Rt-1958-926
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-09-20 |
| Publisert: | Rt-1958-926 |
| Stikkord: | Odelshevd |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 127 B/1958 |
| Parter: | Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo av Enebakk v/Indre Follo skifterett (overrettssakfører Egil Kvammen - til prøve) mot Petra Hunes (høyesterettsadvokat Arne Vislie). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Thrap, Heiberg, Kruse-Jensen, Skau |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §5, §1, Odelsloven (1821), Ektefelleloven (1927) §54, Ektefelleloven (1927), Skifteloven (1930) §62 |
Dommer Hiorthøy: I odelsløsningssak anlagt av Petra Hunes mot Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo v/Indre Follo skifterett avsa Indre Follo herredsrett 12. juli 1956 dom med slik domsslutning:
«1. Saksøkte, Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo av Enebakk v/Indre Follo skifterett, dømmes til å utstede skjøte på eiendommene Lybæk m. fl. g.nr. 27 b.nr. 4 og 5, g. nr. 28 b.nr. 5, g.nr. 30 b.nr. 2 og 5, g.nr. 33 b.nr. 3 og 4 og g.nr. 35 b.nr. 5 i Enebakk til saksøkeren, fru Petra Hunes, mot betaling av løsningssummen kr. 129 000 etter lovens regler.
2. Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo av Enebakk
Side:927
v/Indre Follo skifterett, dømmes til å fravike eiendommene til første faredag den 14. oktober 1956.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo v/Indre Follo skifterett påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som 11. mai 1957 avsa dom med denne domsslutning:
«Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at fravikelsen av eiendommene settes til 14. oktober 1957.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Petra Hunes og Johan A. Hunes' fellesbo v/Indre Follo skifterett til Petra Hunes 1000 kroner innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.»
Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo v/Indre Follo skifterett har innbrakt lagmannsrettens dom for Høyesterett og har påstått fellesboet frifunnet og tilkjent saksomkostninger for alle retter.
Petra Hunes har tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt: Lagmannsrettens dom stadfestes, dog således at fravikelsen settes til første 14. oktober etter dommens avsigelse.
2. Subsidiært: Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo av Enebakk v/Indre Follo skifterett dømmes til å utstede skjøte på en ideell halvpart av eiendommene Lybæk m. fl. g.nr. 27 b.nr. 4 og 5, g.nr. 28 b. nr. 5, g.nr. 30 b.nr. 2 og 5, g.nr. 33 b.nr. 3 og 4 og g.nr. 35 b.nr. 5 mot betaling av løsningssummen kr. 64,50 etter lovens regler. Johan A. Hunes og Petra Hunes' fellesbo av Enebakk v/Indre Follo skifterett dømmes til å fravike eiendommene til første 14. oktober etter dommens avsigelse.
3. Fru Petra Hunes tilkjennes saksomkostninger ved alle retter.»
Med hensyn til saksforholdet og partenes anførsler viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Påstanden om avvisning og de innsigelser som ligger til grunn for den, er ikke opprettholdt for Høyesterett. Ellers står saken i samme stilling som tidligere.
Jeg er som herredsretten og lagmannsretten kommet til det resultat at Petra Hunes i medhold av odelslovens §5 har hevdet odelsrett til de omtvistede eiendommer og derfor må gis medhold i løsningssaken. Med hensyn til begrunnelsen viser jeg til lagmannsrettens dom. Jeg er enig i det som her er anført og har ikke noe av betydning å tilføye. Jeg er likeledes enig i lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet. Etter utfallet av saken vil den ankende part måtte tilsvare motparten saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne dom:
Lagmannsrettens dom stadfestes, men slik at tiden for fravikelsen settes til 14. oktober 1958.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Johan A. Hunes
Side:928
og Petra Hunes' fellesbo v/Indre Follo skifterett til Petra Hunes 1200 - tolv hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Kruse-Jensen og Skau: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Torleiv Midgaard med domsmenn Karl Wiik, Erling Hobøl og Bjarne Holm):
- - -
Bakgrunnen for denne odelssak er følgende:
Johan A. Hunes og Petra Hunes inngikk ekteskap den 16. februar 1932 og fikk den 25. februar 1933 datteren Annie May. De eiendommer det her dreier seg om ble innbrakt i fellesboet av ektefellene i fellesskap ved skjøte av 22. november 1933.
