Rt-1958-571
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1958-05-30 |
| Publisert: | Rt-1958-571 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 125 B/1958 |
| Parter: | Møre Kjøbmænds Engrosforretning og Forsikringsaktieselskapet Vesta (høyesterettsadvokat Gustav Wiig) mor Andreas Widnes og Justisdepartementet (overrettssakfører Olaf Standal). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Bendiksby, Rode |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181 |
Dommerne Kruse-Jensen, Bendiksby og Rode.
Under forhandlinger om et erstatningsoppgjør etter en bilulykke tilbød Forsikringsaktieselskapet Vesta å betale til Andreas Widnes kr. 10 000. Widnes godtok ikke dette og reiste søksmål hvor påstandsbeløpet var begrenset oppad til kr. 50 000. Søre Sunnmøre herredsrett ansatte den samlede skade til kr. 30 000, hvorav Widnes måtte bære halvparten, slik at han fikk tilkjent kr. 15 000. Vesta og bilens eier ble in solidum dømt til å betale saksomkostninger med kr. 880 til det offentlige, idet Widnes hadde fri sakførsel.
De tapende parter påkjæret omkostningsavgjørelsen, idet de påberopte at denne var i strid med tvistemålslovens §174. Lagmannsrettens flertall, lagmann Nissen og lagdommer Huitfeldt, uttalte:
«Lagmannsretten finner at kjæremålet må forkastes.
Den begrunnelse herredsretten nå har gitt for sin omkostningsavgjørelse, nemlig at forsikringsselskapet hadde tilbudt seg å betale kr. 10 000, men at Widnes ble tilkjent kr. 15 000 og at selv om Widnes la ned påstand på en langt større sum enn han fikk ved dommen likevel fikk «monaleg» mer enn forsikringsselskapet var villig til å betale, kan etter lagmannsrettens mening ikke sies å være en begrunnelse som er i strid med loven. Det ligger i denne herredsrettens begrunnelse at retten finner at tilbudet var så lavt at Widnes hadde fyldestgjørende grunn til å reise søksmål. Det antas at herredsrettens vurdering herom
Side:572
ikke kan tilsidesettes av kjæremålsretten uten at vurderingen ligger utenfor enhver rimelighets grense. At dette siste er tilfelle kan ikke antas. Det vises til avgjørelse av kjæremålsutvalget i Rt-1957-888.»
Lagdommer Midelfart dissenterte.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Utvalget finner at det ikke er noen uriktig tolkning av tvistemålslovens §174 når lagmannsretten har funnet, at de omstendigheter herredsretten har påberopt som begrunnelse for å fravike omkostningsregelen i tvistemålslovens §174 første ledd, ikke faller utenfor hva der etter tvistemålslovens §174 annet ledd, kan tas hensyn til - jfr. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse Rt-1957-888 - og at herredsrettens vurdering av disse omstendigheter ikke kan prøves av lagmannsretten utover det å konstatere at vurderingen ikke «ligger utenfor enhver rimelig grense». Utvalget oppfatter det siterte uttrykk som brukt i betydningen: utenfor grensene for et forsvarlig skjønn, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd, og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse Rt-1940-341.
Lagmannsrettens vurdering av hvorvidt herredsrettens skjønn faller utenfor denne grense kan utvalget ikke prøve.»