Rt-1958-32
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-01-18 |
| Publisert: | Rt-1958-32 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 3/1958 |
| Parter: | Statsadvokat L. J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Nygaard, Bendiksby, Rode, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §122, §257, §258, §52, §62, Straffeloven (1902) |
Dommer Hiorthøy: Ved Alstahaug forhørsretts dom 4. oktober 1957 ble A, født xx.xx.1930, for forbrytelse mot straffelovens §122 §258, jfr. §257, jfr. §62, dømt til en straff av fengsel i 120 dager med fradrag av 15 dager for utholdt varetektsfengsel. Han ble i dommen pålagt å betale en erstatning av tilsammen kr. 1585 til de av de fornærmede hvis navn og adresser hadde kunnet bringes på det rene.
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen, spesielt at det ikke er gitt betinget dom.
Da de straffbare handlinger ble begått, var domfelte ansatt som postassistent ved Sandnessjøen postkontor, og det straffbare forhold består i brevbrudd og tilegnelse av diverse pengeforsendelser, deriblant ca. USD 92 til forskjellige adressater som ikke har latt seg oppspore. Med hensyn til de nærmere omstendigheter i saken og domfeltes personalia viser jeg for øvrig til forhørsrettens domsgrunner.
Jeg antar at angrepet på lovanvendelsen, som går ut på at tyveriet feilaktig er bedømt som grovt (straffelovens §258), ikke kan føre frem. For så vidt kan jeg slutte meg til det forhørsretten anfører om at «Når en posttjenestemann forgriper seg på postforsendelser han har med i tjenestenes medfør, vil dette foruten å representere et tillitsbrudd overfor publikum, også være handlinger som må karakteriseres som særlig samfunnsskadelige, når en ser på den oppgave Postverket er satt til å utføre». På bakgrunn av dette mener jeg at det er riktig å karakterisere tyveriet som grovt, uansett at
Side:33
domfelte har innehatt en underordnet stilling og at det beløp han har tilegnet seg, er forholdsvis beskjedent.
Når det gjelder straffutmålingen, og da særlig spørsmålet om å anvende betinget straff, har jeg vært i atskillig tvil. På den ene side er det, etter det som foreligger opplyst angående domfeltes personlige forhold, ikke grunn til å anta at hensynet til å avholde ham fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde dommen. På den annen side har hensynet til den alminnelige lovlydighet særlig fremtredende betydning ved strafforfølgning av handlinger av den i saken omhandlede art. Jeg er likevel blitt stående ved at det må være forsvarlig å anvende betinget dom under hensyn til de særlige forhold i det foreliggende tilfelle. Det gjelder her en ung og tidligere ustraffet mann, som det aldri før har vært noe å si på. Han har en tung forsørgelsesbyrde, 3 små barn og en hustru som har vært sykelig, og forbrytelsene er begått som følge av økonomiske vanskeligheter i hjemmet, ikke for å dekke domfeltes spesielle behov. Han har på grunn av sitt forhold mistet sin stilling i postetaten, noe som i seg selv må ansees som en hård straff. Han synes imidlertid å ha gjort sitt beste for å skaffe seg annet arbeid, og en må regne med at en fullbyrdelse av straffen i særlig grad ville gå ut over hans familie. Jeg nevner til slutt at han har gjort opp for seg ved å betale tilbake de urettelig tilvendte beløp.
Likevel kan en etter min mening ikke se bort fra at hans forgåelse etter sin art er ytterst graverende, og jeg antar at dette bør få uttrykk ved at straffen forhøyes til fengsel i 6 måneder, en straff som altså etter hva jeg har anført foran, bør gjøres betinget. Tilsyn antar jeg ikke er påkrevet.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen fastsettes til fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av 15 - femten - dager for varetektsfengsel.
2. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Rode og justitiarius Grette: Likeså.
Av forhørsrettens dom (kst. sorenskriver Erik Kosberg):
A er født xx.xx.1930 i Sandnessjøen av gifte norske foreldre B og hustru C. Han er døpt i Sandnessjøen kirke, konfirmert i Herøy kirke, og bor nå på Sandnes i Sandnessjøen. Han opplyser å ha avtjent sin militære verneplikt i Kystartilleriet i 1952 og senere. Uformuende, oppgir inntekt siste år til ca. kr. 14 000, og forsørger hustru og 3 barn. Han begynte i postvesenet i
Side:34
1949 og har hele tiden tjenstgjort ved Sandnessjøen postkontor som henholdsvis dagarbeider, budaspirant, postbud og postassistent. Som postassistent ble han ansatt den 1. juni 1955. Han er ikke tidligere tiltalt, bøtelagt eller straffet. - - -
Retten finner det bevist at siktede i tiden 3. april 1957 til 12. mai 1957 mens han var i tjeneste som posttjenestemann ved Sandnessjøen postkontor, åpnet en rekke rekommanderte brev og bemektiget seg de penger som var innlagt i disse. Det dreier seg om de tilfelle som er nevnt i siktelsens I punktene nr. 1 til og med nr. 12. Dessuten har han i årene 1955, 56 og 57 åpnet en rekke alminnelige brev fra Amerika til forskjellige adressater i Norge. I disse brevene var det innlagt dollarsedler som siktede tok. Utbyttet utgjør for disse brevåpningenes vedkommende USD 92, jfr. siktelsens I punkt 13.
Retten finner det videre bevist at siktede den 2. juni 1957 åpnet et rekommandert brev fra A. Johansen, Sørfjorden i Helgeland, til Svanhild Steinrem, Ytteren. I dette brev var det ikke innlagt penger. Imidlertid har siktede erkjent at han åpnet dette brevet fordi han trodde det var penger i det, og at hensikten var å tilegne seg de penger som eventuelt måtte finnes i brevet, jfr. siktelsens I punkt 14.
