Rt-1958-112

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1958-02-01
Publisert:	Rt-1958-112
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 8/1958
Parter:	Gunnar Aamodt & Co. A/S (høyesterettsadvokat Albert Wiesener) mot Brødrene Ulveseth A/S overrettssakfører Alfred G. Kvamme - til prøve).
Forfatter:	Schei, Nygaard, Eckhoff, Kruse-Jensen, Holmboe
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1907) §54, §42, §52, §53

Dommer Schei: Brødrene Ulveseth A/S kjøpte i 1950 en Hanomag bulldozer av Gunnar Aamodt & Co. A/S for kr. 28 400. Om dette kjøp oppsto det tvist mellom partene. Kjøperen mente

Side:113

at bulldozeren var kontraktsstridig, og har reist denne sak for å få kjøpet hevet, subsidiært for å oppnå prisavslag. For begge tilfelle har han gjort krav på erstatning.

Oslo byrett avsa dom i saken den 23. desember 1953 med denne domsslutning:

«1. Kjøpet heves og Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene Ulveseth A/S kr. 28 400 mot å få Hanomag bulldozeren i retur.

2. Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene Ulveseth A/S kr. 11 000.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommen blir forkynt.»

Gunnar Aamodt & Co. A/S påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, og Brødrene Ulveseth A/S erklærte motanke. Ved lagmannsrettens dom av 23. mai 1955 ble Gunnar Aamodt & Co. A/S dømt til å betale Brødrene Ulveseth A/S kr. 11 000. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Det var dissens i retten, idet én dommer stemte for at selgeren skulle frifinnes.

Gunnar Aamodt & Co. A/S har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Firmaet gjør gjeldende at kjøperen har forsømt sin undersøkelsesplikt og sin reklamasjonsplikt og at selgeren derfor må frifinnes. Det er etter firmaets mening en feil når lagmannsrettens flertall har funnet at det har opptrådt uaktsomt. Under enhver omstendighet antas reklamasjonen for sent fremsatt etter kjøpslovens §54.

Gunnar Aamodt & Co. A/S har nedlagt denne påstand:

«1. Gunnar Aamodt & Co. A/S frifinnes mot å betale til Brødrene Ulveseth A/S kr. 1 000 eller etter rettens skjønn.

2. Gunnar Aamodt & Co. A/S tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Brødrene Ulveseth A/S har erklært motanke og nedlagt denne påstand:

«Prinsipalt: Kjøpet heves. Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene Ulveseth A/S kr. 28 400 mot å få bulldozeren mrk. «Hanomag» stillet til disposisjon.

Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale erstatning til Brødrene Ulveseth A/S med et beløp stort kr. 11 000.

Subsidiært: Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å yte Brødrene Ulveseth A/S et prisavslag stort kr. 19 600.

Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale erstatning til Brødrene Ulveseth A/S med et beløp stort kr. 2 800.

Atter subsidiært: Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale erstatning til Brødrene Ulveseth A/S med et beløp fastsatt etter Høyesteretts skjønn, oppad begrenset til kr. 17 800.

Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.»

Det er holdt bevisopptak ved Oslo byrett den 13. juni 1956 med avhør av parter og vitner. En del nye dokumenter er

Side:114

fremlagt, bl.a. brev av 1. desember 1949 fra Harald Stange & Co. A/S, som formidlet salget til Gunnar Aamodt & Co. A/S av den maskinen saken gjelder.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten, men bygger på et annet grunnlag.

Som de tidligere retter har anført, erklærte Gunnar Aamodt & Co. A/S i sitt salgstilbud av 19. januar 1950 at «hele maskinen er absolutt god som ny, idet vi har hatt den fra hverandre i sine enkelte faktorer og skiftet inn de deler som var det minste slitt». Jeg kan ikke finne det tvilsomt at det var maskinens tilstand på salgstiden som her ble omtalt, og at selgeren således garanterte at maskinen ved salget var fullstendig og forsvarlig overhalt.

Når det i salgstilbudet videre er sagt at kjøperen «kan la maskinen besiktige og eventuelt demontere for å måle slitasjen», innebærer ikke dette noen reservasjon, og således er den heller ikke oppfattet av kjøperen. I brev av 25. januar 1950 fra Haugsøen til selgeren sies det således at firmaet (kjøperen) «var i dag ikke sikker på om det kom til å foreta besiktigelse av at hva De hadde meddelt meg holdt stikk». Og i brev til selgeren av 31. s. m. meddeler Haugsøen at «firmaet frafaller besiktigelse i Oslo og går ut fra at hva De har meddelt meg skriftlig om maskinen holder stikk». Selgeren kunne således ikke være i noen tvil om hvordan kjøperen oppfattet dette, i og hadde all oppfordring til å si fra hvis han selv hadde ment det annerledes.

Det er på det rene at de nevnte opplysninger i salgstilbudet var positivt uriktige. Gunnar Aamodt & Co. A/S hadde overhodet ikke foretatt noen demontering eller overhaling av maskinen, men latt den gå videre til den nye kjøper i samme stand som firmaet selv hadde kjøpt den hos den tidligere eier, I/S Maskinell Nydyrking. Og Maskinell Nydyrking hadde for sin del hatt maskinen i arbeid iallfall en hel sesong etterat siste overhaling ble foretatt. Når det gjelder bedømmelsen av Gunnar Aamodt & Co. A/S' forhold på dette punkt, foreligger det nye opplysninger for Høyesterett. Aamodt & Co. hadde høsten 1949 kjøpt tre bulldozere under ett hos Maskinell Nydyrking. En av dem ble i oktober samme år solgt videre til A. Gotteberg & Sønn A/S - en annen er den maskin nærværende sak gjelder. Gotteberg & Sønn fant sin maskin kontraktsstridig og reklamerte. Dette foranlediget at Aamodt & Co. på sin side reklamerte overfor sin hjemmelsmann, som avviste reklamasjonen i svarbrev av 1. desember 1949. I brevet er bl.a. anført: «- - - Vår mann meddeler at der ikke er gitt noen som helst garanti for maskinene, tvert imot ble det opplyst at det var gamle maskiner, og at i hvert fall den ene trengte en omfattende gjennomgåelse. Maskinene ble for øvrig solgt i den stand de var. - Vår mann har ikke uttalt at maskinene skulle være i jevnt bra stand, derimot ble det uttalt at maskinene hadde gått hele sesongen. - - -».

