Rt-1957-387
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1957-04-04 |
| Publisert: | Rt-1957-387 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 50 B/1957 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C.A. Torstensen). |
| Forfatter: | Bahr, Bendiksby, Rode, Nygaard, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, Straffeloven (1902) §52, §1 |
Dommer Bahr: Krigsretten for Østlandet avsa 23. november 1956 dom med slik domsslutning:
«Hv-soldat A dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §35 til fengsel i 90 dager. Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av den borgerlige straffelovs §52, jfr. den militære straffelovs §1 med en prøvetid av 2 år. - I saksomkostninger til det offentlige betaler han 100 kroner.»
Generaljurisdiksjonssjefen for Hæren har påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen, idet det særlig finnes uriktig at frihetsstraffen er gjort betinget.
Jeg er blitt stående ved at anken bør forkastes. Jeg er enig med krigsretten i at det i dette tilfelle foreligger særlige omstendigheter som gjør det forsvarlig å fravike den foreliggende praksis om at det i saker av denne art som regel skal anvendes ubetinget frihetsstraff. Krigsretten har i sin begrunnelse for at straffen bør gjøres betinget bl.a. uttalt at det er grunn til å anta at tiltalte når rettens dom foreligger vil overeie sitt
Side:388
forhold på ny og muligens på grunnlag derav innse det uriktige i sin opptreden. I denne forbindelse nevner jeg at det for Høyesterett er lagt frem en politirapport av 2. april 1957, hvorav fremgår at domfelte samme dag for lensmannsfullmektigen i Nittedal har forklart at han ble innkalt til tjeneste i Heimevernet på Bjørkelangen i tidsrommet 18.-23. februar 1957, at han møtte frem til bestemt tid og var i tjeneste i nevnte tidsrom. Han forklarte videre at han ikke har fått andre innkallelser til tjeneste i Heimevernet etterat han ble dømt i krigsretten. Med hensyn til møteplikt i dag og i tiden fremover uttalte han at han akter å møte når han får innkallelse til tjeneste. Det som domfelte har forklart om sin tjenstgjøring i februar i år, er bekreftet i et notat av 3. april 1957 fra Hærens Overkommando, som også er fremlagt for Høyesterett, og som bygger på opplysninger innhentet fra Heimevernsdistrikt 04.
Selv om disse opplysninger om domfeltes tjenstgjøring i Heimevernet etter dommen og om den holdning han nå inntar overfor sin tjenesteplikt i Heimevernet, vel ikke i og for seg kan ansees som avgjørende for at fullbyrdelsen bør utsettes, veier de dog ganske sterkt. Og i hvert fall i forbindelse med de omstendigheter som ellers foreligger - først og fremst domfeltes psykiske særegenheter som er omtalt i krigsrettens dom - må de etter min mening danne tilstrekkelig grunnlag for en avgjørelse om at straffen gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Bendiksby: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Rode, Nygaard og justitiarius Grette: Likeså.
Av krigsrettens dom (stedfortredende krigsdommer F. A. Zimmer, fenrik Fredrik Leirud og menig Anders Berg):
Tiltalte A er født xx.xx.1922, er bygningssnekker, bor «Nordvilla», S. Nittedal, er ugift, forsørger moren, er lignet for en inntekt på ca. 6 à 7000 kroner, har en bot for ulovlig jakt under krigen, er ikke tidligere straffet i det militære. - - -
Ved beslutning av 13. april 1956 av Jurisdiksjonssjefen for Distriktskommando Oppland er han satt under tiltale ved krigsretten for Østlandet, til fellelse etter militære straffelovs §35, - - - «derved at han i hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt ikke møtte til følgende HV-øvelser: a) 30. oktober 1955, b) søndag 12. november 1955, c) søndag 20. november 1955, d) lørdag 3. desember 1955, e) lørdag 17. mars 1956, f) søndag 18. mars 1956.» - - -
Retten skal for øvrig bemerke: Tiltalte tilhører de årsklasser som etter Stortingets vedtak er pliktig til tjeneste i HV. Tiltalte ble angivelig registrert første gang i 1947/48. Han tjenstgjorde også noen ganger
Side:389
og ble uttatt som lagfører. Av en eller annen grunn som ikke er nærmere kjent - muligens på grunn av sykdomsforfall - ble han enten ikke innkalt, eller unnlot å møte frem. Tiltalte ble dog legeundersøkt i begynnelsen av februar 1950, uten at resultatet av undersøkelsen er kjent. Det foreligger imidlertid en legekjennelse av 1. november 1952, hvoretter tiltalte ble kjent stridende B. Når han ble kjent stridende B, skyldes det antagelig at tiltalte i noen år hadde følt seg nervøs og selv mente at han led av hjertefeil. En erklæring fra doktor R. Grelland ved Akershus fylkessykehus datert 6. april 1951, går blant annet ut på at tiltalte er astenisk, men at han ikke hadde noen hjerte- eller lungesykdom. Han ble den gang tilrådet å begynne i fullt arbeid med det samme (tiltalte hadde antagelig en tid vært sykmeldt).
