Rt-1958-1136
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1958-11-07 |
| Publisert: | Rt-1958-1136 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 156 B/1958 |
| Parter: | Petter Robert Honningsvåg (høyesterettsadvokat Arne Vislie) mot Adolf Honningsvåg (overrettssakfører Peter J. Bernhardt - til prøve). |
| Forfatter: | Bahr, Helgesen, Roll Matthiesen, Bendiksby, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §384 |
Dommer Bahr: Adolf Honningsvåg har reist odelssak mot Petter Robert Honningsvåg til løsning av eiendommen Honningsvåg ytre, g.nr. 32, b.nr. 2 i Selje. Undertakst over odelsgodset ble avgitt av Nordfjord herredsrett den 24. juni 1955 med slik slutning:
«Eiendommen Honningsvåg ytre gb.nr. 32/2 i Selje blir
Side:1137
taksert til brutto kr. 13 500 - forutsatt det tilligger eiendommen full laksefiskerett etter dens skyld, i felles utmark.
Hvis eiendommen bare har halv laksefiskerett, blir dens fulle bruttoverdi kr. 13 000.
Det på eiendommen hvilende kår til Synneve Jørgensdatter Honningsvåg blir taksert til kr. 1500.
Som sakskostnader betaler Adolf Honningsvåg innen 14 dager fra forkynnelsen av dette skjønn til Petter Robert Honningsvåg kr. 200.»
Adolf Honningsvåg begjærte odelsovertakst. Nordfjord herredsrett avga den 11. august 1955 overtakst med slik slutning:
«Eiendommen Honningsvåg ytre gb.nr. 32/2 i Selje blir taksert til brutto kr. 12 000.
Det på eiendommen hvilende kår til Synneve Jørgensdatter Honningsvåg blir taksert til kr. 4000.
Som sakskostnader ved undertaksten og overtaksten betaler Adolf Honningsvåg innen 14 dager fra forkynnelsen av dette skjønn til Petter Robert Honningsvåg kr. 500.»
Petter Robert Honningsvåg har påanket overtaksten til Høyesterett. Ankefristen var utløpet da anken ble erklært, men ved Nordfjord herredsretts kjennelse av 5. november 1955 er det gitt oppreisning mot denne fristforsømmelse.
Den ankende part gjør gjeldende at ankemotparten Adolf Honningsvåg noen dager før overtaksten hadde henvendt seg til fire av skjønnsmennene og talt med dem om saken, at hensikten med disse henvendelser ikke kunne være noen annen enn å påvirke mennene til å gi en takst som var gunstig for ankemotparten, og at det er overveiende sannsynlig at ankemotpartens opptreden har øvet innflytelse på skjønnet. Overtaksten må etter ankepartens oppfatning kjennes ugyldig.
Ankeparten har for Høyesterett nedlagt denne påstand:
«1. Det av Nordfjord herredsrett den 11. august 1955 avholdte overskjønn vedrørende eiendommen Honningsvåg ytre, g.nr. 32, b.nr. 2 i Selje, oppheves, og saken hjemvises til ny behandling med nye skjønnsmenn.
2. Adolf Honningsvåg dømmes til å betale sakens omkostninger for Høyesterett.»
Ankemotparten bestrider ikke at han har talt med de fire skjønnsmenn, og at han under samtalene kom inn på odelssaken og den forestående overtakst, men hevder at han ikke har øvet noen utilbørlig påvirkning på mennene. Han meddelte dem under samtalene ikke annet enn det som senere kom frem under selve skjønnsforretningen. Selv om han nå innser at hans opptreden var uheldig, kan han ikke erkjenne at de har hatt noen innflytelse på skjønnsresultatet.
Ankemotparten har nedlagt påstand om at anken forkastes, og at han hos Petter Robert Honningsvåg tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.