Side:115

Disse opplysninger, som altså gjaldt alle tre maskiner, forelå således form Aamodt & Co. før firmaet den 19. januar 1950 ga salgstilbudet til Haugsøen. Det er ikke gitt noen rimelig forklaring på hvordan firmaet likevel kunne gi den uttrykkelige erklæring om traktorens tilstand som tilbudet inneholder.

Det har vært sterkt omprosedert i saken om Aamodt & Co. handlet svikaktig ved å gi disse uriktige opplysninger. Dette spørsmål er ikke minst satt på spissen ved at firmaet har gjort gjeldende at kjøperen i ethvert fall har forspilt sitt krav ved ikke å reklamere over de feil saken gjelder, innen ettårsfristen etter kjøpslovens §54. Fra den annen side er anført at §54 ikke får anvendelse, - bl.a. fordi selgeren har handlet svikaktig.

Jeg finner det etter mitt syn på saken ikke nødvendig å avgjøre om selgeren har handlet svikaktig, idet jeg som forholdene ligger an, finner at §54 - uansett spørsmålet om svik - ikke avskjærer kjøperens krav.

Byretten har i enkelthetene gjort rede for det som foregikk mellom partene siden maskinen kom til Bergen den 20. februar 1950. Jeg henviser til dette, og skal bare peke på enkelte ting som her har vært vesentlige for meg.

Allerede straks etterat kjøperen hadde mottatt maskinen, ble det oppdaget mangler ved den, og i tiden fremover ble nye mangler avdekket. Reklamasjonene for dette ble godtatt, men selv etterat forskjellige ting var rettet, lykkedes det ikke å få bulldozeren i gang. Med et brev av 23. august 1950 oversendte Haugsøen til Aamodt & Co. en liste over ytterligere mangler som var funnet, og føyet til at «Hva der videre måtte feile, kan først konstateres ved videre demontering av maskinen». Samtidig viste Haugsøen til at han flere ganger hadde bedt om at det måtte bli sendt en fagmann bort for å ta seg av maskinen. Han slutter brevet med: «Forat det ikke skal bli noen prispolitisak eller rettssak av dette, har jeg fått Brødrene Ulveseth til å gå med på følgende: De sender straks - og senest innen 8 dager - en kompetent mann til Bergen, som går igjennom maskinen sammen med en fagmann stillet av Brødrene Ulveseth. Disse må da bli enige om hva det skal skiftes ut - - -.» Først den 6. oktober s. å. kom selgerens mann - ingeniør Minot. Han besiktiget bulldozeren sammen med verksmester Solheim, som deltok etter anmodning av Ulveseth, og i fellesskap satte disse to opp en liste over mangler som ble funnet. Den undersøkelse de foretok, var imidlertid ikke fullstendig, idet bare topplokket var tatt av maskinen. Verksmester Solheim har som vitne bl.a. forklart om dette: «Ved den anledning sa v. til Minot at dette var feil som kunne oppdages ved denne demontering, men de måtte være klar over at også andre deler av motoren kunne være slitt i samme utstrekning, således aksling og lager. Ingeniør Minot var enig heri. Vitnet spurte om de ikke kunne komme sammen om kvelden for å demontere maskinen ytterligere, men hertil svarte Minot at han ikke hadde tid, da han måtte reise samme aften.»

Side:116

I et brev av 8. oktober viser Aamodt & Co. til besiktigelsen, og anfører at «Partene ble enige om at traktoren aksepteres under forutsetning av at visse deler blir erstattet av oss». Disse deler var de ting som sto på mangellisten, og om dem uttalte firmaet at det kunne skaffe dem alle.

Allerede dagen etter svarte Haugsøen at han hadde referert brevet for Brødrene Ulveseth, som presiserte at vilkåret for en minnelig ordning bl.a. var at «Såfremt bulldozeren ved prøvekjøring etterat de her omhandlede deler er innskiftet, skulle vise seg å lide av andre mangler av betydning, forbeholdes godtgjørelse herfor».

I svarbrev av 11. s. m. anførte Aamodt om dette at «Hvilke mangler De sikter til i Deres punkt 3, er vanskelig å forstå. Vi imøteser Deres nærmere oppsetting og henviser for øvrig til vårt brev av 8. ds.».

Haugsøen svarte i brev av 14. oktober 1950: «Hva angår punkt 3 i mitt brev av 9. ds., vil De skjønne at det er rimelig at Brødrene Ulveseth tar et sådant forbehold, da jo kun topplokket var tatt av motoren og det følgelig under konferanse her med herr Minot ikke godt kunne påvises feil som en videre demontering eventuelt kunne avsløre - - -.»

Dette brevet svarte Aamodt & Co. i det hele tatt ikke på.

For øvrig trakk det ut med anskaffelsen av de deler Aamodt & Co. skulle bringe til veie etter mangellisten. Først i begynnelsen av februar 1951 fikk Ulveseth de siste deler, bortsett fra et filter. Dette kunne Aamodt & Co. i det hele tatt ikke skaffe, men anmodet Ulveseth om å få et verksted til å ordne med det.

Maskinen kom så på verksted, og først deretter ble de nye mangler oppdaget.

Når det tok så lang tid å få oversikt over manglene, skyldtes det i første rekke at maskinen ikke var i slik stand at den kunne prøvekjøres før over et år etterat kjøperen hadde mottatt den. Ansvaret for dette må selgeren bære, fordi bulldozeren var kontraktsstridig. Å demontere den ville, etter hva jeg må legge til grunn, være et stort og komplisert arbeid, som det under de foreliggende forhold ikke kunne ventes at kjøperen skulle gå til på egen hånd.

Som det fremgår av det jeg har gjengitt tidligere, fremsatte kjøperen i brevet av 23. august 1950, under henvisning til selgerens garanti i salgstilbudet, et bestemt krav om at selgeren skulle medvirke ved en fagmessig undersøkelse av bulldozeren. Ellers ville han gå til rettssak. Selgeren bøyet seg for kravet, men den undersøkelse som deretter fant sted den 6. oktober, ble som nevnt bare en delvis undersøkelse, - den ble avbrutt fordi selgerens mann ikke hadde tid til å være med lenger. Under disse omstendigheter kunne ingen av partene etter min mening betrakte denne halvgjorte besiktigelse som siste ord i saken, og det uttrykkelige forbehold som kjøperen tok i punkt 3 i brevet av 9. s. m. om mulige ytterligere mangler, ga

Side:117

bare uttrykk for noe som naturlig fulgte av hele situasjonen. Hvis det skulle være så at selgeren ikke var orientert av Minot om at undersøkelsen den 6. oktober ikke var fullstendig, så fikk han i ethvert fall full beskjed om det i brevet fra Haugsøen av 14. s. m. Ville han etter dette brevet likevel hevde at undersøkelsen avskar ytterligere reklamasjoner, måtte han si klart fra om det, ikke minst hensett til den rolle hans egne uriktige opplysninger ved salget hadde spilt for utviklingen av det hele. Men som nevnt svarte han overhodet ikke på brevet av 14. oktober.

