Rt-1958-649
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-06-20 |
| Publisert: | Rt-1958-649 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 59/1958 |
| Parter: | 1. A, 2 B, 3, C (overrettssakfører A. Aschim til prøve) mot D (høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud). |
| Forfatter: | Skau, Eckhoff, Hiorthøy, Thrap, Berger |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §32, LOV-1851-07-30-§6, LOV-1927-07-04-§1, Uskifteloven (1927), §33 |
Dommer Skau: Saken gjelder tvist om den gjenlevende ektefelle, Ragna Sand, som først hadde sittet i uskiftet bo og så hadde begjært boet skiftet, mot medarvingenes protest har rett til å overta boet uskiftet igjen.
Hadeland og Land skifterett avsa kjennelse i saken den 16. juni 1955 og ga medarvingene medhold. Skifterettens kjennelse hadde slik slutning:
«1. Det offentlige skifte av Jul Sand og gjenlevende ektefelle Ragna Sands fellesbo av Lunner gjennomføres.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger i forbindelse med skiftetvisten.»
Ragna Sand anket til Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom den 13. april 1956 med slik domsslutning:
«Jul Sand og gjenlevende ektefelle Ragna Sands fellesbo av Lunner tilbakeleveres fru Ragna Sand.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Medarvingene har påanket denne dom til Høyesterett. De hevder prinsipalt at lagmannsretten «har tatt feil når den har funnet at skiftelovens §32 i dette tilfelle gir gjenlevende ektefelle rett til å kreve tilbakelevering av boet i strid med de øvrige loddeieres ønske». Subsidiært gjør de gjeldende at «samtlige loddeiere under skiftet, som på det nærmeste var avsluttet, har foretatt rettshandler som bygger på en fra alle parter akseptert forutsetning om gjennomføring av skiftet». De ankende parter har lagt ned slik påstand:
«1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. Ankemotparten tilpliktes å erstatte de ankende parter sakens omkostninger for alle retter.»
Ragna Sand har tatt til motmæle og har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog slik at ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett hos de ankende parter in solidum.
2. De ankende parter tilpliktes in solidum å erstatte ankemotparten saksomkostninger for Høyesterett.»
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de tidligere avgjørelser.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og viser til dens begrunnelse, som jeg i alt vesentlig kan tiltre.
Jeg tilføyer at voteringen i dommen av 1846 klart viser at man allerede den gang har bygget på den rettsoppfatning som lagmannsretten har lagt til grunn.
Side:650
Jeg finner ikke grunn til å gjøre noen endring i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. For Høyesterett må de ankende parter betale saksomkostninger.
Jeg stemmer for denne
dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Gudrun Burull, Anna Moen og Olaf Sand én for alle og alle for én til Ragna Sand 1000 - ett tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Eckhoff: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Thrap og Berger: Likeså.
Av skifterettens kjennelse (dommerfullmektig Jon Andreas Reiersrud):
Gårdbruker Jul Sand avgikk ved døden den 31. mars 1955. Arvinger i boet er foruten gjenlevende ektefelle, Ragna Sand, avdødes fire søsken nemlig Gudrun Burull, Anna Moen, Olaf Sand og Paul Sand. Av disse har den sistnevnte fast bopel i U.S.A. og er under skiftet representert ved setteverge.
Gjenlevende ektefelle ønsket etter dødsfallet å bli sittende i uskiftet bo. Da avdødes søsken nektet å vedta oppgaven over fellesboets eiendeler og gjeld, ble boet i samsvar med uskifteloven registrert. På grunnlag herav ble uskifteerklæring gitt den 11. juni 1953.
Den 8. mai 1954 mottok imidlertid skifteretten fru Sands begjæring om skifte, og boet ble dermed overtatt til offentlig skiftebehandling. Begjæringen er datert 26. april 1954.
Da boets formuesstilling ikke hadde undergått noen forandringer siden dødsfallet, ble det vedtatt å legge den tidligere avholdte registreringsforretning til grunn ved bobehandlingen. Ifølge denne omfatter boet den faste eiendom Sand g.nr. 58, b.nr. 1 og g.nr. 97, b.nr. 5 av samlet skyld mark 3,33 i Lunner, en del løsøre, et bankinnskudd på ca. kr. 2000 samt et mindre beløp i aksjer. Ved skifteovertakst avholdt den 2. oktober 1954 ble den faste eiendom verdsatt til kr. 67 000. Arvingene er enige om at boets løsøre skal settes til en verdi av kr. 25 000.
I skiftesamling den 24. august 1954 gjorde fru Sand krav på å få utlagt den faste eiendom og løsøret til seg. Dette ble bestridt av de øvrige arvinger for så vidt angår den faste eiendom. Avdødes bror, Olaf Sand, har på sin side under påberopelse av å være den best odelsberettigede, forlangt å få eiendommen Sand utlagt til seg.
Det har vært forsøkt å finne frem til en minnelig ordning vedrørende den faste eiendom, uten at dette har ført frem til noe resultat.