Til bruk for høyesterettssaken er det holdt bevisopptak ved
Side:1138
Nordfjord herredsrett den 11. april 1956. Her ble det opptatt forklaringer av partene og av 13 vitner, blant dem de 5 skjønnsmenn ved overtaksten. Jeg skal senere referere en del av de opplysninger som kom frem under bevisopptaket.
Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner det nødvendig å gjøre rede for.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det er på det rene at Adolf Honningsvåg søndag den 24. - eller muligens den 31. - juli 1955 oppsøkte skjønnsmennene Leonard Kvamme og Hilmar Kvamme i deres hjem, og at han den følgende dag oppsøkte skjønnsmannen Ivar I. Kjøde i hans hjem og senere samme dag traff skjønnsmannen Paul Myrstad ute på veien. Det er også på det rene at han visste eller under samtalene fikk vite at de 4 skulle være skjønnsmenn ved overtaksten, og at han talte med hver av dem om odelssaken. Det nærmere innhold av samtalene vil fremgå av de 4 skjønnsmenns vitneprov som jeg kommer inn på senere. Den femte av skjønnsmennene, Johannes Røyset, hadde ankemotparten ingen kontakt med før overtaksten.
Ifølge rettsboken fra bevisopptaket forklarte ankemotparten Adolf Honningsvåg bl.a. at han mente at det var nødvendig å si det samme til skjønnsmennene før taksten som under den da de da bedre kunne danne seg et inntrykk av odelsbruket. Det var ikke noe forsøk på å påvirke skjønnsmannen, han snakket ikke med ham på noen utilbørlig måte, og besøket var fordi han hadde annet ærend på stedet.
Skjønnsmannen Leonard Kvamme opplyste i sitt vitneprov bl.a. følgende om sin samtale med ankemotparten den 24. eller 31. juli 1955:
«Adolf Honningsvåg spurte vitnet om han skulle være med på en overtakst, og vitnet svarte bekreftende. Adolf Honningsvåg ga så en beskrivelse av gården og husene der. Det ble også snakket om kåret. Vitnet tror at Adolf Honningsvåg nevnte hvordan Petter Honningsvåg var kommet til gården - at Adolf Honningsvåg hadde fått lovnad om å kjøpe gården. Han kom også inn på undertaksten som han fant for høy. Vitnet må fullstendig frita Adolf Honningsvåg for at han søkte å legge noe press på ham, og de opplysninger som ble gitt, var fullstendig de samme som ble gitt under selve skjønnet. Han søkte ikke å overdrive til sin fordel. Av natur er vitnet sjølstendig, og Adolf Honningsvåg sin henvendelse hadde absolutt ingen innflytelse. Vitnet hadde ikke tidligere vært skjønnsmann. Han fant det rart at Adolf Honningsvåg snakket med ham på forhånd om taksten, han tenkte særlig over dette etterat Adolf Honningsvåg var gått. Vitnet grunner den dag i dag på hvorfor Adolf Honningsvåg snakket med ham på forhånd. Han ble imidlertid ikke fornærmet over at Adolf Honningsvåg kom, selv om han helst hadde sett at han ikke var det.»
Av skjønnsmannen Hilmar Kvammes vitneprov hitsetter jeg:
Side:1139
«Adolf Honningsvåg sa at han hadde hørt at vitnet skulle være takstmann og han ville gi noen opplysninger. Han snakket særlig om sin odelsrett og om sitt syn på taksten. Det var ikke tale om noen tvang, og det som ble sagt, hadde ingen innflytelse på vitnet. Han så på opplysningene som partsinnlegg og vurderte dem deretter. Vitnet likte ikke at Adolf Honningsvåg kom til ham. Han fant det smakløst fordi det var Adolf Honningsvåg som skulle ta gården, han hadde funnet det mer naturlig om det var Petter Honningsvåg som kom. Vitnet hadde ikke deltatt i rettslige skjønn tidligere.»