Jeg mener derfor at kjøperen, slik det hele lå an, hadde rett til å påberope seg mangler som videre måtte bli avdekket når maskinen var kommet i slik stand at den kunne prøvekjøres, - og at ettårsfristen i kjøpslovens §54 således ikke avskjærer hans krav.

Det har vært et omtvistet spørsmål i saken om ikke selgeren etterat han mottok kjøperens brev av 19. juli 1951 med reparasjonsregningene, har innlatt seg på forhandlinger om kravet og således også av den grunn er avskåret fra å påberope seg §54. I svarbrevet av 2. august s. å. påberopte ikke selgeren seg at reklamasjonen var for sent fremsatt, og han tilføyet til slutt at han hadde sendt brevet fra kjøperen til Haugsøen og bedt ham sette seg i forbindelse med denne. Etter det resultat jeg er kommet til på grunn av den ordning partene i 1950 traff om undersøkelse av maskinen og Haugsøens etterfølgende brev av 9. og 14. oktober 1950, behøver jeg imidlertid ikke å ta standpunkt til dette spørsmål.

Etter min oppfatning kan det ikke være tvilsomt at Aamodt & Co. I det minste har handlet grovt uaktsomt ved å ha gitt positivt uriktige opplysninger på et punkt som var av vesentlig betydning for kjøperen. Noen rimelig forklaring på erklæringen om at firmaet hadde demontert maskinen og solgte den i fullstendig overhalt stand, har det som nevnt ikke kunnet gi. Heller ikke er det tvilsomt at de mangler maskinen led av, var vesentlige.

Etter kjøpslovens §53 behøver jeg etter dette ikke å undersøke om det er reklamert straks. Påstanden om hevning av kjøpet må etter kjøpslovens §42 tas til følge, og kjøperen har også krav på erstatning fordi maskinen ikke var i den stand som selgeren hadde tilsikret at den skulle være. Med hensyn til erstatningens størrelse er jeg enig med byretten og tiltrer dens begrunnelse.

Det er ikke gjort krav på renter.

Gunnar Aamodt & Co. A/S må etter min mening betale sakens omkostninger for alle retter.

Jeg stemmer for denne dom:

1. Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene

Side:118

Ulveseth A/S 28 400 - tjueåtte tusen fire hundre - kroner mot å få Hanomag bulldozeren i retur.

2. Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene Ulveseth A/S 11 000 - elleve tusen - kroner.

3. Gunnar Aamodt & Co. A/S dømmes til å betale til Brødrene Ulveseth A/S saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med 5 000 - fem tusen - kroner.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Eckhoff, Kruse-Jensen og Holmboe: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Bjørn Stensvold): - - -

I januar 1950 kjøpte saksøkeren, Brødrene Ulveseth A/S, som driver entreprenørforretning i Bergen, en Hanomag bulldozer av saksøkte Gunnar Aamodt & Co. A/S, Oslo for kr. 28 400 som er betalt. Handelen kom i stand ved formidling av ingeniør Reidar Haugsøen, som driver selvstendig agenturforretning i Bergen. Haugsøen hadde mottatt et brev av 19. januar 1950 fra saksøkte hvori bulldozeren omtales på følgende måte: «Med hensyn til bulldozeren har vi en meget god maskin på lager. Den er av fabrikat Hanomag, bygget i 1942, traktorvekt 4,9 tonn, 55 hk., dieseldrevet, påmontert fabrikknytt bulldozerutstyr, totalvekt 6.3 tonn. Hele maskinen er absolutt god som ny, idet vi har hatt den fra hverandre i sine enkelte faktorer og skiftet inn de deler som var det minste slitt. Prisen er levert Oslo kr. 28 000 hvilken pris inkluderer kr. 1 000 - til Dem. Omsetningsavgift inkludert. Den eventuelle kjøper kan la maskinen besiktige og eventuelt demontere for å måle slitasjen.» Det er opplyst at denne skrivelse ble vist saksøkeren før handelen kom i stand. Hva som ellers foregikk fremgår av korrespondansen, som ble formidlet av Haugsøen. I brev av 26. januar 1950 til Haugsøen uttalte saksøkte:

«Vi har mottatt Deres telegram av igår sålydende: «Brødrene Ulveseth A/S kjøper tilbudte Hanomag Bulldozer. Brev følger - Reihaug.»

Vi har likeledes mottatt Deres skriv av 25. ds.

Vi er villig til å selge angjeldende traktor for kr. 28 400 levert opplastet jernbane. Av kjøpesummen kan De enten holde tilbake eller vi vil remittere Dem kr. 1 400 som povisjon. Vi kan også gå med på de foreslåtte betalingsbetingelser, 50 prosent straks og 50 prosent ved ankomstdokumenter gjennem en bergensbank.

Vi har notert at Deres kjøper muligens kommer til Oslo for å prøvekjøre bulldozeren. Dette passer for oss når som helst. Hvis han ikke kommer, imøteser vi 50 pct. av salgsbeløpet innen tirsdag den 31. januar d. å.»

Haugsøen svarte i brev av 28. januar: «Jeg takker for Deres brev av 26. ds. og glæder det mig å se at det vil kunne gå i orden med salget av omskrevne Hanomag bulldozer.

Min kunde akter å foreta besiktigelse for ordens skyld ved hjelp av en bekjendt i Oslo, som skulle se på bulldozeren førstkommende mandag eller tirsdag.

Side:119

50 % av kjøpesummen vil jeg be firmaet innbetale til min bankforbindelse her og skal jeg straks remittere Dem beløpet fratrukket omforenet provisjon.

Den forsendelsesmåte som ønskes skal De få nærmere rede på.»

