Rt-1958-1039

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1958-10-11
Publisert:	Rt-1958-1039
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 142 B/1958
Parter:	Hans J. Myre m.fl. (høyesterettsadvokat Albert Wiesener) mot Halvor O Gjøystdal m.fl. (høyesterettsadvokat J.B. Hjort).
Forfatter:	Schei, Hiorthøy, Bahr, Berger, Holmboe
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §373, Jordskifteloven (1882) §16

Dommer Schei: Denne sak gjelder en tvist om eiendomsretten til utmarkstykket Juvet vest for Petarsløypa mellom på den ene side eierne av Gjøystdal Øvre - g.nr. 83, b.nr. 5 (Gjøystdal Nordre Søndre), og g.nr. 83, b.nr. 7 (Gjøystdal Nordre Nordre) - i Tinn, Halvor O. Gjøystdal m. fl. og på den annen side eierne av bruk under Gjøystdal Nedre med Liland, g.nr. 77 og 78, Hans J. Myre m. fl. Ved Tinn og Heddal herredsretts dom av 27. juni 1952 fikk eierne av Gjøystdal Øvre medhold og Agder lagmannsrett kom ved dom av 27. mai 1956 til samme resultat. De ble også frifunnet for et erstatningskrav som var reist mot dem fordi de hadde hindret den annen part

Side:1040

i å gjennomføre salg av fallrettigheter som hører til Juvet. For herredsretten var det også tvist om eiendomsretten til den delen av Juvet som ligger øst for Petarsløypa, nedenfor Liland, og Gjøystdal Øvre fikk medhold også i dette punkt. Denne avgjørelse ble ikke påanket, men er for tydelighets skyld tatt med også i lagmannsrettens domsslutning. Lagmannsrettens domsslutning lyder slik:

«1. Halvor Olavson Gjøystdal og Olav, Ingebjørg og Gunhild Edland frifinnes.

2. Eiendomsstykket Juvet nedenfor Liland - begrenset mot nord og vest av Gjøystdøla og Nysetdøla, mot øst av Kasin, mot syd av Liland, samt vest for Lilands nordvestre hjørne ved Petarsløypa av en linje herfra til den gamle Libru - eies av Gjøystdal Nordre Søndre, g.nr. 83, b.nr. 5 og Gjøystdal Nordre Nordre, g.nr. 83, b.nr. 7, begge i Tinn, som sameie.

3. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hans J. Myre, Signe Jore, Olav H. Gjøystdal, Ole O. Jore, Magnhild H. Gjøystdal, Bergit, Nils og Gro Gjøystdal, Ole J. Skeie, Torstein T. Gjøystdal, Tov Asland, Halvor Åløkka og Knut Gjøystdal - en for alle og alle for en kr. 1500 til Halvor Olavson Gjøystdal og Olav, Ingebjørg og Gunhild Edland i fellesskap.

Oppfyllelsesfristen er 2 uker etter forkynnelse av lagmannsrettens dom.»

Med hensyn til saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Hans J. Myre, Signe Jore, Olav H. Gjøystdal, Ole O. Jore, Magnhild H. Gjøystdal, Bergit, Nils og Gro Gjøystdal, Ole J. Skeie, Torstein T. Gjøystdal, Tov Asland, Halvor Åløkka og Knut Gjøystdal har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjaldt opprinnelig både avgjørelsen av spørsmålet om eiendomsretten til Juvet vest for Petarsløypa og frifinnelsen for erstatningskravet, men for det siste punkts vedkommende er anken trukket tilbake. Når det gjelder spørsmålet om eiendomsretten til Juvet, bygger anken på to grunnlag. Prinsipalt hevdes det at lagmannsretten har tatt feil når den er kommet til at Juvet tilhørte ankemotpartenes bruk da utskiftningen av de ankende parters eiendom ble foretatt i 1919-1926. Subsidiært gjør de ankende parter gjeldende at Gjøystdal Øvres eiendomsrett i ethvert fall gikk tapt ved utskiftningen, som la til grunn at Juvet vest for Petarsløypa hørte til de ankende parters sameiestrekning, Veståsen sameie. Denne utskiftning er endelig og etter deres mening bindende også for g.nr. 83, b.nr. 5 og 7. Ved kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg den 14. januar 1957, er anken tillatt innbrakt for Høyesterett bare for så vidt den subsidiære ankegrunn angår. Kjennelsen har følgende slutning:

«1. Anken henvises til Høyesterett for så vidt angår

Side:1041

spørsmålet om ankemotpartenes eiendomsrett til Juvet eller til vannrettighetene der gikk tapt ved utskiftningen av 1926.

2. Anken for øvrig nektes fremmet til Høyesterett i henhold til tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 2.»

De ankende parter har nedlagt denne påstand:

«1. De ankende parter kjennes i relasjon til ankemotpartene, og i det innbyrdes forhold som de er enige om, eiendomsberettiget til Lifossjuvet vest for Petarsløypa - og til vannrettighetene der - respektive til det i Norges Bank deponerte salgsbeløp kr. 27 345,04.

2. Ankemotpartene dømmes til in solidum å erstatte de ankende parter fulle saksomkostninger for Høyesterett samt delvise omkostninger for herreds- og lagmannsrett.»

Ankemotpartene har nedlagt denne påstand:

«I. Prinsipalt:

1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett hos de ankende parter en for alle og alle for en.

II. Subsidiært:

1. Den del av eiendomsstykket Juvet - som begrenses mot nord og vest av Gjøystdøla og Nysetdøla, mot øst av Kasin, mot syd av Liland, samt mot vest av Petarsløypa - eies av Gjøystdal Nordre Søndre, g.nr. 83, b.nr. 5 og Gjøystdal Nordre Nordre g.nr. 83, b.nr. 7, begge i Tinn, som sameie.

