Rt-1958-646
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-06-14 |
| Publisert: | Rt-1958-646 |
| Stikkord: | Ekspropriasjonserstatning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 84 B/1958 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Arvid Fossum) mot Norges Statsbaner (overrettssakfører Bjørn Dahl - til prøve). |
| Forfatter: | Gaarder, Rode, Heiberg, Bahr, Thrap |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Gaarder: Om sakens sammenheng henvises til Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 12. oktober 1954 for så vidt angår takstnr. 98 og 99 under ekspropriasjonsskjønn i anledning av utvidelse av Drammensbanens dobbeltsporanlegg, og til Eidsivating lagmannsretts dom av 6. mai 1957. Den nevnte kjennelse har denne slutning: «Th. Hovde og Albert Hovde kjennes uberettiget til erstatning for tap ved at den forbi g.nr. 2 b.nr. 50 i Asker førende vei er, og forblir avbrutt.»
Side:647
Det bemerkes at b.nr. 50 er falt bort ved sammenføyning og at eiendommens betegnelse nå er g.nr. 2 b.nr. 13.
Ved lagmannsrettsdommen ble herredsrettens kjennelse stadfestet for så vidt den var påanket. For herredsretten hadde grunneieren hevdet at sperringen av veien i 1953 var et rettsstridig tiltak fra jernbanens side. Denne anførsel ble ikke gitt medhold, og dette punkt i herredsrettens avgjørelse ble ikke tatt med i anken. - Saksomkostninger ble ikke tilkjent ved lagmannsretten.
Fru Hilda Hovde, som har overtatt saken etter sin avdøde mann Th. Hovde, har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Den ankende part har i alt vesentlig gjort gjeldende det samme som hun fremholdt for lagmannsretten og som er gjengitt i dens dom. Hun har nedlagt denne påstand:
«1. Fru Hilda Hovde kjennes berettiget til erstatning hos Norges Statsbaner efter skjønn for det tap hun har lidt og i fremtiden vil lide ved at den offentlige veg forbi g.nr. 2 b.nr. 13 i Asker er og forblir avbrutt.
2. Fru Hilda Hovde tilkjennes omkostninger for Lagmannsretten og Høyesterett.»
Motparten, Norges Statsbaner, har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og Statsbanene tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.
Saken foreligger i faktisk henseende i samme skikkelse som for lagmannsretten.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og tiltrer dens begrunnelse. Av hensyn til prosedyren for Høyesterett vil jeg fremsette et par supplerende bemerkninger:
Jeg finner det med lagmannsretten lite tvilsomt at det isolert sett ikke kan begrunne krav på ekspropriasjonserstatning at veistykket øst for den ankendes eiendom blir stengt eller nedlagt. Det kan henvises til Schjødt: Norsk Ekspropriasjonsrett side 191 flg. og de der siterte avgjørelser og til Vislie: Ferdsels- og fløtingsretten side 87-90. Det som kan volde tvil i den foreliggende sak er etter min mening alene om stillingen blir en annen fordi det ved ekspropriasjonen også er ervervet grunn fra den ankende parts eiendom, med andre ord om det prinsipp at det i forbindelse med grunnavståelse også skal gis erstatning for ulemper som påføres den gjenværende del av eiendommen, må føre til erstatningsplikt for tapet av veien, jfr. Schjødt side 193 og side 216 flg. Dette spørsmål må etter min mening besvares med nei, allerede fordi grunnavståelsen etter sitt omfang og formål ingen innflytelse har på de inntektsmuligheter eiendommen har som handelssted. Det er ikke grunnavståelsen men stengningen av veien som reduserer eierens inntektsmuligheter av eiendommen, fordi veien forbi eiendommen ikke lenger blir en gjennomgangsvei. Grunnavståelsen står da etter min mening ikke slik i årsakssammenheng med stengningen av veien at den kan utløse erstatningsplikt for stengningen når slik erstatningsplikt ellers ikke er til stede.
Side:648
Da saken gjelder et prinsipielt ekspropriasjonsrettslig spørsmål som kan by på tvil, antar jeg at saksomkostninger heller ikke bør tilkjennes for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Bahr og Thrap: Likeså.
Av herredsrettens kjennelse (kst. sorenskriver Leiv A. Arntzen med skjønnsmenn Alfred Nyhus, Hans Chr. Brevig, A. Molle Christensen og Andreas Hidle):
- - -
Takst nr. 98 og 99. Th. Hovde og Albert Hovde.
Th. Hovde er eier av g.nr. 2 b.nr. 50 i Asker. På denne eiendom er det bl.a. oppført en bygning hvor han selv har en kjøttforretning og hvor hans bror, Albert Hovde, har en kolonialforretning. Det er opplyst at Alb. Hovde har en uoppsigelig leierett for kolonialforretningen.
Forbi huset fører det en offentlig vei som ble avbrutt og stengt omkring november måned 1953 på grunn av jernbanens nyanlegg. Veien vil Senere bli åpnet, men skal senere stenges for godt. - - -
Retten skal bemerke: Da Albert Hovde etter hva retten finner godtgjort, har en uoppsigelig leierett i brorens eiendom, kommer erstatningsspørsmålet i samme stilling både for Th. Hovde som eier og Alb. Hovde som leier. Retten antar imidlertid at en grunneier ikke har krav på erstatning for tap av fordel ved at en offentlig ferdselsvei blir avstengt, eller ikke kan benyttes for gjennomgang, og viser for så vidt til dom i Rt-1900-714 og Rt-1899-198. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne R. Dick Henriksen og J. Aars Rynning og tilkalt dommer, skifteforvalter Sverre Berg):
- - -
Lagmannsretten er enig med herredsretten. Det kan ikke sees at den ankende part har noen særrett til veien. Hun kan da ikke kreve erstatning fordi veien ikke lenger blir en gjennomgangsvei eller snarvei. Veien ligger der den har ligget langs det gjenværende av eiendommen, vesentlig som før, men den er stengt i nærheten av skjæringen for det nye jernbanespor. Overensstemmende med hva der antas å være en sikker praksis i lignende forhold, finner lagmannsretten at det ikke has krav på erstatning for den fordel for forretningsvirksomhet på eiendommen, som veiens egenskap av forbindelsesvei har betydd.
Det er ikke dokumentert eller opplyst noe om at det ved anlegget av den omhandlede vei ble avstått grunn av fru Hovdes rettsforgjengere eller at de i den forbindelse måtte tåle noen avkortning i erstatningen på grunn av den økonomiske fordel som anlegget av veien medførte for deres eiendom.
Det finnes heller ikke godtgjort at det ut fra andre særegne konkrete omstendigheter kan bli tale om erstatning i dette tilfelle. - - -
Side:649