Rt-1958-686
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-06-25 |
| Publisert: | Rt-1958-686 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 91 B/1958 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Schei, Gundersen, Bendiksby, Gaarder, Kruse-Jensen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Schei: Kristiansand forhørsrett avsa den 6. desember 1957 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1939, dømmes for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, 1., 2. og 3. punktum, til fengsel i 21 dager.
Straffen gjøres betinget som nevnt i straffelovens §52 flg., med en prøvetid på 2 år under tilsyn.»
Politimesteren i Kristiansand S. har påanket dommen, idet han mener at fengselsstraffen ikke burde vært gjort betinget. I ankeerklæringen anfører politimesteren bl.a. at det i hans politidistrikt har vært en jevn øking i antallet promillesaker i de senere år og at det er en kjensgjerning at promillekjørerne i meget stor utstrekning består av unge motorsyklister. Politimesteren anser det for uomgjengelig nødvendig at straffereaksjonen overfor disse skjerpes.
Jeg finner at anken bør forkastes og kan i det store og hele tiltre forhørsrettens begrunnelse for å gjøre straffen betinget. Domfelte var så vidt fylt 18 år da kjøringen fant sted, og som forholdene lå an mener jeg at det vil være i samsvar med Høyesteretts praksis å anvende betinget dom i denne sak. Jeg nevner også at det etterat forhørsrettens dom ble avsagt er foretatt personundersøkelse av domfelte ved Kristiansand vernelag. Vernelaget anfører i sin konklusjon at han har fast arbeid som han trives med og står midt oppe i sin utdannelse. Laget mener at det av spesialpreventive grunner ikke er nødvendig å gjøre dommen ubetinget og fremholder at et fengselsopphold vil virke urimelig for ham som er så ung og som har slike vanskelige familieforhold.
Politimesteren har som nevnt reist spørsmål om strengere straff i disse saker. Såfremt påtalemyndigheten mener at tilfellene av promillekjøring har øket slik at det er nødvendig å skjerpe straffereaksjonen, særlig når det gjelder unge motorsyklister, bør det skaffes til veie statistisk materiale til bedømmelse av hvorledes utviklingen på dette område faktisk har vært, ikke bare innenfor et enkelt politidistrikt, men for landet generelt.
Jeg antar at det i dette tilfelle ikke er grunn til å bestemme at domfelte skal stå under tilsyn i prøvetiden.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom utgår bestemmelsen om at domfelte skal stå under tilsyn.
Påtalemyndighetens anke forkastes.
Side:687
Dommer Gundersen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Gaarder og Kruse-Jensen: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Nils T. Selvik):
A er født xx.xx.1939 i Søgne, bopel X i Søgne, lærling ved Kristiansand Mek. Verksted, uformuende, inntekt ca. kr. 3500 pr. år, er ugift og uten forsørgelsesbyrde. - - -
Ved siktedes innen retten avgitte uforbeholdne tilståelse, hvis riktighet bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken er det bevist at han den 28. september 1957 fra ca. kl. 19.30 til 20.30 drakk brennevin sammen med en kamerat på X. Siktede drakk nær 1/4 flaske 45 pst. sprit. Ved 20.30-tiden tok siktede motorsykkelen sin - K-14791 - og med kameraten bakpå sykkelen kjørte han den om lag 1,5 kilometer lange veien (på riksvei 40) til Lunde. Siktede var klar over at det var ulovlig og forkastelig å kjøre motorsykkel etter å ha konsumert så mye brennevin som han hadde gjort.
De blodprøver som ble tatt av siktede samme kveld kl. 22.55 og kl. 23,25 viste et innhold av flyktig red. substans svarende til henholdsvis 0.78 og 0.69 promille alkohol. - - -
I anledning av straffutmålingen bemerkes at siktede tidligere er ustraffet og heller ikke er bøtelagt. Det er ingen særlig skjerpende eller formildende omstendigheter i forbindelse med kjøringen den 28. september d. å.
Retten antar at ordinært burde straffen settes til fengsel i 21 dager ubetinget.
Både vergen og A selv har fremholdt at kjøringen den 28. september var en dumhet som ikke vil gjenta seg. Retten finner at det er grunn til å håpe at handlingen ikke gjentar seg og er tilbøyelig til å være enig i at kjøringen må sees som utslag av et øyeblikks ungdommelig lettsinn. En antar derfor at fullbyrdelse av straffen ikke er nødvendig for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger.
Siktede er nå læregutt ved Kristiansand Mek. Verksted. Han bor hjemme hos sin bestemor som er 74 år gammel, idet hans mor er død. Retten tar et visst hensyn til at siktedes oppvekst - ifølge uttalelser fra vergen - ikke har vært lett og sorgfri. En vernelagsundersøkelse turde derfor muligens ha vært på sin plass.
På tross av de unektelig sterke almenpreventive hensyn som tilsier streng reaksjon mot overtredelse av bestemmelsene mot kjøring i påvirket tilstand mener retten at en fullbyrdelse av straffen i dette tilfellet neppe vil være det rette. Siktede er i en vanskelig alder og det er neppe tvil om at soning - med det avbrudd i arbeid og skifte av omgivelser som det fører med seg - vil føre til økede vansker for siktede. Disse hensyn som taler for en mild reaksjon er etter rettens mening sterkere enn de almene hensyn som taler for å reagere hardt. - - -