2. Vassdragsrettighetene på Juvets sydside, fra grensen mot Kasin til den gamle Libru eies av Gjøystdal Nordre Søndre, g.nr. 83, b.nr. 5 og Gjøystdal Nordre Nordre, som sameie.

3. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesterett hos de ankende parter en for alle og alle for en.»

Til bruk ved sakens behandling for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Tinn og Heddal herredsrett den 22. mai 1958, med avhør av parter og vitner. Det er fremlagt en betenkning av jordskiftedommer Lars Eknes av 9. november 1956. Når det gjelder det spørsmål som foreligger til prøvelse for Høyesterett, står saken i samme stilling som for de tidligere retter.

Jeg er enig med herredsretten og lagmannsretten i at g.nr. 83 b.nr. 5 og 7, Gjøystdal Øvre, ikke tapte sin eiendomsrett til Juvet vestenfor Petarsløypa ved utskiftningen av 1926 og tiltrer i alt vesentlig den begrunnelse de har gitt. Etter prosedyren for Høyesterett skal jeg kort peke på enkelte momenter som det kan være grunn til å understreke.

Jeg nevner først at det etter de foreliggende opplysninger er tydelig at det ikke var en fastsettelse av grensen mot Gjøystdal Øvre utskiftningsretten mente å foreta, da den trakk østgrensen for Veståsen sameie i Juvet etter Petarsløypa. Beskrivelsen i utskiftningsforretningen viser klart at

Side:1042

utskiftningsretten gikk ut fra at det bare var Gjøystdalsstaulen (Liland), g.nr. 78, b.nr. 15, utskiftningsfeltet her støtte mot, og at det således utelukkende var grensen mot denne eiendom det var tale om å fastsette. Da så eieren av Gjøystdalsstaulen godtok påstanden fra den annen side om at Petarsløypa danner skillet, ble denne grense lagt til grunn uten videre - fra Furunuten til elven. Spørsmålet om Gjøystdal Øvre eiet den vestenforeliggende del av Juvet eller hadde tilstøtende grense her, meldte seg overhodet ikke. I likhet med de tidligere retter legger jeg til grunn at eierne av Gjøystdal Øvre ikke ble underrettet om denne grensefastsettelse og at de i det hele tatt ikke var klar over at utskiftningen berørte deres del av Juvet. Det foreligger således den eiendommelige situasjon at ankemotpartene ved utskiftningen ble fratatt en del av sin eiendom uten at utskiftningsretten var oppmerksom på at deres interesser ble berørt, og uten at de selv kjente til det inngrep som ble foretatt.

Det som imidlertid er avgjørende i saken, er, som også herredsretten og lagmannsretten har lagt til grunn, at eierne av Gjøystdal Øvre ikke var varslet til utskiftningen på en slik måte at de kan være bundet av grensefastsettelsen i Juvet. Det er på det rene at de da utskiftningen tok til i 1919, ikke fikk generelt varsel som naboer i henhold til utskiftningsloven av 1882 §16 annet ledd; det eneste varsel de fikk var innkallingen til møtet den 22. september 1926, umiddelbart før utskiftningen ble avsluttet. Jeg er enig med de tidligere retter i at denne innkalling bare tok sikte på grensefastsettelsen ved Kroktjønn, som ligger på en helt annen kant av feltet og hvor det var en mindre meningsforskjell om grensene. Etter den fremlagte utskrift av utskiftningsprotokollen er det bare for dette område at grensebeskrivelsen i det hele tatt taler om grense mot Gjøystdal Øvre; når det gjaldt Juvet la utskiftningsretten som nevnt til grunn at utskiftningsfeltet ikke støtte mot andre eiendommer enn Gjøystdalsstaulen. Etter de ankende parters og utskiftningsrettens egen oppfatning av eiendomsforholdene, var det således bare ved Kroktjønn at nabovarsel var aktuelt og det må etter det som foreligger være naturlig å forstå innkallingen som et varsel nettopp for dette spesielle grensepunkt. Også for ankemotpartene, som ikke kjente til at andre gjorde krav på eiendomsrett til Juvet, var det rimelig å oppfatte det slik.

Når det således må legges til grunn at innkallingen måtte oppfattes som et varsel utelukkende for Kroktjønnområdet, kan ankemotpartene under de foreliggende omstendigheter ikke være bundet av utskiftningsrettens avgjørelse med hensyn til Juvet.

Jeg tilføyer at dette resultat så vidt sees ikke medfører at forholdsmessigheten i fordelingen mellom loddeierne ved utskiftningen blir nevneverdig forrykket. De ankende parter har, som lagmannsretten peker på, selv fremholdt at Juvet vest for Petarsløypa mest består av berg og ur og at det som har verdi, er de tilhørende fallrettigheter i Lifossen. Fallrettighetene ble

Side:1043

imidlertid holdt utenfor utskiftningen og tilfalt således ikke den loddeier som Juvet ble utlagt til.

De ankende parter må betale sakens omkostninger også for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Hans J. Myre, Signe Jore, Olav H. Gjøystdal, Ole O. Jore, Magnhild H. Gjøystdal, Bergit, Nils og Gro Gjøystdal, Ole J. Skeie, Torstein T. Gjøystdal, Tov Asland, Halvor Åløkka og Knut Gjøystdal - en for alle og alle for en - 3000 - tre tusen - kroner til Halvor Olavson Gjøystdal og Olav, Ingebjørg og Gunhild Edland i fellesskap.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bahr, Berger og Holmboe: Likeså.