At handel kom i stand fremgår av Haugsøens brev av 31. januar. I dette heter det: «Brødrene Ulveseth A/S har som meddelt i telefonen idag innbetalt til mig kr. 14 000 idet firmaet frafaller besiktigelse i Oslo og går ut fra at hvad De har meddelt mig skriftlig om maskinen holder stikk.

Jeg har tillatt mig å fratrekke min provisjon kr. 1 400 fra det innbetalte beløp, og følger differansen kr. 12 600 vedlagt i sjekk. Kvittanse imøtesees.

Restbeløpet kr. 14 400 vil bli betalt mot ankomstdokumenter som kan sendes gjennem mig.

Bulldozeren blir snarest mulig å forsende pr. godsvogn og bees assuranse besørget for kjøpers regning. Premien kan tillegges ovennevnte beløp.» Deretter fulgte saksøktes brev av 2. februar: «Vi har mottatt Deres skriv av 31. f. m. hvormed fulgte chekk kr. 12 600 à konto. Hanomag bulldozer. De resterende kr. 14 400 skal vi etter Deres anmodning innkassere gjennom bank ved levering. - Bulldozeren vil bli sendt en av de første dager. Ingeniør Minot sørger for å være i Bergen samtidig med maskinen, slik at han kan kjøre den fra jernbanevognen og demontere den for Deres kjøper. Vi skal meddele Dem når De kan vente traktoren i Bergen.» Etterat Haugsøen hadde purret på levering den 16. februar (dok. 18 bilag 2 ad 4), kom bulldozeren til Bergen den 20. februar. Om ettermiddagen denne dag foretok ingeniør Minot, som var sendt til Bergen av selgeren, en demonstrasjon av maskinen mens den ennå befant seg på jernbanevognen før den var løst ut av mottageren. Til stede ved demonstrasjonen var ingeniør Ingvald inveseth, en bror av disponentene i Brødrene Ulveseth A/S og en oppsynsmann i bedriften, Kvamme. Denne siste skulle lære å starte maskinen og ellers de forskjellige håndgrep som var nødvendig for å kjøre den. Bulldozeren ble så løst ut av kjøperen og brakt på dennes lager. Det viste seg etterhvert forskjellige mangler ved den. I et brev av 22. februar 1950 underretter Haugsøen saksøkte om at kjøperen hadde reklamert over de to batteriene på maskinen. De var kondemnable og måtte erstattes av nye, som kostet kr. 200 pr. stk. (dok. 18 bil. 3 ad 4). Saksøkte svarte den 24. februar: «Vi har mottatt Deres skriv av 22. ds. Vi har straks undersøkt saken med batteriene. Det viser seg at disse ikke er skiftet ut. Vi skal derfor gå med på å betale nye batterier, og tør be Dem returnere de gamle, slik at vi kan få disse reparert. Vi skal omgående remittere Dem batterienes kostende såsnart vi erfarer beløpet.» Det ble imidlertid oppdaget ytterligere mangler. Dette fremgår av brev av 27. februar fra Haugsøen til saksøkte: «Jeg takker for Deres brev av 24. ds. og glæder det mig å se at De vil betale batterienes kostende for Brødr. Ulveseth. Jeg skal få oppgitt nøyaktig pris med det første. Imidlertid er det noget som er værre: firmaet har funnet å måtte kjøpe ny selvstarter, da den gamle var nærmest ubrukelig. Nøiere rapport herom vil bli sendt Dem, og den gamle selvstarter vil så bli Dem tilsendt.»

Bulldozeren var imidlertid ikke i den stand at saksøkeren kunne

Side:120

bruke den. Av en skrivelse av 23. august 1950 fra Haugsøen til saksøkte fremgår det at Haugsøen flere ganger i den forløpne tid både muntlig og skriftlig hadde bedt saksøkte sende en mann, eventuelt ingeniør Minot, for å sette bulldozeren i drift, noe man var redd for å gjøre selv. Det var gått et halvt år siden leveringen og kjøperen kunne - etter hva Haugsøen meddelte - ikke la maskinen bli stående urørt. Samtidig ble det opplyst at firmaet hadde latt en mekaniker se på den. Han hadde konstatert flere mangler ved den, disse er spesifisert i skrivelsen, jfr. bilag 3 til dok. 1. Videre heter det i skrivelsen: «Hva der videre måtte feile kan først konstateres ved videre demontering av maskinen, men før så skjer må det avgjøres hvordan dette - denne bedrøvelige affære - skal gjøres opp. Som De skjønner rimer de mangler som allerede er påpekt (og de mangler som ennu ikke er på det rene) meget lite med Deres skriftlige utsagn i brev av 19. januar 1950 - - -» hvoretter disse uttalelser siteres. Til slutt heter det i brevet: «For at det ikke skal bli nogen prispolitisak eller rettssak av dette har jeg fått Brødrene Ulveseth til å gå med på følgende: De sender straks - en gang senest innen 8 dager - en kompetent mann til Bergen, som går igjennem maskinen sammen med en fagmann stillet av Brødrene Ulveseth. Disse må da bli enig om hvad der skal skiftes ut og hvad De skal betale. Event. kan det bli tale om tilbakebetaling av hvad der er blitt betalt for maskinen, og event. erstatning for tap. - Det er også den mulighet at firmaet senere vil kjøpe en Vender bulldozer, som før omskrevet, men bulldozeren er det bruk for nu. - Jeg håper denne sak kan ordnes på en minnelig måte, og tør be Dem uopholdelig å svare positivt på dette brev. Det er mig uforståelig om De med vidende og vilje har villet levere en maskin som er så lite i overensstemmelse med tilbudet, så meget mere som jeg tidligere har hat et godt inntrykk av Deres firmas forretningsførsel. Jeg tør derfor håpe at denne sak blir ordnet slik at renoméet kan bli bevart.» Dette resulterte i at ingeniør Minot av saksøkte på ny ble sendt til Bergen hvor han da oppholdt seg den 6. oktober 1950. Bulldozeren ble da undersøkt av ingeniør Minot på vegne av saksøkte og av verksmester Olav Solheim ved maskinfirmaet Stolz Röting & Co. på vegne av saksøkeren. Resultatet av denne undersøkelse fremgår av en liste som ble satt opp og hvor de konstaterte mangler er ført opp i 8 punkter, jfr. bilag 4 til dok. 1. Etterat Minot var kommet tilbake til Oslo, sendte saksøkte den 8. oktober en skrivelse til Haugsøen hvori det uttales: «Vi hadde en konferanse med ingeniør Minot etter hans hjemkomst fra Bergen. Den leverte traktor ble - fortalte han - besiktiget av representanter for kjøperen, sammen med vår mann Minot. Partene ble enig om at traktoren akseptertes under forutsetning av at visse deler blir erstattet av oss. Den mangelliste som i denne anledning ble oppsatt, inneholder følgende deler:

1. topplokk med ventiler,

2. brenner til forkammer,

3. luftfilterinnsats,

4. 4. foringer med stempler,

5. startkrans til selvstarter.

