoen pr. 11. januar 1952 kr. 101 624,26 gjaldt A/S Aarenes Interessentskabs tilgodehavende for varer levert til det gamle firma Tharald Svendsen & Co., men denne gjeld var pr. 2. januar 1952 overtatt av det nystiftede aksjeselskap som kompenserte den på bindende måte med fordringen på aksjeinnskudd. - - -

Side:1123