Hopp til innhold

Rt-1957-646

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1957-06-07
Publisert: Rt-1957-646
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 58/1957
Parter: Statsadvokat Johs, Risting, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen).
Forfatter: Rode, Hiorthøy, Gaarder, Schei, Berger
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §257, §258, Straffeprosessloven (1887) §85, §25, §52


Dommer Rode: Bodø forhørsrett - dommerfullmektigen - avsa 28. januar 1957 dom med slik domsslutning:

«Siktede A, B og C dømmes for overtredelse av strl. §257, jfr. §258 til fengsel i henholdsvis 4 måneder, 3 måneder og 4 måneder. De domfelte tilkommer varetektsfradrag med 8 dager hver.»

Angående saksforholdet viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. De domfelte har anket over straffutmålingen, idet de mener at straffen burde vært gjort betinget.

Jeg er blitt stående ved at ankene fra A og C bør forkastes. Jeg antar det i sin alminnelighet må reageres strengt overfor bedriftstyverier som - etter det som er opplyst av statsadvokaten - har vist en tendens til å øke og er en alvorlig fare for det nødvendige tillitsforhold mellom bedriftene og deres arbeidere. I nærværende tilfelle har tyveriene vært foretatt av flere av bedriftens ansatte i fellesskap eller i forståelse med hverandre, gjennom et lengre tidsrom og i betydelig omfang, så vel når det gjelder verdi som når det gjelder den personkrets som det stjålne er solgt til. Jeg antar derfor at tyveri ene etter sin art og sitt omfang tilsier at det brukes ubetinget straff, og jeg kan ikke finne at det er omstendigheter ved de to nevnte domfeltes forhold som gir

Side:647

tilstrekkelig grunn til å fravike det som således tilsies av generalpreventive hensyn.

Domfelte Bs forhold er av den art at jeg - tross de generalpreventive hensyn - under noen tvil er kommet til at det er forsvarlig å gjøre straffen betinget for hans vedkommende. Jeg legger fortrinnsvis vekt på at han først ble ansatt ved bedriften høsten 1955, da tyveriene var i full gang, at han arbeidet som hjelpemann og at han ikke begikk selvstendige tyverier, men utelukkende medvirket til tyverier som ble begått av en av bedriftens eldre sjåfører.

Jeg er enig med forhørsretten i at tyveriene må betegnes som grove.

Da forhørsretten i strid med straffelovens §25 har fastsatt straffen i måneder i stedet for i dager, antar jeg det bør gis ny konklusjon.

Jeg stemmer for slik

dom:

A, B og C dømmes for overtredelse av straffelovens §257, jfr. §258, til fengsel i henholdsvis 120 - ett hundre og tjue - dager, 90 - nitti - dager og 120 - ett hundre og tjue - dager. De domfelte tilkommer varetektsfradrag med 8 - åtte - dager hver.

For B utstår fullbyrdelsen av straffen etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.

Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Gaarder, Schei og Berger: Likeså.

Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Carl Eliassen):

- - -

Siktede nr. 2 A er født xx.xx.1916. Han er sjåfør av yrke, tjente siste år ca. 8000 kr., har ingen formue, gift og forsørger sin hustru samt 2 barn. Han er ikke straffet tidligere men bøtelagt 4 ganger.

Statsadvokaten har ved sin påtegning av 10. desember 1956 siktet ham slik:

Strl. §257, jfr. §258 derved at han formentlig i 1955 og 1956 i Bodø fra kullfirmaet Magnus Fische A/S, hvor han var sjåfør, borttok ved en rekke forskjellige anledninger dels alene og dels sammen med siktede nr. 1 D i alt ca. 150 hl kull, som dels for hans egen og dels for hans og hans medskyldiges felles regning ble solgt til folk i byen - minst 15 forskjellige - og slik at det til enkelte ble foretatt en flerhet av salg, således:

for egen regning ca. 50 hl.

sammen med siktede nr. 1 » 100 hl.

Siktede har innen retten gitt en uforbeholden tilståelse hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige foreliggende omstendigheter i saken. - - -

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 4 måneder.

