Rt-1959-1101
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1959-11-06 |
| Publisert: | Rt-1959-1101 |
| Stikkord: | Falsk anmeldelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 106/1959 |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ola Sveen). |
| Forfatter: | Schei, Endresen, Thrap, Helgesen, justitiarius Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171, Motorvognloven (1926) §17, §29, §52, §62, Tjenestemannsloven (1918), §29 |
Dommer Schei: Nedre Romerike herredsrett avsa den 28. februar 1959 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av straffelovens §171 nr. 1 og motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledds 2. pkt. sammenholdt med strl. §62 til fengsel i 60 dager.
Straffens fullbyrdelse utstår overensstemmende med reglene i strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 år uten tilsyn.
Side:1102
A frifinnes for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd.
Påtalemyndighetens påstand om fradømmelse av stillingen som politikonstabel tas ikke til følge.
Saksomkostninger oppheves.»
Både domfelte og påtalemyndigheten har påanket dommen.
Domfeltes anke gjelder lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Domfelte mener at hans telefonmelding til politiet om at bilen var stjålet, ikke var en anmeldelse i lovens forstand. Meningen var ikke å anmelde en straffbar handling, men å fri seg selv for mistanke om å ha kjørt bilen. I ethvert fall kan det etter hans oppfatning ikke være straffbart at han senere forklarte det samme til politiet. Anken over saksbehandlingen knytter seg til dette siste punkt, og går ut på at domsgrunnene her er mangelfulle.
Jeg finner anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen grunnløs. Politiforklaringen har nøye sammenheng med telefonanmeldelsen og må oppfattes som en gjentagelse og nærmere supplering av denne. Noen mangel ved domsgrunnene kan jeg ikke se at det er her. Heller ikke domfeltes anke over straffutmålingen kan etter min mening føre frem. Jeg kan ikke finne at den fastsatte straff er for streng.
Påtalemyndighetens anke gjelder straffutmålingen, og går ut på at domfelte i henhold til straffelovens §29 nr. 1 burde ha vært fradømt sin stilling som politikonstabel. Jeg har når det gjelder denne anke vært i tvil, men er blitt stående ved at den bør forkastes.
Jeg nevner først at tiltalte er frifunnet for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand. Det han er dømt for når det gjelder kjøringen, er at han ikke har kjørt med tilbørlig forsiktighet og ikke vært mest mulig aktpågivende, motorvognlovens §17, 1. ledd, annet punktum.
Jeg er enig med påtalemyndigheten i at domfeltes falske anmeldelse veier tungt og at det gjør forholdet særlig alvorlig at den skyldige er politimann. Når jeg likevel finner at det etter omstendighetene må være forsvarlig ikke å fradømme ham stillingen, er det først og fremst fordi telefonmeldingen bærer preg av å være foretatt i panikk, fremkalt av frykt for de følger kjøringen kunne få for ham. Telefonmeldingen har så trukket den uriktige politiforklaring etter seg. Jeg legger også vekt på at det ikke var tanken å foranledige politiforfølgning mot noen, og at risikoen for at dette kunne skje vel heller ikke var stor. Herredsretten har i den umiddelbare bevisførsel hatt det beste grunnlag for å bedømme disse forhold, og jeg mener det vil være riktigst ikke å fravike dens vurdering, når den har funnet at han bør få beholde stillingen. Jeg kan ikke finne at almene hensyn under de foreliggende omstendigheter er til hinder for dette.
Jeg nevner til slutt at domfelte ved anledningen ikke var i tjeneste.
Side:1103
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er for mitt vedkommende kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge.
Jeg finner at domfeltes forhold er så graverende at han må ansees uskikket til å fortsette i sin stilling som politikonstabel, idet han etter min mening som følge av de handlinger han er straffedømt for, ikke lenger vil ha den for stillingen nødvendige tillit og autoritet. Jeg finner at almene hensyn under disse omstendigheter krever at domfelte fradømmes stillingen.