Vi kan meddele Dem at vi kan skaffe alle disse deler. Det topplokket vi har lokalisert, vil på fabrikken bli påmontert ventiler og brenner

Side:121

til forkammer. Da Hanomag har to forskjellige topplokk (begge med boring 105 mm) tør vi be Dem sørge for at det gamle topplokket blir sendt oss. Med hensyn til nye stempler og foringer, kan vi meddele Dem at nye stempler vanligvis blir laget hos Otto Karud, Oslo. Han bruker som regel de gamle foringer, idet disse blir avslipt. Vi tør derfor be Dem sende oss de gamle stempler og foringer. Otto Karud har vanligvis en leveringstid av 3 uker. Vi antar imidlertid vi skal få denne tid redusert. Luftfilterinnsats og startkrans er skaffet.» Dette foranlediget en svarskrivelse fra Haugsøen datert 9. oktober. I denne heter det: «Deres brev av 8. ds. Brødr. Ulveseth A/S. Jeg takker for dette brev, som jeg har referert for Brødr. Ulveseth, her.

For at en minnelig ordning skal komme istand ber Brødr. Ulveseth helst telegrafisk bekreftet:

1. At demontering og påmontering av de omskrevne deler blir å betale av Dem. Dette vil bli utført på billigste måte av den mann som sammen med ing. Minot gikk igjennem bulldozeren (i delvis demontert stand). Han erklærte seg villig til å utføre arbeidet i sin fritid og vil dette bli billigere enn om man benyttet et verksted, så meget mere som han er god mekaniker og har praktisert Hanomag bulldozer i 5 år. Inkludert i arbeidet må også være det elektriske anlegg forsåvidt dette er ubrukbart eller kondemnabelt.

2. Det forutsettes at De påkoster solide vinkeljernstykker på belteleddene i et rimelig antall. Dette kan best utføres på verksted her som befinner sig like ved bulldozeren. Som ing. Minot blev gjort opmerksom på hevdet man her at det på en bulldozer normalt alltid medfulgte slike vinkler i hvert fall et sett. Man frafaller så krav på erstatning for selve beltet såfremt dette er brukbart ellers.

3. Såfremt bulldozeren ved prøvekjøring etter at de her omhandlede deler er innskiftet skulde vise sig å lide av andre mangler av betydning forbeholdes godtgjørelse herfor.

Såfremt ovenstående 3 punkter blir akseptert helst telegrafisk av Dem uten forbehold vil bulldozeren bli akseptert og en minnelig ordning er kommet istand, og topplokk, samt foringer og stempler blir så omgående tilsendt Dem.

Det forutsettes at De gjør Deres yderste for å påskynde levering av topplokk og foringer og stempler. Tidligere omforenet erstatning for batterier m.v. står ved magt.

Når De tar i betraktning at Brødr. Ulveseth har vist en sjelden tålmodighet og ikke engang gjør krav på erstatning for rentetap og driftstap ved at bulldozeren har blitt stående i ca. 7 mndr. og videre er interessert i en Vender såsnart den kan skaffes, tror jeg De vil gå med på foranstående ordning med glede. Godhetsfuldt telegrafér omgående, så firmaet skjønner at De nu gjør Deres beste for å bringe denne sak til en hurtigst mulig ordning.» Mellom Haugsøen og saksøkte ble det deretter i tiden 11. oktober 1950 til 8. februar 1951 vekslet en del brever. Av disse fremgår det at saksøkte hadde visse vanskeligheter med å skaffe de deler som skulle til. Det tok lang tid å få tak i dem, og et filter var det i det hele tatt ikke mulig å oppdrive. Spesielt kan nevnes at bemerkningen under punkt 3 i Haugsøens brev av 9. oktober foranlediget en del korrespondanse. Om dette heter det i saksøktes brev av 11. oktober

Side:122

1950: «Hvilke mangler De sikter til i Deres punkt 3, er vanskelig å forstå. Vi imøteser Deres nærmere oppsetting og henviser forøvrig til vårt brev av 8. ds.» Den 14. oktober svarte Haugsøen: «Hva angår punkt 3 i mit brev av 9. ds. vil De skjønne at det er rimelig at Brødrene Ulveseth tar et sådant forbehold, da jo kun topplokket var tatt av motoren, og det følgelig under konferanse her med herr Minot ikke godt kunne påvises feil som en videre demontering evnt. kunne avsløre. Vi får imidlertid håpe at det ikke finnes flere feil av betydning.» Brevvekslingen endte med at Haugsøen den 7. februar 1951 skrev: «Vedr. Brødr. Ulveseth, her. Firmaet er nu blit meget fortørnet over at det ennu ikke er levert det som skal leveres for bulldozeren. Det mangler bl.a. filter. Det er nu snart et år siden bulldozeren blev levert, og firmaet, er jeg redd for, kommer nu til å forlange erstatning for tapt arbeidsfortjeneste eller annet tap.

Jeg tør be Dem anstrenge Dem til det yderste for endelig engang å levere resten av det som blev avtalt.» På dette svarte saksøkte den 8. s. m.: «Vi har mottatt Deres brev av 7. ds. og kan meddele Dem at det er blitt gjort hva gjøres kan i den anledning. Det eneste som nå står igjen er filteret. Vi har trålet hele Oslo rundt uten å finne noe som passer. Vi har henvendt oss til representanten for å få dette direkte fra Tyskland, men vi fikk i dag det svar at det ikke lar seg gjøre å få bestilt dette etter årsmodellen. Det er så mange forskjellige sorter og dimensjoner. Den eneste og raskeste måten å ordne dette på, ville være om De kunne forsøke å få reparert det gamle, eventuelt kjøpe et nytt og få et verksted til å tilpasse dette. Vi håper De gjør hva De kan for å bringe dette i orden.»