Den 15. november 1954 tilbakekalte fru Sand gjennom sin sakfører begjæringen om offentlig skifte og krevet under henvisning til skiftelovens §32 å få boet tilbakelevert. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Rikheim, R. Dick Henriksen og Th. Sverdrup-Thygeson):
- - -
Side:651
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten og skal bemerke:
Gårdbruker Jul Sand døde den 31. mars 1953. Foruten gjenlevende ektefelle, Ragna Sand, er avdødes fire søsken arvinger i boet. I medhold av lov om uskiftet bo av 4. juli 1927 §1 ble Ragna Sand sittende i uskiftet bo. Som foran nevnt forlangte hun imidlertid i begjæring av 26. april 1954 boet tatt under offentlig skiftebehandling. Under denne oppsto det uenighet mellom fru Sand og den ene av arvingene, Olaf Sand, om overtagelsen av boets faste eiendom. Ved skifterettens skrivelse av 26. oktober 1954 ble Olaf Sand gitt frist til 9. november s. å. med å reise skiftetvist angående dette spørsmål. Fristen ble senere forlenget til 1. desember s. å. I skrivelse av 15. november 1954 til skifteretten begjærte imidlertid Ragna Sand under henvisning til skiftelovens §32 boet tilbakelevert. I skiftelovens §32 første ledd heter det: «Et bo kan kreves tilbakelevert fra skifteretten, når den grunn som foranlediget den offentlige skiftebehandling, ikke lenger er til stede - - -», og i henhold til nevnte paragrafs annet ledd, 2. punktum, kan tilbakelevering finne sted «efter begjæring av gjenlevende ektefelle alene når denne erklærer å ville bli sittende i uskiftet bo og oppfyller betingelsene derfor».
De her nevnte bestemmelser om tilbakelevering av et bo til gjenlevende ektefelle avløste den tidligere bestemmelse i loven av 30. juli 1851 §6. Ifølge sistnevnte bestemmelse kunne gjenlevende ektefelle forlange boet tilbakelevert når denne fyldestgjorde betingelsene for å sitte i uskiftet bo. Lovbestemmelsen angikk direkte bare det tilfelle at boet var tatt under skifterettens behandling fordi gjenlevende ektefelle ikke hadde etterkommet de forskrifter som ga vedkommende rett til å sitte i uskiftet bo. Det heter således: «Om Boet bliver taget under Skifterettens Behandling, fordi Vedkommende ikke efterkommer Forskriftene i denne Paragraf, skal Intet være til Hinder for at Skiftebehandlingen indstilles, naar den Længstlevende inden Skiftets Slutning erhverver behørig Tilladelse, og de øvrige Betingelser for hans eller hendes Berettigelse til at forblive hensiddende i uskiftet Bo ere tilstede.»
Hagerup har i «Skifte og Arvebehandling», annen utgave, side 198 flg. fremholdt at bestemmelsen «synes at maatte komme til anvendelse i ethvert tilfælde, hvor skiftebehandling er aabnet, fordi den længstlevende ikke fra først af har opfyldt betingelserne for at sidde i uskiftet bo (endnu ikke har erholdt bevilling, hvor saadan er fornøden, eller samtykke fra myndig arving). Har derimot ægtefællen, uagtet disse betingelser var tilstede, frivillig overgivet boet til offentligt skifte, kunde der spørges, om ikke arvingerne har erhvervet en ret til at se skiftet fremmet, og om derfor ikke boets udlevering til den længstlevende ægtefælle her kun kan finde sted med alle arvingers samtykke. Efter den rette opfatning kan der dog ikke tillægges ægtefællens begjæring om skifte nogen saadan virkning i forhold til arvingerne.» Det er i denne forbindelse henvist til dom i Rt-1846-675 på side 681 ff.
I Ot.prp.nr.5 for 1928 som ligger til grunn for skifteloven av 1930 er det under bemerkningene til §32 og §33 uttrykkelig henvist til Hagerup «Skifte», annen utgave side 198 flg. Etter lagmannsrettens oppfatning er det da rimelig å anta at skiftelovens §32 ikke gjør noen innskrenkning i den adgang gjenlevende ektefelle tidligere hadde til å forlange boet utlevert
Side:652
uten arvingenes samtykke, og det selv om gjenlevende ektefelle hadde begjært offentlig skifte. Etter dette vil Ragna Sand ha krav på å få boet tilbakelevert idet det er på det rene at hun fyller betingelsene for å sitte i uskiftet bo.
At det under skiftebehandlingen er truffet avgjørelse om at fru Sand på skiftet skulle overta boets løsøre for kr. 25 000 er etter lagmannsrettens mening uten betydning for avgjørelsen av spørsmålet om tilbakelevering av boet. Det kan ved avgjørelsen av dette spørsmål heller ikke tillegges betydning at så vel fru Sand som Olaf Sand har fremsatt krav om å få overta boets faste eiendom. Disse omstendigheter gir etter lagmannsrettens mening arvingene ikke noen rett til å se skiftet gjennomført. Den nevnte beslutning må ansees å være truffet under den forutsetning at det skulle skiftes. Under den samme forutsetning må krav om overtagelse av boets faste eiendom ansees reist. - - -