Under krigen 1940-45 dro Johan Hunes til Sverige og fikk den 9. august 1945 en sønn, Johan Arne, utenfor ekteskap.
Johan og Petra Hunes ble skilt ved dom av 26. mars 1947.
Den 15. desember 1948 inngikk Johan Hunes ekteskap med Lilla Hunes med hvem han hadde fått sønnen Johan Arne i 1945. De fikk den 26. april 1952 datteren Ragnhild Johanne.
Den 18. mars 1949 ble fellesboet etter Johan og Petra Hunes tatt under skifterettens behandling.
Ved Johan Hunes' død den 3. oktober 1952 var fellesboet fremdeles ikke gjort opp, idet det ikke hadde vært mulig å komme til enighet om overtagelsen av boets faste eiendommer.
Den 2. juni 1953 avsa Nedre Romerike skifterett kjennelse for at boets faste eiendommer skulle selges blant loddeieren fru Petra Hunes og arvingene etter Johan Hunes, dvs. hans hustru i annet ekteskap og de to mindreårige barn i dette ekteskap samt datteren fra første ekteskap.
Denne kjennelse ble påkjært til lagmannsretten og ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 6. januar 1954 opphevet på grunn av mangelfulle og uklare premisser og hjemvist til ny behandling.
Da spørsmålet på ny kom opp for skifteretten, gjorde fru Petra Hunes krav på å få seg boets faste eiendommer utlagt i medhold av odelsrett, idet odelshevdstiden i mellomtiden var utløpet den 22. november 1953. Ved Nedre Romerike skifteretts kjennelse av 22. april 1954 fikk fru Petra Hunes medhold i sitt krav.
Kjennelsen ble påanket til Eidsivating lagmannsrett og der omgjort med den begrunnelse at fru Petra Hunes ikke kunne kreve eiendommen utlagt på skifte i medhold av odelsrett, idet skiftel. §62 som omhandler odelsretten bare gjelder dødsboskifter. Noen tilsvarende bestemmelse finnes ikke i kapitelet om fellesboskifte. Saken ble hjemvist til ny behandling ved skifteretten. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Gunder Egge, kst. lagdommer Halvor Husaas og tilkalt dommer, sorenskriver Erling Fast):
Når det gjelder realiteten er også lagmannsretten kommet til samme
Side:929
resultat som herredsretten. Fru Petra Hunes antas å ha ervervet odelsrett til eiendommen til tross for skilsmissen og den derpå følgende skiftebehandling før odelshevdstidens utløp. Heller ikke den omstendighet at Johan A. Hunes inngikk nytt ekteskap og siden døde før hevdstidens utløp kan antas å influere på hevdstidens løp for fru Petra Hunes' vedkommende.
Det er på det rene at Petra og Johan A. Hunes innbrakte eiendommen i fellesboet i fellesskap den 22. november 1933, og at odelshevden - jfr. odelslovens §5 - for begges vedkommende begynte å løpe fra samme tid. At de begge fortsatte odelshevden inntil skilsmissedommen av 26. mars 1947 er videre utvilsomt. Spørsmålet blir så om skilsmissen har noen betydning for odelshevden. Dette spørsmål er ikke løst direkte i odelsloven og det er heller ikke lett å finne frem ved en tolkning av de uklare regler i lovens §5. Lagmannsretten antar imidlertid at det i og for seg ikke er noe vilkår for odelshevd etter denne bestemmelse at ekteskapet består ved hevdstidens utløp. Hevden fortsetter således ifølge lovens §5 første ledd i. f. etter den ene ektefelles død. Det avgjørende må antas å være hvorvidt eiendommen kan sies å være i «Fællig» - formuesfellesskap - ved hevdstidens utløp. Dette vilkår må kunne utledes av nevnte lovbestemmelse. Lagmannsretten antar at det ikke er tilstrekkelig - som hevdet av ankemotparten - at ektefellene levet i formuesfellesskap på den tid eiendommen ble ervervet. Hvorvidt eiendommen i nærværende sak kan sies å være i formuesfellesskap i odelslovens forstand ved hevdstidens utløp, finner lagmannsretten tvilsomt, men er blitt stående ved at spørsmålet må besvares bekreftende. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at det i ektefellelovens §54 første ledd står at «det formuesfellesskap som måtte bestå mellom ektefellene» «opphører» ved skilsmisse. Dette refererer seg i første rekke til ervervelser i fremtiden. At de midler som ektefellene hadde i formuesfellesskap også etter skilsmissen eies av ektefellene i fellesskap inntil deling finner sted, er klart nok. Både ektefelleloven og skifteloven bruker her betegnelsen «felleseie». Lagmannsretten antar at dette fellesskap må være tilstrekkelig til å tilfredsstille kravet i odelslovens §5 om «Fællig». En slik forståelse synes ikke uforenelig med lovens ord, og den må antas å være best i samsvar med den forståelse av odelsloven som trolig må legges til grunn - og av rettspraksis til dels er lagt til grunn - i andre relasjoner der lignende spørsmål oppstår. Om eiendommen således under skiftet var blitt utlagt Petra eller Johan før odelshevdstiden utløp, synes det vanskelig å komme til noe annet resultat enn at odelshevden fortsatte uavbrutt under hele skifteperioden, slik at den som overtok eiendommen ikke måtte begynne en ny hevdsperiode på 20 år etter overtagelsen. En annen løsning synes urimelig og lite i samsvar med odelsrettens formål. Videre antar lagmannsretten - i samsvar med lagmannsrettsdom i Rt-1944-359 - at odelshevd ikke avbrytes ved dødsboskifter i alminnelighet. At odelshevd etter odelslovens §5 ikke avbrytes ved en ektefelles død, står uttrykkelig i loven. Om gjenlevende ektefelle blir sittende i uskifte eller boet skiftes, må i henseende til ektefellens odelshevd være uten betydning. Så lenge eiendommen ikke er overdratt eller utlagt til andre, fortsetter gjenlevende ektefelle odelshevden.
Den omstendighet at Johan A. Hunes etter skilsmissen og før odelshevdstidens utløp giftet seg igjen, kan ikke lagmannsretten se har noen betydning for ankemotpartens odelshevd. Eiendommen kom ikke derved
Side:930
over i det formuesfellesskap som Johan fikk med sin nye kone. Det var bare Johans andel i fellesboet som derved kan sies å bli en del av det nye fellesbo. At Johans død ikke i og for seg har noen betydning for det foreliggende odelsspørsmål synes klart.
Lagmannsretten er klar over at det har sine betenkeligheter å la odelsretts ervervelse avhenge av hvor lenge skiftebehandlingen av et bo varer, men retten er kommet til at disse betenkeligheter ikke kan være avgjørende. I den foreliggende sak synes det utvilsomt - og noe annet er heller ikke påstått av den annen part - at ankemotparten ikke har forhalt skiftebehandlingen i den hensikt å vinne odelsrett. Hvordan det ville ha stillet seg med hensyn til odelsretten om så hadde vært tilfelle, finner lagmannsretten etter dette ikke grunn til å ta standpunkt til.
At ikke den ankende parts innsigelse om at fru Petra Hunes ikke har besittet eiendommen med «full eiendomsrett» jfr. odelslovens §1, fører frem, følger av det foran anførte. Det må være klart at et slikt fellesskap vedrørende eiendomsretten som tillates etter odelslovens §5, ikke kan sies å være en slik uthuling av eiendomsretten som etter samme lovs §1 hindrer ervervelse av odelsrett. At det heller ikke for øvrig finnes noen kollisjon mellom reglene i odelsloven innbyrdes eller mellom odelsloven på den ene side og skifte- og arverettsregler på den annen som skulle utelukke ankemotpartens odelsløsningskrav - slik som påstått av den ankende part -, anser lagmannsretten klart og finner ikke grunn til å begrunne dette nærmere utover det som følger av det foran anførte.
Etter dette er lagmannsretten kommet til det resultat at fru Petra Hunes har odelsrett til hele eiendommen (det brukes denne betegnelse da det i faktisk henseende er én eiendom selv om den består av flere bruk). Det er da unødvendig å komme inn på ankemotpartens subsidiære påstand om odelsrett til en halvpart. - - -