Rt-1959-406

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1959-04-18
Publisert:	Rt-1959-406
Stikkord:	Odelssvik
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 59 B/1959
Parter:	Mikkel Haave (overrettssakfører Einar Mykleset - til prøve) mot Olaug Gjestrum (høyesterettsadvokat Sverre Knutsen).
Forfatter:	Kruse-Jensen, Eckhoff, Leivestad, Rode, Berger
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1821) §11, §16, §3, §9, Odelsloven (1821), Tvistemålsloven (1915) §105, §65

Dommer Kruse-Jensen: I sak mellom Mikkel Haave, Ringsaker, og hans brordatter og stedatter Olaug Gjestrum, Bøverbru, angående tilbakeskjøtning av eiendommen Hovin Vestre, g.nr. 209 b.nr. 1 i Ringsaker, på grunn av odelssvik eller odelsmisbruk, avsa Nord-Hedmark herredsrett, sorenskriver Trygye Iversen som settedommer, den 12. november 1956 dom med slik domsslutning:

«Innen to uker fra forkynnelse skjøter Olaug Gjestrum tilbake til Aagot og Mikkel Haave eiendommen Hovin vestre g.nr. 209 b.nr. 1 i Ringsaker mot oppgjør for takstsummen.

Olaug Gjestrum betaler innen samme frist saksomkostninger til Mikkel Haave med kr. 400.»

Olaug Gjestrum påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens dom av 19. mars 1958 ble hun frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Mikkel Haave har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett og nedlagt denne påstand:

«1. a) Prinsipalt: at Olaug Gjestrum dømmes til å skjøte til Ågot og Mikkel Haave eiendommen Hovin vestre, g.nr. 209, b.nr. 1 i Ringsaker mot oppgjør for takstsummen kr. 81 200.

b) Subsidiært: at Olaug Gjestrum dømmes til å skjøte til Mikkel Haave eiendommen Hovin vestre, g.nr. 209, b.nr. 1 i Ringsaker mot oppgjør for takstsummen kr. 81 200.

2. at Olaug Gjestrum dømmes til å betale til Mikkel Haave

Side:407

saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Olaug Gjestrum har påstått seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger for alle retter.

Om saksforholdet viser jeg til de tidligere retters domsgrunner.

Til bruk for Høyesterett er det den 20.-21. januar 1959 holdt bevisopptak ved Nord-Hedmark herredsrett med avhør av partene og noen vitner. Videre er det lagt frem en erklæring av 8. oktober 1958 fra sorenskriver Rost samt et brev fra sorenskriveren av 27. januar 1959 til overreftssakfører Mykleset.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Jeg finner imidlertid grunn til å gjøre noen tilleggsbemerkninger:

Det er på det rene at Ole Haave etter odelslovens system, jfr. §3 sammenholdt med §11, er best odelsberettiget til Hovin Vestre og hans yngre søster Olaug Gjestrum kommer umiddelbart etter ham i odelsrekkefølgen. Når det så oppstår tvist om Oles odelsrett, av grunner som fremgår av lagmannsrettens dom, må ansees for tapt ved en i og for seg unnskyldelig feil fra hans side, må det etter min oppfatning være i sin orden og naturlig at de to søsken samarbeider slik som de har gjort her. Jeg peker i denne forbindelse på at så vel Olaug som hennes mann Karl Gjestrum - som er jordbruksutdannet - er av gammel bondeslekt og vel skikket til å drive gården, som de i kraft av skjøte fra Mikkel til Olaug av 29. august 1955 overtok i april 1956, og som de har drevet på ordinær vis.

Jeg er enig med lagmannsretten i at de av Mikkel Haave påberopte omstendigheter til støtte for påstanden om odelssvik eller misbruk av odelsrett hverken enkeltvis eller ved en samlet bedømmelse kan føre frem. Slik som saken ligger an finner jeg det imidlertid ubetenkelig å gå et skritt videre og uttale at det etter min oppfatning ikke er noe grunnlag for bebreidelse mot Olaug fordi hun har gitt uttrykk for og sikkert også ment at hun helst så at Ole overtok eiendommen, men at hun - dersom Oles rett var gått tapt - selv ville overta den.