Siktede har forklart at brevene ble åpnet og de innlagte penger fjernet mens han var alene på vakt, og at det var qua posttjenestemann han hadde befatning med disse brevene. Brevbruddene ble aldri foretatt sammen med eller i nærvær av andre. Brevene ble åpnet med blyant, og etterat pengene var fjernet, ble kovolutten limt igjen, og brevene videresendt til adressatene. I noen tilfelle hvor det ikke var nok lim igjen på konvolutten, ble de klebet igjen med klebebånd. - - -
Retten finner etter dette at siktede er skyldig etter siktelsens I, det vil si overtredelse av straffelovens §122. Med hensyn til siktelsens II er det rettens oppfatning at de handlinger siktede har begått - i relasjon til de fornærmede - må bli å karakterisere som tyveri. Siktede var en underordnet postfunksjonær, og den befatning han hadde med postforsendelsene, kan ikke stilles på linje med den mer selvstendige rådighet over gjenstandene en besittelse vanligvis innebærer. Det må etter rettens mening være mer korrekt å anse en underordnet posttjenestemann som blott og bar innehaver av postforsendelsene i den tiden han har dem til behandling. Dette vil ha betydning for subsumsjonen av siktedes handlinger, idet disse må bli å henføre under straffelovens bestemmelser som tyveri når han tilvender seg noe av innholdet i de postsendinger som går gjennom hans hender.
Retten er videre kommet til at siktede må bli å domfelle for grovt tyveri. Sett på bakgrunn av den viktige funksjon postvesenet har, med daglig overføring av store pengebeløp og andre verdier fra sender til mottager, er det blant annet en ubetinget forutsetning for at postverket kan fylle sin oppgave, at publikum har den fulle tillit både til postvesenet som etat, og til de enkelte posttjenestemenn. Når en posttjenestemann forgriper seg på postforsendelser han har med i tjenestens medfør, vil dette foruten å representere et tillitsbrudd overfor publikum, også være handlinger som må karakteriseres som særlig samfunnsskadelig når en ser på den oppgave postverket er satt til å utføre. - - -
For så vidt angår straffutmålingen, er retten kommet til at ubetinget
Side:35
fengselsstraff må bli å anvende. En peker på at siktede vil bli domfelt etter det strengeste straffealternativ i straffelovens §122 og at hans forbrytelser har en så alvorlig karakter, at det må være nødvendig å reagere strengt. Etter rettens mening tilsier almenpreventive hensyn en streng reaksjon i dette tilfelle. Det dreier seg ikke om et enkeltstående tilfelle av brevbrudd og tyveri, men om en rekke handlinger som har pågått i noen tid, og som bare synes avbrutt ved politiets etterforskning. Siktede hadde vært i postvesenets tjeneste i nærmere 8 år, da han begynte å åpne brev for å tilegne seg de innlagte penger. Med så vidt lang tjeneste bak seg måtte han forstå den fulle rekkevidde av og det meget alvorlige i sine handlinger. En nevner også at siktede ikke gikk til tilståelse med det samme, men først etterat han hadde sittet i varetekt i omtrent 14 dager. På den måte bidro han til at en alvorlig mistanke også ble hvilende på de andre funksjonærer ved postkontoret.
På den annen side er siktede ung og ikke tidligere straffet. Han har selv forklart at bakgrunnen for hans forbrytelser er at han slet med en anstrengt økonomi. Siktede giftet seg i 1951, og forsørger nå hustru og 3 barn, hvorav det eldste er 5 år og det yngste 2 år. I den senere tid har han dessuten bygget seg nytt hus. Det synes derfor ikke å være noen grunn til å betvile riktigheten av siktedes forklaring om bakgrunnen for hans handlinger. Retten er klar over at ubetinget fengselsstraff også vil kunne ramme siktedes familie til en viss grad ved at han i den tiden han soner straffen, neppe vil makte å gi sin familie den fulle forsørgelse. Siktede rammes også hårdt ved at han har mistet sin stilling i postvesenet, og at det på et mindre sted som Sandnessjøen, kan vise seg å bli vanskelig å få annet arbeid senere. Som en formildende omstendighet må også regnes at utbyttet av siktedes forbrytelser ikke er nevneverdig stort. Det utgjør nærmere kr. 1600 + motverdien av USD 92, som han har tatt fra en rekke alminnelige Amerika-brev.
Retten finner imidlertid at de sterkeste grunner taler for ubetinget fengselsstraff og at denne passende kan settes til 120 dager, hvorfra går 15 dager for utholdt varetekt.
Siktede har sagt seg villig til å erstatte de fornærmede det de har tapt ved hans tyveri. Han har allerede gitt politiet fullmakt til å heve sine tilgodehavender ved postverket og Statens pensjonskasse til dekning av de fornærmedes krav. Siktede opplyser at hans tilgodehavende i postverket utgjør ca. kr. 700 + feriegodtgjørelse for 1 år og i pensjonskassen mellom kr. 1200 og kr. 1400. Det antas at dette vil være tilstrekkelig til å dekke de fornærmedes tap. Det bemerkes at ikke alle fornærmede har fremsatt krav om erstatning for de tap de har lidt. Imidlertid har som nevnt, siktede erklært seg villig til å erstatte samtlige fornærmede deres tap, og dette vil bli lagt til grunn for dommen. For så vidt angår de dollars siktede har tilegnet seg fra de forskjellige Amerika-brev, vil han ikke bli dømt til å erstatte motverdien av dette beløp, da det ikke er mulig å etterspore hvem alle de fornærmede er, og hvilke tap de enkelte har lidt. - - -