Solheim, som hadde fått anmodning om å montere de deler som saksøkte hadde skaffet og ellers sette maskinen i stand, erklærte at han ikke kunne påta seg dette. Bulldozeren ble deretter av saksøkeren satt inn på verkstedet hos Mathiesen Auto-Co. A/S hvor den var fra 27. mars til 16. juni 1951. Fra verkstedet fikk saksøkeren en reparasjonsregning på kr. 7 684,82, (jfr. bilag 12 til dok. 1).

Saksøkeren sendte denne regning og en regning fra Solheim på kr. 140 til saksøkte med følgende brev: «I følge tidligere korrespondanse angående Hanomag bulldozer tillater vi oss hermed å innsende regninger for diverse overhalinger av nevnte maskin. Ifølge skrivelse fra Dem av 19. januar 50 på hvilke grunnlag vi kjøpte maskinen, er det oss helt uforståelig at De skriver at maskinen har vært fra hverandre i sine enkelte faktorer og skiftet alle deler som var det minste slitt, og at maskinen forøvrig er god som ny. Vi har først nå fått prøvekjørt motoren, og det viser seg at lager m/akslinger til styrehjul for belter må skiftes, likeledes samtlige styreruller (komplette) for belter. Med hensyn til beltene så er der en del ledd som er sprukne, og forøvrig er beltene så nedslitt at de må skiftes før maskinen taes i bruk. Det viser seg også at der er sprekker i godset flere steder på maskinen, som det har vært umulig å konstatere før demonteringen. Vi vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at vi har måttet leie bulldozer her for å utføre arbeidet som denne maskinen var kjøpt for, så vi går ut fra at De forstår hvilke konsekvenser dette har ført til for oss. Vi beklager meget denne affære som De har ført oss opp i ved å selge oss denne maskinen, som etter

Side:123

sigende skulle være så god som ny, og vi vil ikke unnlate å peke på at vi har lidd et følelig tap ved å ha maskinen stående så lenge ubrukbar. Vi henviser på ny til brev av 19. januar 50, og forlanger nå disse tingene omgående utbedret videre for Deres regning. Som De vil forstå har denne maskinen også kostet oss uforholdsmessig mye tid til konferanser, kontroll, etc., og likeledes har vi delvis hatt mann med fra vårt firma som vi ennå ikke har sendt regning for. Om De heller ønsker det, er det også i dag full anledning for Dem og hente maskinen tilbake mot å tilbakebetale kjøpesummen, samt de ekstra regninger og de ekstra omkostninger dette kjøpet har påført oss. Som De etter dette må forstå, forlanger vi, såfremt det er Deres mening at vi skal beholde den ovennevnte maskin, de innsendte regninger refundert, og likeledes at De sender oss de øvrige deler som er forlangt omgående, da det nå er slutt på vår tålmodighet. Vi imøteser Deres svar omgående og senest innen den 28. d. å. ellers ser vi oss nødt til å sende saken over til vår advokat.» Saksøkte svarte den 2. august slik: «Vi har mottatt Deres brev av 19. f. m. og kommer først tilbake til dette idag, på grunn av ferie. Deres brev forbauset oss i høyeste grad. Vi gikk i sin tid med på å sende en spesialist til Bergen for sammen med Deres folk å gå gjennom maskinen og notere manglene ved den. Ingeniør Minot ble sendt bortover, og enighet ble oppnådd. Etter denne avtale - som fremgår av korrespondansen mellom vårt firma og herr Reidar Haugsøen - forpliktet vi oss til å skaffe noen deler som ble nøyere spesifisert. Disse deler skulde skaffes uten utgift for Dem. Vi har da også sendt Dem angjeldende deler, og har regnet med at vårt ansvar er opphørt. Fakturaen fra Mathisens Auto Co. A/S samt regningen fra Olav Solheim, Laksevåg, er vårt firma uvedkommende og returneres vedlagt. Vi har for øvrig skrevet til herr Haugsøen idag. Videre har vi sendt ham avskrift av dette brev og anmodet ham om å sette seg i forbindelse med Dem. Riktignok forplikter ikke herr Haugsøen vårt firma, men da de tidligere avtaler er ført gjennom ham, finner vi det fordelaktig at han fortsetter.» - - -

Retten anser det på det rene at det kjøp som saken gjelder, kom i stand ved medvirkning av ingeniør Haugsøen. Han opptrådte ikke som representant for noen av partene; hans innsats var ledd i en selvstendig mellommannsvirksomhet. Også etterat levering hadde funnet sted og kjøpesummen var betalt, lot partene korrespondansen mellom dem gå gjennom Haugsøen. Ingen av partene har hatt noen innvending å gjøre mot det. Under disse omstendigheter må den beskjed som er gitt mellommannen, ansees for å være gitt også til motparten.

Salgsavtalen fremgår av saksøktes brev av 19. januar 1950, som ble forevist for saksøkeren før handelen kom i stand (dok. 18 bilag 1 til 4), saksøktes brev av 26. januar 1950 (bilag 1 til dok. 1) og brev av 31. januar 1950 fra Haugsøen til saksøkte (bilag 2 til dok. 1). Av den siste fremgår det av saksøkeren kjøpte bulldozeren i tillit til at det som var meddelt skriftlig om den holdt stikk. Med dette må det siktes til beskrivelsen i salgstilbudet av 19. januar 1950. At maskinen i denne betegnes som meget god og at det sies at «hele maskinen er absolutt god som ny», kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det er riktignok sterke ord, men de må oppfattes som overdrivelse og skryt som det er