Etter sakens utfall må Mikkel Haave betale sakens omkostninger for alle retter.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for alle retter betaler Mikkel Haave til Olaug Gjestrum 3000 - tre tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Leivestad, Rode og Berger: Likeså.

Side:408

Av herredsrettens dom (sorenskriver Trygve Iversen som settedommer):

Søksmålet gjelder krav om restitusjon grunnet på odelssvik.

Ole Haave eiet Hovin vestre, g.nr. 209 b.nr. 1 i Ringsaker til han døde i 1917. Han var gift med Aagot Haave og hadde tre barn med henne, deriblant sønnen Ole, født xx.xx.1916, og datteren Olaug, som 24. november 1951 ble gift med Karl Gjestrum. Enken Aagot Haave ble i 1919 gift med mannens yngre bror Mikkel, med hvem hun har formuesfellesskap. Før hun giftet seg igjen skiftet hun med barnene i første ekteskap, og eiendommen ble utlagt på henne. Det var vunnet odel på gården mens Ole den eldres og Mikkels far var eier.

I 1954 krevet sønnen Ole Haave å få overta eiendommen, og etter forliksbehandling begjærte han og søsteren Olaug hver for seg odelstakst, som ble holdt og etterfulgt av odelsovertakst den 18. mai 1955. Da ble eiendommen verdsatt til kr. 81 200.

Både Ole Haave og Olaug Gjestrum reiste løsningssak. I rettsmøte den 22. august 1955 ble Oles løsningstilbud avslått. I rettsmøte den 29. s. m. foreviste Olaug Gjestrum løsningssummen, som ble mottatt. Skjøte ble utstedt til henne.

Behandlingen av Ole Haaves løsningssak fortsatte, og som eier ble Olaug Gjestrum trukket inn i saken etter tvistemålslovens §65. Etter egen begjæring trådte hun inn som saksøkt, samtidig som Mikkel og Aagot Haave gikk ut som parter. De erklærte hjelpeintervensjon. Deres rett til dette ble bestridt av Ole og Olaug. Ved herredsrettens kjennelse av 27. januar 1956 ble det avgjort at de hadde rett til hjelpeintervensjon til støtte for Olaug Gjestrum.

Prosessfullmektigene for Ole Haave og Olaug Gjestrum sendte den 3. februar 1956 herredsretten et prosesskrift som lød slik: «Herved meddeles at saksøkeren og saksøkte har avtalt å stanse saken i 2 år (tvml. §105).»

Mikkel og Aagot Haave protesterte mot at saken ble stanset. Men retten fant at partenes avtale var avgjørende. Retten kunne ikke prøve avtalen eller motivene som lå bak den. Saken ansåes derfor stanset fra 3. februar 1956.

Etterat forliksmegling var prøvet forgjeves, reiste deretter Mikkel Haave intervensjonssøksmål i saken ved stevning til Nord-Hedmark herredsrett av 10. april 1956. Påstanden var:

«1. Ole Haaves krav på odelsskjøte på eiendommen g.nr. 209 b.nr. 1 i Ringsaker tas ikke til følge.

2. Olaug Gjestrum tilpliktes å tilbakeskjøte Hovin vestre g.nr. 209 b.nr. 1 i Ringsaker til Aagot Haave og Mikkel Haave mot oppgjør for takstsummen.

3. Mikkel Haave tilkjennes saksomkostninger.»

Ved herredsrettens kjennelse av 18. juni 1956 er søksmålet avvist for så vidt angår post 1. Partene har erklært seg enige om at etter denne avgjørelse utgår Ole Haave som part i intervensjonssøksmålet, som derfor blir å heve for hans vedkommende. Av påstanden står postene 2 og 3 igjen.

