Rt-1959-401

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1959-04-18
Publisert:	Rt-1959-401
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 55 B/1959
Parter:	Andreas Hegland (høyesterettsadvokat Birger Motzfeldt) mot Karen Hegland Darbo (overrettssakfører Signe Marie Stray Ryssdal - til prøve).
Forfatter:	Eckhoff, Leivestad, Rode, Kruse-Jensen, Berger
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1821) §12, §11, §13, §3, Skifteloven (1930) §62

Dommer Eckhoff: I boet etter de barnløse ektefeller Grunde og Anne Gliddi, som døde i 1953 og 1954, oppsto det tvist mellom to arvinger, Andreas Hegland og Karen Hegland Darbo, om retten til på skiftet å overta eiendommen Gliddi i Holt. Begge parter krevet eiendommen utlagt til seg for en sum på 167 500 kroner fastsatt ved skifteovertakst.

Bakgrunnen for saken er denne: Eiendommen Gliddi, som er en odelsgård i Gliddi-slekten, hadde Grunde Gliddi overtatt etter sin far Ole Grundesen. Faren hadde, foruten eldste sønn Grunde, fem døtre. Den eldste, Karen, ble gift med Kittel Hegland, som fra 1877 hadde eiet Hegland, en odelsgård for Heglandslekten.

Karen Hegland døde i 1908, mannen Kittel Hegland døde i 1939, og de etterlot seg seks barn, tre sønner og tre døtre. Deres eldste sønn, Olav Hegland, fikk i 1924 skjøte fra faren, som da var 75 år, på eiendommen Hegland. Deres nest eldste sønn er Andreas Hegland, som er part i denne sak. Da Olav Hegland døde i 1942, etterlot han seg eiendommen og to døtre, og den eldste, Karen Hegland, nå gift Darbo, overtok på skiftet farseiendommen Hegland. Hun er den annen part i saken.

Side:402

Saksøkeren for herredsretten, Andreas Hegland, støttet sitt krav på å få eiendommen Gliddi utlagt til seg på to forskjellige rettsgrunnlag. Det første var at han etter odelslovens §3, jfr. §11, anså seg bedre odelsberettiget enn brordatteren Karen Darbo. Det annet var at, selv om han måtte ha dårligere odelsprioritet, mente han å ha bedre løsningsrett til Gliddi etter fordelingsreglene i odelslovens §12 §13. Etter hans syn hadde den eldre bror Olav i 1924 fått Hegland som åsete ved et skifte faren foretok med sine barn i forbindelse med overdragelsen, og Olav og hans linje (Karen Darbo) hadde dermed uttømt sitt odelskrav. Når morsslektens odelseiendom Gliddi nå ble ledig etter onkelen Grunde Gliddis død i 1953, mente han å ha første rett til den etter det fordelingsprinsipp, som ligger til grunn for lovens §12 og §13.

Andreas Hegland fikk ikke medhold i noen av sine søksmålsgrunnlag ved dommen avsagt ved Holt herredsrett 14. april 1956. Om det første punkt uttalte herredsretten at man, når det gjaldt odelsrekken, måtte ta utgangspunkt i Ole Grundesen Gliddi, og at hans datters eldste sønns avkom (Karen Darbo) måtte gå foran eldste datters yngre sønn (Andreas Hegland), jfr. lovens §11 nr. 12. Herredsretten fremholdt videre i forbindelse med det annet punkt at §13 ikke kunne være anvendelig, fordi eiendommen Gliddi aldri har vært utlagt Grunde Gliddi på skifte. Og da det etter Grunde Gliddi og Anne Gliddi ikke var noen barn, og Karen og Kittel Hegland hverken hadde eiet eller etterlatt seg Gliddi, forelå det heller ikke noen løsningsrett etter odelslovens §12 som Andreas Hegland kunne påberope seg. Gliddi gikk derfor til den best odelsberettigede, brordatteren Karen Darbo. Domsslutningen lyder:

«Karen Hegland Darbo kjennes å være bedre odelsberettiget enn Andreas Hegland til eiendommen Gliddi g.nr. 29 b.nr. 4 i Holt og i forhold til ham å ha rett til å kreve eiendommen utlagt til seg for skifteovertaksten kr. 167 500 i Grunde og Anne Gliddis dødsbo.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Hegland påanket herredsrettsdommen til Agder lagmannsrett. Han bøyet seg for dommen angående odelsprioriteten, men fant at avgjørelsen var uriktig når det gjaldt hans løsningsrett etter odelsloven §12. Lagmannsretten kom imidlertid i sin dom av 20. juni 1957 til det samme resultat som herredsretten. Domsslutningen lyder:

«Herredsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Andreas Hegland til Karen Hegland Darbo kr. 800 innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.»

