Rt-1959-381
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1959-04-27 |
| Publisert: | Rt-1959-381 |
| Stikkord: | Stevning og saksforberedelser |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 92 B/1959 |
| Parter: | Nord-Odal kommune (overrettssakfører C. Holst-Larsen) mot Oleane Ødegaard (høyesterettsadvokat Sverre Knutsen). |
| Forfatter: | Nygaard, Hiorthøy, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §41, Tvistemålsloven (1915) §373, §384, §49 |
Dommerne Nygaard, Hiorthøy og Roll Matthiesen.
I 1956 ble det hos Oleane Ødegaard holdt utpantning for ca. kr. 1650 som hun tidligere var pålagt å trekke i kommuneskatt hos Thorvald Olsviken. Utpantningen ble ikke påklaget. - I 1958 reiste hun sak ved Vinger og Odal herredsrett mot Nord-Odal kommune og påsto utpantningen opphevet. Hun gjorde blant annet gjeldende at hun ikke var Olsvikens arbeidsgiver.
Ved herredsrettens dom 24. september 1958 ble utpantningen stadfestet. For lagmannsretten hevdet kommunen prinsipalt at herredsrettens dom måtte oppheves, idet klage etter tvangsfullbyrdelseslovens §49 er det eneste angrepsmiddel mot en utpantning. Oleane Ødegaard, hvis påstand tidligere hadde gått ut på at utpantningen skulle oppheves, nedla nå endret påstand om at inndrivelse ved utpantning av Olsvikens skatter ikke kan finne sted. Kommunen motsatte seg denne forandring, men Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse om at anken fremmes til fortsatt behandling. Lagmannsretten la blant annet til grunn at det er adgang til å angripe tvangsgrunnlaget med negativt fastsettelsessøksmål, og hvis dette fører frem før tvangsfullbyrdelsen er avsluttet, skal utpantningen oppheves etter tvangsfullbyrdelseslovens §41 første ledd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Kommunen har for utvalget nedlagt påstand om at herredsrettens dom skal oppheves. Utvalget forstår imidlertid kommunens standpunkt slik at det er meningen å påstå opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
Under ankeforberedelsen ved lagmannsretten ble det av kommunen reist spørsmål om lagmannsretten av eget tiltak skulle oppheve herredsrettens dom i henhold til reglene i tvistemålslovens §373 første ledd nr. 2, jfr. §384 nr. 4. Som det fremgår av den påkjærte kjennelse, fant lagmannsretten at det ikke var grunn til uten ankeforhandling å oppheve herredsrettens dom etter disse regler, og lagmannsretten traff samtidig bestemmelse om at ankesaken skulle fremmes til fortsatt behandling. Utvalget finner at en slik avgjørelse ikke kan være gjenstand for kjæremål, jfr. Skeie: Den norske civilprosess (2. utg.) bind III side 47. Kjæremålet må derfor avvises.»
Side:382