Rt-1958-111
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-02-01 |
| Publisert: | Rt-1958-111 |
| Stikkord: | Aksjekjøp under okkupasjonen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 6/1958 |
| Parter: | 1. Trygve Jørgensen (høyesterettsadvokat Birger Motzfeldt), 2. Konsortium ved A. Faber-Swensson (høyesterettsadvokat Harald Wellén. Hjelpeintervenient: Trygve Jørgensens avviklingsbo (høyesterettsadvokat Hans H. Schjøth mot Norges Rederforbund (høyesterettsadvokat Annæus Schjødt). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Nygaard, Schei, Eckhoff, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Landssvikloven (1947) |
Dommerne Kruse-Jensen, Nygaard, Schei, Eckhoff og Holmboe.
Ved overenskomster av 14. og 27. desember 1942 og 6. januar 1943 med murmester Ragnar Fredriksen ervervet Norges Rederforbunds forskjellige fond flere pantobligasjoner i eiendommen Storgaten 33 i Oslo og samtlige aksjer i A/S Storgaten 33. Av disse aksjer ble 38 - direkte 20 og 18 via Rederforbundet - tiltransportert Trygve Jørgensen, som i 1941 av okkupasjonsmakten var innsatt som Rederforbundets administrerende direktør. Etter frigjøringen ble hans bo tatt under behandling etter landssviklovgivningen. Sommeren 1945 mottok boets tilsynsmann fra politimesteren i Follo en del verdipapirer, deriblant et stort antall aksjer i A/S Storgaten 33, med underretning om at Rederforbundet gjorde krav på aksjene. Disse ble overlevert forbundets advokat, som i november 1945 sendte 38 av aksjene til tilsynsmannen med
Side:112
anmodning om at de - som lød på Jørgensens navn - måtte bli transportert til Rederforbundets Hovedfond. Da Jørgensen påsto å være eier av aksjene, fant tilsynsmannen å måtte beholde dem til det ved rettskraftig dom ble avgjort hvem de tilhørte. Rederforbundet reiste sak om aksjene i 1949, men før det kom til hovedforhandling ble det inngått forlik mellom partene. Om innholdet av forliket ble det tvist, og Jørgensen anla i 1952 sak mot forbundet med krav om aksjenes utlevering. Et konsortium med murmester A. Faber-Swensson som hovedmann, som hadde sluttet kontrakt med Jørgensen om kjøp av aksjene, reiste samtidig som hovedintervenient sak mot forbundet og krevet aksjene utlevert til seg. Jørgensens bo intervenerte til fordel for Rederforbundet.
Ved byrettens dom av 23. november 1954 ble Rederforbundet frifunnet så vel i hovedsøksmålet som i intervensjonssøksmålet. Domsresultatet bygget på at Rederforbundet var blitt eier av aksjene ved forliket i 1951. Lagmannsretten kom på samme måte til samme resultat. Under lagmannsrettssaken opptrådte også avviklingsboet, som imidlertld nå støttet Jørgensen og konsortiet.
Jørgensen og konsortiet påanket dommen til Høyesterett. Avviklingsboet opptrådte som hjelpeintervenient til støtte for de ankende parter.
Høyesterett kom enstemmig til samme resultat som de tidligere retter. Flertallet bygget sitt resultat på at Rederforbundet helt siden 1942 hadde vært rettmessig eier av aksjene og at det ved forliket i 1951 ikke var ment å gjøre noen endring i dette forhold. To dommere fant det tilstrekkelig å vise til lagmannsrettens begrunnelse uten å innlate seg på rettsforholdet før forliket i 1951.
Konsortiets påstand ble forkastet både fordi Jørgensen ikke antokes å være legitimert utad som eier av aksjene og fordi Faber-Swensson ikke antokes å ha vært i aktsom god tro ved ervervelsen.