Andreas Hegland har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Han mener at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn: 1. at odelslovens §12 ikke er et uttrykk for en alminnelig fordelingsregel for odelseiendommer, 2. at bestemmelsen ikke får anvendelse på andre eiendommer enn dem

Side:403

foreldrene eiet ved arvefallet eller tidligere har overdratt sine livsarvinger, 3. at det ikke inntrådte noen forandring i Olav Heglands løsningsrett til Gliddi ved at han i 1924 overtok farsgården Hegland, og 4. at Olav Heglands avkoms løsningsrett til Gliddi ikke ble avskåret ved kjøpet av Hegland.

Hegland har nedlagt påstand:

«1. Grunde Gliddis dødsbos eiendom g.nr. 29 b.nr. 4 Gliddi i Holt med tilliggende herligheter og rettigheter blir på skiftet i de avdøde ektefeller Grunde og Anne Gliddis dødsbo å utlegge den ankende part Andreas Hegland for skiftetakst kr. 167 500.

2. Karen Hegland Darbo dømmes til å betale til Andreas Hegland saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Karen Darbo har lagt ned påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes, dog så at Andreas Hegland dømmes til å betale saksomkostninger for herredsrett til Karen Hegland Darbo.

2. Andreas Hegland dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett til Karen Hegland Darbo.»

Det er til bruk for prosedyren i Høyesterett holdt bevisopptak ved Holt og Nedenes herredsrett. Under disse bevisopptak er det fremkommet mer utførlige opplysninger om Olav Heglands overtagelse av Hegland i 1924. For øvrig foreligger saken i samme skikkelse som for de foregående instanser.

Det fremgår av det som er sagt at den ankende part, Andreas Hegland, erkjenner at motparten, Karen Darbo, har en bedre odelsrett. Men han hevder å ha første løsningsrett, fordi hans bror, Olav Hegland, under et skifte som deres far foretok i 1924, fikk seg tildelt farsgården Hegland som åsete. Andreas Hegland rykket da opp som nest eldste bror som hadde krav på tildeling av neste eiendom, og det var eiendommen Gliddi, som ble ledig på skiftet etter morbroren Grunde Gliddi i 1954. Han erkjenner at kravet ikke kan støttes på ordlyden i §12, men man har etter hans mening her å gjøre med en fundamental rettsregel i odels- og åsetesretten. Denne rettsregel fører etter den ankende parts mening til at man ved fordelingen av flere eiendommer mellom søsken eller deres linjer ikke bare skal ta hensyn til de eiendommer foreldrene etterlot seg, men også til eiendommer i slekten som foreldrene hadde odelsrett til.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsretten og kan i alt vesentlig tiltre disse retters begrunnelse. Det er på det rene at §12 etter sin ordlyd gjelder fordelingen av flere eiendommer i ett og samme bo, og selv om bestemmelsen i rettspraksis er gitt en rommelig tolkning, har man ikke tillempet den på et forhold hvor flere odelsgårder overføres gjennom flere skifter etter forskjellige arvelatere som i den foreliggende sak. Jeg kan ikke finne at man uten hjemmel i lovens ord kan tillempe fordelingsregelen på dette mer kompliserte forhold.

Side:404

Det blir da ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til det annet og subsidiære spørsmål om Olav Heglands overtagelse i 1924 var en skiftetransaksjon eller en vanlig gårdshandel.

Andreas Hegland må betale saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Andreas Hegland til Karen Hegland Darbo 2000 - to tusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Leivestad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Rode, Kruse-Jensen og Berger: Likeså.

Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Chris Brække med domsmenn Alf Hødal og Torjus Værland):

Under skiftet av boet etter ektefellene Grunde og Anne Gliddi, som døde henholdsvis 19. mars 1953 og 27. august 1954, hvilket skifte foretas av høyesterettsadvokat Chr. Stray, Arendal som testamentfullbyrder, er det oppstått tvist om hvem av de to arvinger Andreas Hegland og Karen Hegland Darbo som er berettiget til å overta eiendommen Gliddi g.nr. 29 b.nr. 4 i Holt, idet begge på skiftesamling i boet den 16. desember 1954 krevet eiendommen med tilliggende herligheter og rettigheter utlagt til seg som best odelsberettiget i medhold av skiftelovens §62. Skiftetakst over eiendommen var holdt den 9. oktober 1954, og samlet takst ble kr. 152 000. Skifteovertakst var holdt den 23. november s. å., og taksten ble da kr. 167 500.

For å få avgjort den oppståtte tvist ble Andreas Hegland av testamentfullbyrderen pålagt å reise søksmål mot Karen Hegland Darbo ved nærværende herredsrett. - - -

Det er på det rene at eiendommen Gliddi g.nr. 29 b.nr. 4 er gammelt odelsgods i Grunde Gliddis slekt. Grunde Gliddi, som døde barnløs, hadde overtatt eiendommen etter sin far Ole Grundesen Gliddi og sittet med den til sin død.

Ole Grundesen Gliddi hadde foruten sønnen Grunde 5 døtre, hvorav Karen var den eldste. Hun var gift med Kittel Hegland, og de hadde 3 sønner og 3 døtre. Karen Hegland døde i 1909 og Kittel Hegland i 1939. Saksøkeren Andreas Hegland er deres nest eldste sønn. Deres eldste sønn Olav døde i 1942 og etterlot seg 2 døtre, hvorav den eldste Karen Hegland Darbo er saksøkt i nærværende sak.