Side:124

alminnelig at en selger kommer med. Den senere bemerkning i skrivelsen om at kjøperen kan la maskinen besiktige og eventuelt demontere for å måle slitasjen, viser tydelig at uttrykket «god som ny» ikke kunne oppfattes bokstavelig. For øvrig måtte det fremgå av omstendighetene at den rosende omtale var overdrevet. Det gjøres i tilbudet oppmerksom på at bulldozeren var bygget i 1942, den var altså 8 år gammel og bygget under krigen. Man måtte regne med at den hadde vært kjørt nokså hardt under krigen og i tiden etterpå, tilsammen i så lang tid at den vesentligste del av en slik maskins levetid var forløpet. Det måtte da være klart at det ikke dreiet seg om en maskin som var «absolutt god som ny». Noen vesentlig betydning kan da dette uttrykk ikke tillegges. Annerledes stiller saken seg for så vidt angår følgende uttalelse: «idet vi har hatt den fra hverandre i sine enkelte faktorer og skiftet inn de deler som var det minste slitt». I denne bemerkning er det gitt en positiv uttalelse som saksøkeren måtte ha rett til å gå ut fra var riktig. Det var ikke noe i beskrivelsen for øvrig som ga grunn til å tro at opplysningen ikke kunne tas alvorlig. Etter de opplysninger som foreligger må det imidlertid ansees på det rene at opplysningen ikke var riktig. Av 2. vitne, ingeniør Krums forklaring fremgikk det at maskinen vinteren 1948 hadde gjennomgått en fullstendig overhaling og at de enkelte deler da hadde vært plukket fra hverandre. Høsten 1949 hadde den derimot ikke vært undergitt en slik omfattende overhaling. Saksøkte hadde kjøpt maskinen forholdsvis nylig og hadde ikke kostet på en overhaling og utskiftning av deler. Derimot må det antas at saksøkte hadde latt maskinen undersøke av 1. vitne. Selv om det er så - som hevdet av saksøkte - at det ved denne undersøkelse ble konstatert at de enkelte deler ikke var så slitt at de måtte skiftes ut, berettiget det ikke saksøkte til å bruke et slikt uttrykk i tilbudet som han gjorde. Han visste at det ikke var riktig at han hadde hatt «maskinen fra hverandre i sine enkelte deler» og foretatt utskiftning av alle deler som var det minste slitt. Saksøkte var derfor klar over at han ga kjøperen en positivt uriktig opplysning og derved førte ham bak lyset. Dette må betegnes som svikaktig opptreden fra selgerens side, en bevisst usann uttalelse om en slik spesiell omstendighet er noe ganske annet enn alminnelig skryt og overdrivelse. Bestemmelsen i kjøpslovens §54 må derfor komme til anvendelse i dette tilfelle. Retten til å påberope mangler som maskinen ikke skulle ha hatt etter den nevnte uttalelse, er derfor ikke bortfalt med utløpet av ettårsfristen.

Spørsmålet blir dernest om saksøkeren har oppfylt sin undersøkelsesplikt og reklamasjonsplikt. Det er på det rene at maskinen ble levert omkring 20. februar 1950. Videre fremgår det av sakens dokumenter at saksøkeren hadde begynt å undersøke maskinen umiddelbart etter mottagelsen. Allerede den 22. februar gjorde saksøkeren oppmerksom på mangler ved batteriene og den 27. februar ble det gitt beskjed om feil ved selvstarteren. De mangler som var påpekt gjorde det umulig å få startet bulldozeren. Etterat det var anskaffet nye batterier og selvstarteren var reparert, viste det seg fremdeles umulig å bruke maskinen. Om dette ble Haugsøen underrettet. Av hans skrivelse av 23. august 1950 (bilag 3 til dok. 1) fremgår det at han i tiden etterat bulldozeren var kommet til Bergen flere ganger muntlig og skriftlig hadde bedt saksøkte sende en mann for å sette den i drift. Dette måtte man vente på

Side:125

til i begynnelsen av oktober. Det er ikke påstått at saksøkte motsatte seg et slikt arrangement. Saksøkeren måtte derfor regne med at en nøyaktig undersøkelse i nærvær av saksøktes mann ville finne sted med det første. Under disse omstendigheter må det sies å være saksøktes skyld at maskinen ikke ble undersøkt nærmere før i oktober 1950, (bortsett fra den undersøkelse som verksmester Solheim foretok i mai 1950). Saksøkeren kan da ikke sies å ha unnlatt å oppfylle sin undersøkelsesplikt for så vidt angår dette tidsrom.

Det ble heller ikke foretatt en fullstendig undersøkelse i oktober 1950. Saksøktes mann hadde for knapp tid til det. Dette var årsaken til at ytterligere mangler først kunne konstateres senere. Før man kunne forsøke å sette maskinen i drift, måtte de mangler som var konstatert i oktober 1950 utbedres. Først da dette var gjort, kunne det oppstå plikt for saksøkeren til å foreta ytterligere undersøkelser. Under forsøkene på å ta bulldozeren i bruk åpenbarte det seg ytterligere mangler. Saksøkeren må sies å ha foretatt de undersøkelser som det med rimelighet kunne forlanges at han skulle foreta, etter hvert som det ble anledning til det. Når det hele trakk så lenge ut, skyldtes det i vesentlig grad saksøkte selv.

Videre må det ansees godtgjort at saksøkeren reklamerte i rett tid etter hvert som manglene ble konstatert. For øvrig er forholdet det at saksøkte ikke kan sees å ha avvist reklamasjonene som for sent fremsatt før på et meget sent tidspunkt. Istedenfor å avvise reklamasjonene innlot saksøkte seg i forhandlinger. Enda så sent som i skrivelse av 2. august 1951 (bilag 14 til dok. 1) påberoper saksøkte seg ikke for sen reklamasjon, men henviser til at det skulle være oppnådd enighet om oppgjør (jfr. også bilag 1 til dok. 25). Saksøkte kan da ikke nå frem med en slik innsigelse nå i denne sak, jfr. Stang/Solem: Av kontraktsrettens spesielle del side 191 og Gaarder: Forelesning over kjøp side 81.

Saksøkte har hevdet at det i forbindelse med undersøkelsen i oktober 1950 ble oppnådd enighet mellom partene om hvilke mangler saksøkte skulle hjelpe til å få utbedret. Noe ansvar utover dette skulle saksøkte derfor ikke ha. Saksøkeren har benektet at det ble oppnådd enighet på dette punkt. I dette må saksøkeren gis medhold. Den omhandlede undersøkelse var ikke fullstendig og endelig. Det måtte være klart for begge parter at det ved fortsatt undersøkelse eller prøvekjøring, kunne bli konstatert ytterligere mangler. Videre fremgår det tydelig av brev av 9. oktober 1950 fra Haugsøen til saksøkte at saksøkeren ikke hadde gått med på en endelig ordning av partenes mellomværende.

