Rt-1959-679
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1959-06-20 |
| Publisert: | Rt-1959-679 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 89 B/1959 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Bahr, Rode, Roll Matthiesen, Bendiksby, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §36, Straffeprosessloven (1887) §384, Alkoholloven (1927) §70, Alkoholloven (1927), §381, §70, §1, §47 |
Dommer Bahr: Politimesteren i Vestfinnmark utferdiget den 9. juni 1958 forelegg mot A for overtredelse av rusdrikkloven av 5. april 1927 §47, jfr. §1. Forelegget gikk ut på en bot på 1000 kroner og inndragning etter nevnte lovs §70, 1. ledd, av verdien av ulovlig innført brennevin med 600 kroner. Grunnlaget for forelegget var at A den 29. mars 1958 fra den danske båt «Sundbjerg», beliggende på havnen i Honningsvåg, uten bevilling brakte i land og således innførte 20 flasker
Side:680
ikke fortollet brennevin, som han hadde kjøpt ombord for 30 kroner pr. flaske.
A vedtok forelegget den 27. juni 1958.
Den danske sjømann som A hadde kjøpt brennevinet av, hadde - som jeg senere kommer tilbake til - for det ulovlige salg vedtatt forelegg om bot og inndragning.
Den 22. januar 1959 avsa Hammerfest herredsrett dom i straffesak mot B, som hadde kjøpt og brakt i land brennevin ved samme anledning som A. B ble funnet skyldig blant annet i overtredelse av rusdrikklovens §47 og dømt til bot, mens påtalemyndighetens påstand om inndragning etter nevnte lovs §70 av 1200 kroner, svarende til verdien av det brennevinsparti B hadde innført fra «Sundbjerg», ikke ble tatt til følge. Herredsretten begrunnet frifinnelsen for inndragningskravet med at inndragning var foretatt på selgerens hånd, og at det neppe er lovens mening at full inndragning av verdien skal kunne foretas hos så vel selger som kjøper.
Den 5. februar 1959 henvendte A seg til lensmannen i Nordkapp og søkte om å få inndragningsbeløpet etter forelegget av 9. juni 1958 ettergitt, idet han anførte at såfremt ikke politiet påanket herredsrettens dom i saken mot B, ville han (A) ha vedtatt foreleggets passus om inndragning på feilaktige premisser, da hans forhold var det samme som Bs.
I påtegning av 10. februar 1959 ba politimesteren lensmannen i Nordkapp gjøre A kjent med at inndragningsbeløpet ikke kunne ettergis av politiet. Politimesteren uttalte videre at herredsrettens dom i B-saken ikke ville bli påanket selv om politiet mente at retten hadde tatt feil i sin avgjørelse av inndragningsspørsmålet, ved uriktig å gå ut fra at det både overfor selger og kjøper gjaldt inndragning etter rusdrikklovens §70, mens det riktige forhold var at inndragningen overfor selgeren bygget på straffelovens §36.
Påanke av dommen har heller ikke funnet sted.
Så vidt skjønnes fikk A først underretning om politimesterens uttalelse av 10. februar da han i april 1959 - trolig den 10. april eller en av dagene i forveien - innfant seg på lensmannskontoret for å betale siste avdrag på boten.
Den 16. april 1959 erklærte A anke over sin vedtagelse av forelegget for så vidt angikk inndragningen. I ankeerklæringen anføres blant annet at A vedtok forelegget uten å vite at selgeren tidligere hadde betalt inndragning av brennevinets fulle verdi. Det henvises så til dommen i B-saken, og ankeerklæringen konkluderer med at dersom A hadde vært klar over de nevnte ting, ville han ikke ha vedtatt forelegget.
Jeg antar at anken må godtas som rettidig, jfr. straffeprosesslovens §384. Jeg legger da etter de foreliggende opplysninger til grunn at ankeerklæringen er fremsatt innen 14 dager etterat A var blitt kjent med politimesterens uttalelse om at politiet ikke kunne ettergi inndragningen, og at det ikke hadde vært oppfordring for ham til å anke tidligere.
Side:681
Når det gjelder realiteten, er jeg kommet til at anken må forkastes.
Rent generelt bemerker jeg at jeg finner det klart at om selgerens utbytte av et ulovlig brennevinssalg blir inndratt hos ham i medhold av straffelovens §36, kan dette ikke hindre at den ulovlig omsatte brennevin eller - som i dette tilfelle - dets verdi blir inndratt hos kjøperen med hjemmel i rusdrikklovens §70.
Forelegget mot den danske sjømann C som hadde solgt de 20 flasker til A, inneholdt følgende passus om inndragning: «I medhold av strl. §36 forelegges han å tåle inndragning av det ved den straffbare handling vunne utbytte med kr. 600.» Forelegget mot den danske maskinist som solgte til B, er formet på tilsvarende måte, og det beløp som etter forelegget ble inndratt på selgerens hånd som utbytte av det parti brennevin han hadde solgt til B, var av samme størrelse som det som ble påstått inndratt hos B, nemlig 1200 kroner (40 flasker å kr. 30). Det er ganske visst så at påtalemyndigheten ved beregningen av inndragningsbeløpene i foreleggene mot selgerne synes å ha bygget på en uriktig forståelse av straffelovens §36, idet det er foretatt inndragning av hele salgssummen, mens inndragningen skulle vært begrenset til nettogevinsten, jfr. Andenæs: Alminnelig Strafferett side 471. Men dette er etter min mening ikke tilstrekkelig til at man kan sette ut av betraktning foreleggenes betegnelse av inndragningskravene og betrakte inndragningen overfor selgerne som gjeldende ikke salgsutbytte, men brennevinets verdi.
Jeg antar således at herredsretten i B-saken har tatt feil når den har gått ut fra at det også overfor den danske selger var brennevinets verdi som var gjenstand for inndragning - en misforståelse som vel skyldes påtalemyndighetens uriktige beregning av inndragningsbeløpet i forelegget mot selgeren.
Etter dette kan jeg ikke se at As vedtagelse av forelegget lider av noen mangel som skulle gjøre den ugyldig som viljeserklæring. Jeg tilføyer at det er klart at den omstendighet at de to kjøpere, slik straffesakene mot dem har utviklet seg, blir behandlet ulikt hva inndragningsspørsmålet angår, etter straffeprosesslovens §381 ikke i og for seg er tilstrekkelig til å begrunne opphevelse av As vedtagelse.
Jeg stemmer således for slik
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Rode: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Roll Matthiesen, Bendiksby og Holmboe: Likeså.