Saksøkerens far Kittel Hegland, som var født xx.xx.1849, hadde på skifte etter sin far Aasuld Jensen i 1877 fått utlagt til seg eiendommen Hegland g.nr. 40 b.nr. 1 av skyld mark 5,24 i Holt, som var gammelt odelsgods i slekten. I 1924 overdro han denne eiendom samt vedhenget

Side:405

Oppegård g.nr. 40 b.nr. 12 av skyld mark 1, som han hadde kjøpt til senere, til sin eldste sønn Olav Hegland ved skjøte datert 10. januar 1924, tinglyst 16. februar s. å. Eiendommene ble solgt med påstående bygninger, tilhørende herligheter og rettigheter av alle slags, gårdsredskaper, kreaturer og innbo for kr. 18 000, hvorav skjønnsmessig kr. 3000 for løsøre og kreaturer. Selgeren forbeholdt seg i skjøtet føderåd samt rett til vedhugst i g.nr. 40 b.nr. 1 Hegland 30 tylvter furu med hugstdrift i 2 år, hvilke ytelser av hensyn til stemplingen ble ansatt skjønnsmessig til kr. 2000. Av kjøpesummen skulle Olav Hegland utbetale sine 5 søsken hver kr. 2000, mens de resterende kr. 8000 inntil videre skulle bli stående med pant 1 eiendommen og med 3 måneders gjensidig oppsigelse. På skiftet etter Olav Hegland i 1942 ble eiendommen utlagt hans eldste datter Karen Hegland Darbo, saksøkte i denne sak, som fremdeles sitter med den. - - -

Retten anser det fastslått at tvisten om rekkefølgen i odelsrett må løses etter bestemmelsene i odelslovens §11 om rekkefølge i åsetesrett, idet nevnte paragraf supplerer reglene i lovens §3, og viser for så vidt til høyesterettsdom i Rt-1921-305. - - -

Etter dette er Karen Hegland Darbo bedre odelsberettiget til eiendommen Gliddi enn Andreas Hegland.

Saksøkeren har gjort gjeldende at fordelingsreglene i odelslovens §12 og §13 under enhver omstendighet må lede til at han kan kreve eiendommen utlagt til seg på skiftet.

Det må uten videre være klart at §13 ikke kan komme til anvendelse, idet den situasjon som er omhandlet i nevnte paragraf ikke foreligger i nærværende sak. Eiendommen Gliddi, som ble ledig ved Grunde Gliddis død, var ikke utlagt til ham på skifte på den måte som er omhandlet i §12.

Odelslovens §12 gjelder etter ordlyden bare på dødsboskifte mellom livsarvinger etter en arvelater. Retten anser det riktignok fastslått gjennom rettspraksis at regelen gjelder ved suksessive skifter mellom livsarvinger etter to ektefeller, liksom det ansees fastslått at den gjelder hvis arvelateren i levende live har foretatt eiendomsutdeling som ledd i et skifte eller som en skiftelignende handling og det senere blir ledig en gård ved hans død. Men retten kan ikke finne det forenelig med paragrafens ordlyd «Efterlader Arveladeren sig flere Gaarde» å anvende regelen på en eiendom som overhodet ikke har vært i arvelaterens (Karen Heglands) besittelse.

Retten kan heller ikke se at det er noen reelle grunner for å fortolke paragrafen utvidende på dette punkt. Valgretten vil være helt illusorisk hvis velgerens overtagelse av eiendommen er avhengig av at den best odelsberettigede, som eier den på den tid skiftet finner sted, dør uten å etterlate seg livsarvinger. Eller, for å sette saken på spissen, at kanskje dessuten flere nærmere linjer må dø ut før odelen kommer over på den linje velgeren tilhører.

Retten finner således at fordelingsreglene i odelslovens §12 og §13 ikke kan ha noen betydning i nærværende sak. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Knut Løken, kst. lagdommer G. J. Løvland og sorenskriver Jakob Bleskestad):

- - -

Side:406

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.

Lagmannsretten finner ikke holdepunkt for å anta at odelslovens §12 er uttrykk for en alminnelig fordelingsregel for odelseiendommer eller for at paragrafen kan få anvendelse på andre eiendommer enn dem foreldrene eier ved arvefallet eller tidligere hadde overdratt sine livsarvinger.

Ankemotpartens far Olav Hegland var fra sin mors død i 1909 den best odelsberettigede til eiendommen Gliddi g.nr. 29 b.nr. 4 nest etter besitteren. Det kan ikke antas å ha skjedd noen forandring i hans løsningsrett til eiendommen ved inntredende ledighet, at han i 1924 overtok farsgården Hegland. Det forelå den gang ingen valgsituasjon for ham, og han har ikke ved sitt kjøp av Hegland, uansett hvilket syn man vil legge på denne transaksjon i relasjon til skifte, gjort noe skår i sitt avkoms løsningsrett til Gliddi. - - -