At maskinen led av mangler må være klart, men hva man skal regne som mangler er noe uklart. Tross den lovende beskrivelse i salgstilbudet kan det ikke sees bort fra at det var en forholdsvis gammel bulldozer som ble solgt, liksom det ble nevnt at det kunne være tale om å måle slitasje. Saksøkeren kunne derfor ikke vente å få en «ny» maskin. Prisen tilsa også det. Det dreiet seg tross alt om et «kjøp av en sjanse», jfr. Gaarder side 100. På den annen side måtte saksøkeren være berettiget til å gå ut fra at han fikk en maskin som kunne brukes i noen tid. Det har han ikke fått, det må ansees godtgjort at det vil koste ca. kr. 18 000 å få den i ordentlig stand igjen. Selv om maskinen etter en slik grundig overhaling og etter en omfattende utskiftning av

Side:126

slitte deler vil komme til å bli atskillig bedre enn saksøkeren kunne vente, må den allikevel sies å ha lidt meget vesentlige mangler ved leveringen. Det er da også tatt i betraktning at det er meget som tyder på at en sprekk i topplokket er oppstått etterat bulldozeren var kommet til Bergen. Det er imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette. Som nevnt ovenfor må saksøkte sies å ha handlet svikaktig, etter kjøpslovens §42 er da saksøkeren berettiget til å heve kjøpet selv om manglene ikke kunne betegnes som vesentlige. Saksøkerens prinsipale påstand må derfor tas til følge.

Saksøkeren har videre gjort krav på erstatning. Han må gis medhold i at han har krav på å få dekket sine reparasjonsutgifter kr. 7 684,82 til Mathisens Auto Co. A/S, kr. 140 til verksmester Solheim samt kr. 400 til nye batterier, tilsammen kr. 8 224,82. Til dette beløp kommer så erstatning for avsavn av maskinen idet det må ansees godtgjort at saksøkeren har hatt merutgifter ved å måtte unnvære den. Det kan dog ikke bli tale om å tilkjenne godtgjørelse for hele tiden etter leveringen. Forat saksøkeren skulle hatt krav på en slik erstatning måtte han i det minste ha gjort det klart overfor saksøkte at det stadig påløp tap som saksøkte ville bli holdt ansvarlig for slik at denne kunne ha truffet sine forholdsregler. Det er ikke gjort. I skrivelse av 9. oktober 1950 opplyser Haugsøen, i forbindelse med et forsøk på å oppnå en ordning, at saksøkeren ikke gjør krav på erstatning for driftstap. Heller ikke i skrivelse av 19. juli 1951 gjøres det uttrykkelig krav på slik erstatning. Saksøkte har derfor ikke fått den anledning til å avverge et erstatningsansvar av denne art som han hadde et rimelig krav på. Når partenes mellomværende nå blir avgjort ved omgjøring av handelen, må erstatningskravet reduseres til å gjelde et tidsrom som må antas å ville ha vært tilstrekkelig for saksøkeren til å foreta den nødvendige undersøkelse av maskinen og derved brakt en slik klarhet i forholdet mellom partene at oppgjør kunne ha funnet sted. Mer enn vel to måneder kan det neppe bli tale om. Etter de opplysninger som foreligger kan da denne erstatning passende settes til ca. kr. 2 800. Saksøkerens samlede erstatningskrav blir således avrundet til kr. 11 000. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Kr. Strømsted, kst. lagdommer J.M. Cappelen og skifteforvalter J. M. Ræder): - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. - - -

Den ankende part har hevdet at ankemotparten, hvis retten kommer til at det ikke foreligger svik, har tapt de krav han opprinnelig måtte ha hatt ved for sen reklamasjon. Retten er enig i dette når det gjelder kjøperens prinsipale krav om hevning av kjøpet. Etter kjøpslovens §52 må kjøperen, hvis han vil kreve kjøpet hevet, uten ugrunnet opphold gi selgeren beskjed om dette. Retten kan ikke finne at kjøperen i nærværende tilfelle har oppfylt dette krav til reklamasjon. Først i brev til selgeren av 19. juli 1951 ble spørsmålet om hevning av kjøpet nevnt, men det ble selv ikke da fremsatt noe krav herom. Retten finner således at dette krav er tapt. Det strengere krav som stilles til reklamasjon når det gjelder hevning av kjøpet gjelder imidlertid ikke når det gjelder krav på prisavslag og erstatning. Lagmannsretten finner at

Side:127

det som ankemotparten har foretatt seg etter kjøpets inngåelse i denne henseende oppfyller lovens krav. En kan vise til hva der er anført om dette i byrettens domsgrunner. Som foran nevnt er kjøperen riktignok å klandre når det gjelder undersøkelsesplikt og tydelig reklamasjon. I betraktning av at det imidlertid også kan bebreides selgeren at han ikke reagerte bestemt overfor kjøperens suksessive reklamasjoner og særlig tatt i betraktning at det jo var gitt en vitterlig uriktig - etter rettens mening uaktsomt - opplysning om maskinen antar retten at kjøperens mulige subsidiære krav ikke er tapt ved for sen reklamasjon.

Retten er kommet til at kjøperen må ha krav på erstatning for det tap han har lidt ved kjøpet. Som foran nevnt har retten riktignok ikke funnet at det foreligger svik fra selgerens side, og noen form for garanti kan heller ikke sies å være gitt, idet lagmannsretten kan tiltre det som byretten har uttalt angående selgerens bemerkning om at maskinen er «absolutt god som ny». Retten finner imidlertid at selgeren ved sin uriktige opplysning om reparasjon av maskinen i brevet av 19. januar 1950 har opptrådt uaktsomt og derved pådratt seg erstatningsansvar. Avtalerettens regel om at den som avgir en viljeserklæring skal erstatte skade voldt ved uriktige opplysninger som skyldes forsett eller uaktsomhet antas også å gjelde kjøpekontrakter. Kjøpslovens §42, 2. ledd nevner bare svikaktig forhold som grunnlag for erstatningsplikt, men det antas ikke å være riktig av dette å trekke den slutning at selgeren ikke plikter erstatning i det tilfelle som her foreligger og at han har vist uaktsomhet ved inngåelsen av kontrakten - culpa in contrahendo (se Augdahl: Obligasjonsrettens alm. del side 296 note 2). - - -

Mindretallet, dommer Cappelen, finner at kjøperens forsømmelser både med hensyn til undersøkelsesplikt og reklamasjonsplikt må føre til at den ankende part frifinnes.

Det har, som det fremgår av byrettens beskrivelse, vært lange pauser i korrespondansen og reklamasjonene fra kjøperens side synes alltid å være skjedd i form av muntlige henvendelser til mellommannen ved handelen, ingeniør Haugsøen, som så har skrevet til Aamodt & Co. - - -