Dommer Thrap: Som dommer Endresen.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Justitiarius Wold: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver R. Fagereng med domsmenn Reiulf W. Bjølgerud og Lars Huser):
Tiltalte A er født xx.xx.1927 i Nittedal, er ansatt som politikonstabel f. t. suspendert fra stillingen. Han er uformuende og tjener ca. kr. 14 000 pr. år, gift og forsørger hustru og to barn og er tidligere ustraffet.
Ved beslutning av statsadvokatene i Oslo lagsogn 3. desember 1958 er han satt under tiltale ved Nedre Romerike herredsrett for fellelse etter
I. straffelovens §171 nr. 1, for mot bedre vitende for retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller foretatt noe som tilsiktet å vekke mistanke om at en sådan var forøvet, ved søndag den 24. august 1958 kl. 01.55 fra kiosken på Volla i Lillestrøm å ha ringt til vakthavende polititjenestemann på politikammeret i Lillestrøm og opplyst at hans personbil C- - - - for kort tid siden var blitt stjålet, skjønt han visste at så ikke var tilfelle og senere under politiforklaringer den 24. august 1958 i Lillestrøm for lensmannsfullmektig Lars Sand å ha gjentatt denne uriktige opplysning. - - -
Retten finner bevist at tiltalte forsettlig og mot bedre vitende har forholdt seg slik som i tiltalens post i beskrevet og skal om det saksforhold som finnes bevist tilføye følgende: Det faktiske forhold er på det rene, blant annet ved den fremlagte utskrift av politiets vaktjournal og vitneforklaring av vakthavende, politibetjent Paul Solberg, som var den som tok imot tiltaltes oppringning om at bilen var stjålet. At tiltalte gjentok de uriktige opplysninger under politiforklaringene 24. august 1958 er bekreftet av lensmannsfullmektig Lars Sand. Retten nevner at den omstendighet at tiltalte har søkt å fri seg fra mistanken om kjøring i påvirket tilstand ikke fritar for straff, jfr. Kjerschows kommentar til straffeloven side 456 ad §171.
Side:1104
Retten finner videre bevist at tiltalte ikke har kjørt med tilbørlig forsiktighet og vært mest mulig aktpågivende så han ikke voldte skade eller ulempe for andre.
a) ved at han om natten den 24. august 1958 som fører av C- - - - først under kjøring i Storgaten i Lillestrøm ikke var tilstrekkelig forsiktig og aktpågivende overfor fotgjengere i gaten, slik at han ikke ble oppmerksom på Reidar Martinsen som han kjørte på og skadet,
b) ved at han noe senere samme natt som nevnt under post a) og i den der nevnte bil under kjøring i Skedsmo ved Kjeller ikke var tilstrekkelig forsiktig og aktpågivende, slik at han holdt for meget til høyre i veibanen og uten å være oppmerksom på en lysstolpe som han kjørte på og knekket.
ved straffutmålingen er i skjerpende retning lagt vekt på at det er nødvendig å reagere strengt mot overtredelser av strl. §171. Tiltalte burde som polititjenestemann særlig forstå det uriktige i sin handlemåte, og han har ved sin opptreden krenket den tillit man bør ha til en sådan. Når det gjelder tiltaltes uaktsomme kjøring er lagt vekt på at det ble voldt skade på person, og at han som politimann bør legge særlig vekt på forskriftsmessig kjøring og ikke ta noen sjanser ved uforsiktig kjøring.
i formildende retning er lagt vekt på at tiltalte tidligere er ustraffet og at han har rent rulleblad som politimann.
Retten finner at hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde straffen, jfr. strl. §52 flg. Det som nå er skjedd er etter alt å dømme noe som ikke vil gjenta seg. Prøvetiden settes til 2 år. Tilsyn ansees ikke nødvendig.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om at tiltalte fradømmes sin stilling som politikonstabel i henhold til strl. §29 nr. 1.
Retten vil bemerke at det riktignok er så at man må sette særlige krav til en politimanns vandel, men mener at de forhold tiltalte nå dømmes for ikke gjør det nødvendig med en så streng reaksjon. Almene hensyn krever ikke at han fradømmes stillingen. Det hensiktsmessige vil da være å nytte den adgang til disiplinærforføyning som tjenestemannsloven og andre bestemmelser gir adgang til. - - -