Rt-1958-632
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1958-06-27 |
| Publisert: | Rt-1958-632 |
| Stikkord: | Spørsmål om fristoversittelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 162 B/1958 |
| Parter: | Staten v/Akershus fylkeslandbruksstyre (sakfører Bj. Myrhaug) mot Signe Engelsen (høyesterettsadvokat Harald Østreng). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Bendiksby, Rode |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §120, Jordloven (1955) §46, §119, §122, §1, §20, §44 |
Dommerne Kruse-Jensen, Bendiksby og Rode.
Akershus fylkeslandbruksstyre sendte 5. november 1957 følgende skriv til Nes herredsrett:
«Ved kronprinsregentens resolusjon av 23. august 1957 er det bestemt at plassen Bjørndalen under Østgården skog, g.nr. 160, b.nr. 1 i Nes herred, Akershus fylke, skal avståes til Staten ved Akershus fylkeslandbruksstyre. Avståelsen skjer i medhold av §20, jfr. §1, siste ledd, i lov av 18. mars 1955 om tilskiping av jordbruk. Idet en viser til §44 i ovenfor nevnte lov, begjærer en avholdt skjønn over plassen Bjørndalen.»
Herredsretten returnerte skjønnsbegjæringen 8. november 1957 med meddelelse om at begjæringen måtte avfattes som prosesskrift etter reglene i tvistemålslovens §119, §120 og §122, og at mulige bilag måtte innsendes i minst 3 eksemplarer. Den 5. desember sendte fylkeslandbruksstyret ny begjæring. Denne ble avvist av herredsretten fordi den var fremsatt for sent, jfr. jordlovens §46. Eidsivating lagmannsrett stadfestet under dissens herredsrettens avgjørelse.
Mindretallet, lagdommer Rikheim kom til et annet resultat og uttalte:
«Begjæringen av 5. november 1957 ble inngitt skriftlig til herredsretten og var undertegnet av den kjærende part. Det forelå da et prosesskrift, idet det for sådanne etter tvistemålslovens §120 ikke gjelder annet absolutt påbud enn at de må være underskrevet. Slik skjønnsbegjæringen var formet og med det vedlegg den hadde, var den tilstrekkelig til redegjørelse for hva begjæringen gjaldt. At begjæringen av 5. november 1957 ikke inneholdt opplysninger om ting som et prosesskrift etter nevnte paragraf bør nevne kan, så vidt skjønnes, ikke medføre adgang for herredsretten til uten videre å sette begjæringen til
Side:633
side. Mente herredsretten at begjæringen ikke var tilstrekkelig utformet og at den av den grunn ikke kunne tas til følge, burde den ha sagt dette uttrykkelig og videre gjort uttrykkelig oppmerksom på at ny begjæring måtte sendes inn før fristen utløp. Dette har ikke herredsretten gjort. Slik dens tilbakesendelsesskrivelse av 8. november 1957 er formet kan den lett gi mottageren inntrykk av, at retten bare ønsker begjæringen supplert med de opplysninger som prosesskrifter vanlig inneholder og gebyr innsendt. Under disse omstendigheter mener jeg at det ikke kan sies at skjønnsbegjæringen er fremsatt etter utløpet av 3-måneders fristen i jordlovens §46.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg sluttet seg til lagmannsrettens mindretall og tiltrådte i alt vesentlig dets uttalelse.