Olaug Gjestrum har påstått seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. - - -

Mikkel Haave har anført at mens Ole Haave hadde lagt for dagen

Side:409

at han aktet å gå til odelsløsing, var det intet som viste at Olaug Gjestrum tenkte på det før hun tok ut forliksklage. Dette skjedde på et tidspunkt da det sto klart for Ole og hans prosessfullmektig at hans odelssøksmål ikke kunne føre frem fordi han hadde oversittet fristen i odelslovens §9, jfr. §16 første ledd. Olaug hadde fremdeles sin odelsrett i behold. Det var alt den gang grunn til mistanke om at hun opptrådte som stråmann for broren. Men intervenienten fant å måtte godta Olaugs løsningstilbud, sier han, for ikke å forspille sin rett til føderåd etter odelslovens §16 fjerde ledd. Da Ole og Olaug avtalte å stanse Oles løsningssak, anså han det klarlagt at de arbeidet sammen for å skaffe Ole gården, og dette fikk han også bekreftet ved en uttalelse som han fikk rede på at Olaug hadde latt falle under odelstaksten. Og da han mener at Olaug Gjestrum har løst eiendommen utelukkende for å overlate den til Ole - hvis odelsrett forlengst er forspilt - krever han restitusjon. Subsidiært blir det anført at selv om Olaug hadde hatt en tanke om å beholde gården hvis det ikke lot seg gjøre å få den overført til Ole, er det et sidemotiv som ikke kan ha noen betydning. Også i dette tilfelle ville det foreligge misbruk av odelsretten. Det må bli misbruk når ikke Olaug senest i løsningsøyeblikket hadde bestemt seg for å overta gården. - - -

Av Olaug Gjestrum er det anført at når Ole oversatt fristen for odelsløsning skyldes det at Mikkel holdt det gående med snakk om at han skulle få overta. Hun anser det ikke utelukket at Oles odelsrett av den grunn fremdeles er i behold. Og hun har under hovedforhandlingen innrømmet at hennes hovedmotiv - ordet er brukt av hennes prosessfullmektig - da hun reiste odelssak var å bidra til at gården i alle tilfelle kunne bli Oles. Når hun begjærte stanset Oles søksmål var det forat han i løpet av to år skulle kunne komme til en minnelig ordning med Mikkel. Samtidig som hun innrømmer at hovedmotivet var å hjelpe Ole, hevder hun at for det tilfelle at Ole ikke kunne overta gården uten igjen å bli fratatt den av Mikkel eller noen av hans barn, var det hennes mening å overta gården og drive den, dog så at det ikke har vært tanken å flytte til gården. Med den takst som ble satt vil det være god forretning å drive gården. Hun har en sønn på tre år, som kanskje vil overta gården når han blir voksen. Foreløpig har hun og hennes mann overtatt ledelsen av gårdens drift og for egen regning. Det er hennes standpunkt at uaktet det var et sidemotiv - ordet er prosessfullmektigens - for henne at hun eventuelt ville overta gården selv, ga dette henne rett til å løse eiendommen. - - -

Retten bemerker at etter det som er opplyst tok Olaug Gjestrum ut forliksklage etter initiativ av Ole Haaves prosessfullmektig, som også representerte henne til å begynne med. Det kan ikke ansees tvilsomt, og er som nevnt foran innrømmet av henne, at hovedmotivet var å medvirke til at Ole ble eier. Av en bemerkning hun kom med den dag det ble holdt odelstakst er retten tilbøyelig til å slutte at hun da fremdeles opptrådte for å hjelpe broren. Det kan ikke utelukkes at hun eller hennes mann har funnet taksten så lav at de ønsker å overta eiendommen hvis ikke Ole kan få den, hva de fremdeles helst vil. Men etter prøvelse av bevisene finner retten å måtte legge til grunn at egen overtagelse ikke var et motiv som tellet med da Olaug Gjestrum gikk til løsning. Den skjedde forat Ole skulle bli eier, og Olaug antas å ha regnet med en sterk mulighet for at han ikke hadde i behold sin odelsrett. Det er grunn til å peke på at Olaug

Side:410

eller hennes mann intet hadde foretatt for å skaffe penger til løsningen. De 54 000 kroner som skulle dekkes kontant ble skaffet til veie dels gjennom pantelån som opprinnelig var bevilget Ole, dels ved lån fra ham og dels ved lån som han kausjonerte for. Retten tror på anførselen om at Oles løsningssak ble stanset forat han skulle komme til en minnelig ordning med Mikkel. Når Olaug satt med skjøte, ville Mikkel være klemt mot veggen, og en «minnelig» ordning måtte fremstille seg som sannsynlig. Altså igjen: Det var Ole som skulle bli eier. Og Olaug Gjestrum kan ikke gis medhold i at det ville ha skjedd på en tilbørlig måte.