Skjønnsmannen Ivar I. Kjøde forklarte under bevisopptaket bl.a.:
«Adolf Honningsvåg spurte så om vitnet var kjent i Stadvågen. Det var ikke vitnet. Adolf Honningsvåg sa da han ville gi noen opplysninger. Han nevnte hvor stor undertaksten var og at han mente den var for høy etter vanlig pris i egnen. Han forklarte hvor stor gården var, hvordan jorda var der og husene og at der var en kårkone. Han redegjorde for sin odelsrett og opplyste at han var blitt lovet gården og at han før Petter Honningsvåg fikk skjøte på den, hadde gitt beskjed om at han ønsket å overta gården. Vitnet likte ikke henvendelsen. Han hadde ikke vært skjønnsmann tidligere, men visste at han måtte passe seg for ikke å komme under noen innflytelse. Han tror han var temmelig avvisende, og han stilte ingen spørsmål. Han sa uttrykkelig at han ikke kunne uttale seg om noe. Adolf Honningsvåg var bare en kort tid hos ham. - - - De samme opplysninger som Adolf Honningsvåg hadde gitt før taksten, var framme under taksten.»
Endelig har skjønnsmannen Paul Myrstad under bevisopptaket bl.a. forklart at han og Adolf Honningsvåg under sitt sammentreff på veien snakket sammen ca. 5 minutter. Myrstad avbrøt ikke arbeidet og husker lite av samtalen. Men Adolf Honningsvåg nevnte sin odelsrett og familieforholdene. Myrstad mener at henvendelsen ikke var nødvendig, og han satte ikke pris på den. Henvendelsen hadde ingen innflytelse på hans syn.
Av rettsboken for overtaksten fremgår at rettsformannen ved innledningen av forretningen oppfordret skjønnsmennene til å si fra bl.a. om det for deres vedkommende forelå omstendigheter som nevnt i domstollovens §108, og at skjønnsmennene erklærte seg habile. Det er på det rene at hverken ankemotparten eller de nevnte 4 skjønnsmenn under overtaksten ga noen opplysning om ankemotpartens henvendelser til og samtaler med skjønnsmennene. Ankeparten fikk først en tid etter overtaksten rede på disse forhold.
Etter det som er opplyst om de nevnte henvendelser og samtaler, antar jeg at det her må sies å foreligge omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til de fire skjønnsmenns uhildethet, og at de derfor etter domstollovens §108 måtte ansees ugilde til å være med ved overtaksten. Med dette vil jeg
Side:1140
ikke ha sagt noe om hvorvidt noen av disse skjønnsmenn faktisk er blitt påvirket av det som Adolf Honningsvåg kom med under samtalene - noe de har bestridt i sine vitneforklaringer. For meg er det tilstrekkelig å konstatere at Adolf Honningsvåg under samtalene kan ha - og sannsynligvis har - kommet med anførsler som tok sikte på å påvirke skjønnsmennene i hans favør, og at det ikke kan utelukkes at disse anførsler har øvet innflytelse på skjønnsmennene, selv om de ikke har vært seg det bevisst.
Da den annulasjonsgrunn jeg vil bygge på, hører til dem som etter loven ubetinget skal tillegges virkning, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 1, blir det ikke plass for noen drøftelse av hvorvidt feilen har hatt innflytelse på innholdet av den angrepne avgjørelse.
Mitt resultat blir at overtaksten må oppheves og saken i samsvar med ankepartens påstand hjemvises til ny behandling med nye skjønnsmenn.
Etter resultatet finner jeg at ankemotparten må erstatte den ankende part saksomkostninger for Høyesterett. Spørsmålet om saksomkostninger ved undertakst og overtakst blir å avgjøre ved den nye overtakst eller - hvis noen ny overtakst ikke skulle bli holdt - i den kjennelse av overskjønnsretten hvorved saken blir hevet.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Overtaksten oppheves, og saken hjemvises til herredsretten til ny behandling med nye skjønnsmenn.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Adolf Honningsvåg til Petter Robert Honningsvåg 2500 - to tusen fem hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Roll Matthiesen, Bendiksby og Holmboe: Likeså.
Side:1141