For så vidt angår det forhold som tiltalebeslutningen omhandler anser retten det bevist at tiltalte har vært innkalt til de øvelser som fremgår av tiltalebeslutningen, men at tiltalte har unnlatt å møte. Innkallelsene som er sendt rekommandert, har tiltalte etter eget sigende ikke hentet, da han aldri henter rekommandert post. Han har dog for lensmannen erkjent at når han unnlot å møte til øvelsen 30. oktober 1955, var grunnen den at han da hadde bestemt seg for å nekte enhver form for militærtjeneste. Retten anser det ikke tvilsomt at tiltalte - hva han også erkjenner - har vært klar over at han etter hvert har vært innkalt til HV-øvelser, men bevisst har unnlatt å gjøre seg kjent med innholdet, slik at han må betraktes for å ha vært klar over at slike øvelser foregikk og at han også ble innkalt til disse. At han derfor muligens ikke har kjent de nærmere tidspunkter for øvelsene, kan ikke tillegges noen vekt. Tiltalte må etter rettens mening også ha vært klar over at det pålå ham som militærplikt å være til stede ved øvelsene. Når han bevisst har unnlatt dette, må han sies å ha handlet forsettlig. Etter de foreliggende opplysninger er det fra et medisinsk og psykiatrisk synspunkt intet til hinder for at tiltalte kan tjenstgjøre. At han selv anser seg uskikket til tjeneste, kan ikke medføre at den subjektive betingelse for straffellelse ikke foreligger. Hans forhold rammes således av den militære straffelovs §35, idet det også var tiltaltes hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt ved å utebli fra øvelsene. Det foreligger heller ikke en slik alvorlig overbevisning hos tiltalte mot å gjøre militærtjeneste av noen som helst art, at han vil kunne frifinnes for straff etter siste ledd i §35. Tiltalte som virker noe innesluttet, har gitt uttrykk for at han er imot enhver form for tvang og autoritet. Det vil også etter hans mening være det beste om man ikke hadde noe militærvesen, dog uten at han har kunnet gjøre noe nærmere rede for sin oppfatning på dette punkt. Retten ser det slik at tiltalte på grunn av sitt innesluttede vesen har vanskelig for å omgåes andre mennesker og at den engstelse som derved er oppstått hos ham, etter hvert er blitt et slags kompleks som sannsynlig er årsaken til hans angivelige hjertefeil, som ikke har noe påviselig organisk grunnlag. Tiltalte som fysisk sett er stor og kraftig, er kjent som en ivrig jeger og skytter, men liker antagelig best å ferdes alene i skogen. Han var tidligere aktiv idrettsmann, bl.a. langrennsløper, men er sluttet med det på grunn av sitt «hjertetilfelle». Det skal tilføyes at dr. Ingolf Andresen, som er lege i Nittedal og som
Side:390
har behandlet tiltalte for nevrose, har uttalt at tiltalte etter hans mening ikke egner seg til militærtjeneste (erklæring av 9. juli 1956). I en senere erklæring av 25. august 1956 konkluderer doktor Andresen med at tiltalte har en «uttalt angst for skytevåpen og militære øvelser». Etter de medisinske og psykiatriske uttalelser som for øvrig foreligger, går retten ut fra at de nevnte uttalelser fra doktor Andresen ikke er tillagt avgjørende vekt.
Retten finner etter foranstående at tiltalte må bli å kjenne skyldig i samsvar med tiltale beslutningen. Det der omhandlede forhold vil bli betraktet som et fortsatt straffbart forhold. Straffen settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i 90 dager.
I skjerpende retning er ved straffutmålingen lagt vekt på at tiltalte også har unnlatt å møte til senere HV-øvelser som han har vært innkalt til. Krigsadvokaten har i retten gitt uttrykk for at han ikke har ansett det nødvendig å utta tilleggstiltalebeslutning mot tiltalte for de senere forhold, som står i samme stilling som de øvrige forhold.
I formildende retning er sett hen til at tiltalte tidligere er ustraffet og at det foreligger spesielle omstendigheter som kan forklare hans opptreden, selv om det ikke kan gjøre hans handling rettmessig. Tiltalte synes å ha forskanset seg bak en oppfatning av sitt eget personlige forhold som etter hvert har hindret ham i å se det alvorlige i sin opptreden.
Hensett til de spesielle omstendigheter som foreligger i denne sak, mener retten at det her er grunn til å utsette straffullbyrdelsen, jfr. den borgerlige straffelovs §52. Hensynet til tiltalte selv skulle ikke gjøre det nødvendig at straffen fullbyrdes. Det er grunn til å anta at tiltalte når rettens dom foreligger vil overveie sitt forhold på ny og muligens på grunnlag derav innse det uriktige i sin opptreden. Retten er klar over at det vanligvis av generalpreventive hensyn ikke bør gis betinget dom i saker av denne art, men finner at hensynet til den alminnelige lovlydighet ikke her skulle være så sterke at en utsettelse av straffullbyrdelsen ikke skulle være forsvarlig. Prøvetiden settes til 2 år. - - -