Det er unødvendig å gå inn på om det har selvstendig betydning at meningen ikke var å tilflytte eiendommen.

Om Ole Haave var stillet i utsikt at han skulle få overta gården, og om et slikt løfte holdt liv i hans odelsrett, vil det være naturlig å avgjøre i den sak som er stanset. Men prejudisielt må det tas standpunkt til dette i intervensjonssøksmålet. Hvis Oles odelsrett er i behold, går han foran Olaug og Mikkel, og legges det til grunn, vil odelssvik ikke foreligge. Mikkel Haave har benektet at han har gitt tilsagn som anført, og bevis for det motsatte er ikke ført i denne sak. Det er da ikke nødvendig å drøfte hvilken følge et slikt løfte ville ha. Olaug Gjestrum har sikkert trodd at løftet var gitt. Det kan forklare hennes handlemåte. Men det har ingen innflytelse på avgjørelsen av den tvist som foreligger her.

Da retten legger til grunn at løsningen har skjedd for å sikre eiendommen for Ole Haave - som på det tidspunkt ikke hadde odelsrett, må Mikkel Haaves krav om restitusjon tas til følge. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Arne Aas og Arne Jahren og tilkalt dommer, byrettsdommer G. Wiers Jenssen):

- - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Overrettssakfører Glestad har forklart at han rådet Olaug og Ole til begge å reise odelssak. Han mente etter å ha undersøkt saken at det forelå grunnlag for at Ole kunne bli kjent odelsberettiget både fordi det forelå et løfte fra Mikkel om overtagelse og dessuten hadde ikke Mikkel skifteskjøte på eiendommen og manglet derfor hjemmel. Da Mikkel giftet seg med Olaugs og Oles mor måtte moren skifte med barna og barna fikk sin arv ved en loddseddel, datert 2. desember 1919, tinglyst 3. desember s. å. Denne loddseddel er nå slettet i grunnboken som foreldet. Det nødvendige utgangspunkt for beregning av preskripsjonsfristen etter odelsloven foreligger derfor neppe. Hvis Ole ikke blir tilkjent odelsrett vil Olaug beholde gården, men hun har hele tiden gitt uttrykk for at hun helst ser at Ole fikk den. Oles odelssak ble stanset etter vitnets råd forat Ole og Mikkel kunne underhandle om en minnelig ordning om Oles overtagelse.

Stansningen av Oles odelssak er nå opphevet og hvis Ole får medhold i sin påstand om at han har sin odelsrett i behold, kommer Olaug til å skjøte eiendommen til ham.

I anledning av ankemotpartens anførsel om at det er Oles penger som Olaug har brukt til løsningen, bemerkes at av det fremlagte brev av 27. april 1956 fra Ringsaker Sparebank, fremgår det at banken i styremøte den 22. juni 1955 har bevilget et lån ca. kr. 43 400 til Ole Haave eventuelt Olaug Gjestrum mot pant i Hovin vestre som er navnet på den løste

Side:411

eiendommen. Dette lån har Olaug hevet og brukt til løsningen. Forevisningssummen var kr. 54 902,85 og det manglende har hun skaffet ved lån hos Ole Haave mot pant i gården. Dessuten har hun og hennes mann fått et lån på ca. kr. 8000 i en bank til bruk for driften av gården. Etter de opplysninger som Olaugs mann har gitt om at han har både en mor og to brødre som sitter godt i det, ansees det for å være på det rene at det lett kunne skaffes penger til løsning av eiendommen ved lån fra andre enn Ole Haave. For øvrig eier ekteparet et småbruk som også gir lånemuligheter.

Søknaden om lånet hos Ringsaker Sparebank er skrevet av overrettssakfører Glestad før man visste noe om hvem som kom til å få gården

I anledning av den uttalelse som Olaug er kommet med til sorenskriver Rost, bemerkes at det ikke kan ligge mer i uttalelsen enn at hun helst ville at Ole skulle ha gården og det ble heller ikke noen videre samtale mellom dem om saken.

Etter det som foreligger anser lagmannsretten det som godtgjort at det ikke foreligger odelssvik. - - -