Side:648

Retten har da lagt vekt på det brudd på tillit som dette tyveriet medfører samt det betydelige kvantum som er solgt ulovlig. Retten har videre lagt vekt på at tyveriet har pågått gjennom et lengre tidsrom og at dette viser et fast forbrytersk forsett hos siktede. Retten har videre lagt vekt på at siktede er en mann i moden alder. I formildende retning er tatt hensyn til at siktede ikke tidligere er straffet. - - -

Retten finner under henvisning til hva som er anført ovenfor at tyveriet in casu må betraktes som grovt. Retten legger da vekt på både det brudd på tillit som tyveriet medfører og den betydelige mengde som in casu er stjålet og omsatt.

Siktede nr. 3 B er født xx.xx.1917. Han er arbeider av yrke, tjente siste år ca. kr. 6000, er uformuende, ugift, ingen forsørgelsesbyrde, tidligere ustraffet men bøtelagt en gang.

Statsadvokaten har ved påtegning av 10. desember 1956 siktet ham slik:

Strl. §257, jfr. strl. §258 derved at han i 1955 og i 1956 i Bodø fra kullfirmaet Magnus Fische A/S hvor han var hjelpemann på kullageret, ved en rekke forskjellige anledninger sammen med siktede nr. 1 D borttok i alt ca. 80 hl kull som for hans og hans medskyldiges felles regning ble solgt til folk i byen - minst 10 forskjellige - og slik at det til enkelte ble foretatt en flerhet av salg.

Ved siktedes uforbeholdne tilståelse som er avgitt innen retten og hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige foreliggende omstendigheter i saken finner retten det bevist at siktede har forholdt seg slik som nærmere beskrevet i siktelsen mot ham. - - - Tyveriet ansees som grovt under hensyn som anført for siktede nr. 2's vedkommende. Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 3 måneder. Retten har lagt vekt på at tyveriet er begått over et lengre tidsrom og at det er en mann i moden alder det her dreier seg om. En har også lagt vekt på det brudd på tillit som tyveriene her innebærer. Når retten har utmålt en noe mindre straff for siktede nr. 3 enn for siktede nr. 2 har en da tatt i betraktning at det for det første dreier seg om et betydelig mindre kvantum kull, og at siktede nr. 3 bare hadde arbeidet hos fornærmede i saken en ganske kort tid. - - -

Siktede nr. 4 C er født xx.xx.1920. Han er sjåfør av yrke, tjente siste år ca. kr. 10 000, har formue på ca. kr. 25 000, er gift og forsørger hustru og to barn. Han er i 1948 meddelt påtaleunnlatelse etter strpl. §85 for overtredelse av landssvikanordningen §3, jfr. §2 nr. 1 b.

Statsadvokaten har i sin påtegning av 10. desember 1956 siktet ham slik:

Strl. §257, jfr. §258 derved at han formentlig i tiden fra 1953 til i 1956 i Bodø fra kullfirmaet Magnus Fische A/S hvor han var sjåfør ved en rekke forskjellige anledninger borttok dels alene og dels sammen med siktede nr. 1 D i alt ca. 140 hl kull som dels for hans egen og dels for hans medskyldiges felles regning ble solgt til folk i byen - minst 13 forskjellige - slik at det til enkelte ble foretatt en flerhet av salg, således:

for egen regning ca. 40 hl

sammen med siktede nr. 1 » 100 hl..

Side:649


Retten finner under henvisning til siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse, hvilken bestyrkes ved de øvrige foreliggende omstendigheter i saken, at han har forholdt seg som nærmere beskrevet i den mot ham utferdigede siktelse. Tyveriet blir å anse som grovt under hensyn til de momenter som er anført for siktede nr. 2's og 3's vedkommende.

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 4 måneder. Retten har lagt vekt på at siktede er en mann i moden alder og at tyveriet har foregått over et betydelig tidsrom. Det er også tatt hensyn til at tyveriet gjelder et betydelig kvantum. Retten har videre lagt vekt på det brudd på tillit som tyveriet her betyr. I formildende retning har retten tatt hensyn til at siktede ikke er straffet tidligere. - - -