Hopp til innhold

Rt-1959-76

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1959-01-24
Publisert: Rt-1959-76
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 12/1959
Parter: Elvin B. Pedersen (overrettssakfører Thor Kluge - til prøve) mot Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap (høyesterettsadvokat R.A. Riekeles).
Forfatter: Leivestad, Nygaard, Thrap, Schei. Mindretall: Justitiarius Wold
Lovhenvisninger: Forsikringsavtaleloven (1930) §25, Tvistemålsloven (1915) §446, Avbetalingsloven (1916) §10, §16, §1, §2, §3, §6, §8, §9, Avbetalingsloven (1916), Vekselloven (1932) §10, §17, Gjeldsbrevloven (1939) §25


Dommer Leivestad: Saken gjelder hovedsakelig avbetalingskjøpers adgang til å gjøre gjeldende innsigelser hentet fra det underliggende forhold mot kredittforsikrer som har fått transport på diskontert avbetalingskontrakt med tilhørende veksel.

Stavanger byrett avsa 20. oktober 1956 vekseldom med slik domsslutning:

«Elvin B. Pedersen dømmes til å betale til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap innen 3 dager fra forkynnelsen av denne dom kr. 17 800 med 6 % årlig rente herav fra 9. mars 1956 til betaling skjer, 1/3 % provisjon av kr. 17 800 og i porto og saksomkostninger kr. 655.»

I samsvar med tvistemålslovens §446 annet ledd fortsatte saken, og Stavanger byrett avsa 8. mars 1957 dom med slik domsslutning:

«Stavanger byretts vekseldom av 20. oktober 1956 stadfestes.

Saksomkostninger for fortsettelsessaken tilkjennes ikke.»

Elvin B. Pedersen har påanket denne dom, og med kjæremålsutvalgets samtykke er den brakt direkte inn for Høyesterett.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Oslo byrett og Hafrsfjord herredsrett hvor den ankende part og 4 vitner har gitt forklaring. Det er lagt frem en del nye dokumenter. I alt vesentlig står saken i samme stilling som for byretten.

Saksforholdet går frem av byrettens domsgrunner.

Pedersen har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Denne har med rette funnet at den foreliggende kontrakt er ugyldig, at den ikke er negotiabel, og at innsigelser mot den er i behold også overfor godtroende erverver.

Derimot mener han at byretten har tatt feil når den har funnet at vekselen gir grunnlag for et selvstendig krav mot Pedersen. Vekselen er knyttet til kontrakten, og skaper intet nytt forpliktelsesgrunnlag.

Side:77


En annen forståelse ville gjøre illusorisk det vern avbetalingsloven gir en kjøper. Avbetalingslovens §16 forhindrer at en kjøper på forhånd fraskriver seg det vern loven gir. Det ville Pedersen imidlertid ha gjort, om han skulle være bundet av blancounderskrift på veksel eller av kontraktskjemaets transportklausul, slik at han ikke skulle kunne gjøre sine innsigelser gjeldende også mot senere erververe.

Da Trygd fikk transport var A/S Bertos svindel kjent. Også av den grunn må Trygd være avskåret fra å kunne gjøre noe krav gjeldende.

Byretten har ikke behandlet det forhold at disponent Stokke i A/S Berto var ansatt som agent for Trygd. Som agent måtte han være legitimert til å ta imot forsikring og utfylle dokumenter som skjedd, og Pedersen måtte ha lov til å stole på at han ville gjøre det korrekt. Det må gå ut over Trygd at han ikke har gjort det.

Trygd har vist en uaktsomhet som gjør selskapet nærmest til å bære det tap som er oppstått. Selskapet har sammen med Bøndernes Bank og andre vært med på å finansiere A/S Bertos usolide virksomhet, uten tilstrekkelig kontroll av firmaet og dets disponenters økonomi, vandel og vederheftighet. Selskapet har ansatt disponent Stokke som agent istedenfor å ha en uavhengig lokalkjent mann. I det foreliggende tilfelle burde Trygd sett at kontant- og avbetalingspris var oppført med samme beløp, og at prisen var påfallende. Man burde kontrollert effektivt at kontantbeløp var betalt og at traktor var levert.

Forsikringsavtalelovens §25 må også lede til at Trygds krav mot Pedersen ikke fører frem. Selskapet har intet selvstendig krav overfor Pedersen; det har bare det krav det har overtatt fra den sikrede, Bøndernes Bank. Denne har heller intet erstatningskrav; Pedersen kan nok sies å ha medvirket til det tap A/S Berto har påført banken. Men for Pedersen var dette en følge han ikke kunne forutse. I ethvert fall kan hans uaktsomhet ikke betegnes som grov, og det ville være urimelig å la ham bære et tap som for ham ville være ruinerende, og som både banken og Trygd ved egen uaktsomhet er skyld i.

Pedersen, som har fått fri sakførsel, har lagt ned slik påstand:

«1. Stavanger byretts vekseldom av 20. oktober 1956 oppheves, og den ankende frifinnes.

2. Den ankende tilkjennes hos ankemotparten saksomkostninger for byretten.

3. Det offentlige tilkjennes hos ankemotparten saksomkostninger for Høyesterett med tillegg av rettssportler som om saken ikke var benefisert.»

Trygd har prinsipalt vist til byrettens dom og sine anførsler overfor den. Byretten har med rette funnet at Trygd som vekselinnehaver har en rett uavhengig av det underliggende avbetalingsforhold. Den svik A/S Berto har gjort seg skyldig i overfor Pedersen, kjente hverken Bøndernes Bank eller Trygd

Side:78

til da kontrakten og vekselen ble diskontert. Det kjennskap Trygd senere fikk, før selskapet måtte innfri sin garanti og overta kontrakt og veksel, får da ingen betydning.

Subsidiært gjør Trygd gjeldende at Pedersen ved sin blancounderskrift på avbetalingskontrakt med transportvedtagelse, og på 18 veksler, på søknad om kredittforsikring og melding til registrering av motorvogn og ved sin overlatelse av alle disse dokumenter til A/S Berto har legitimert firmaet på en slik måte at han må være bundet av kontrakt og veksler, og avskåret fra å gjøre innsigelser gjeldende overfor Bøndernes Bank som i god tro har gått ut fra at det forelå en ordinær avbetalingshandel, og dermed også overfor Trygd som har trådt inn i bankens rett.

Atter subsidiært har Trygd hevdet at Pedersen, ved sin uaktsomme handling har forledet selskapet til å yte en kredittforsikring som har medført tap. Ved beregningen av dette tap vil de 5 % som er satt av på marginkonto måtte trekkes fra.

Forsikringsavtalelovens §25 får ingen betydning for forholdet, hvis Trygd får medhold i at det er trådt inn i Bøndernes Banks krav på grunnlag av avbetalingskontrakt eller veksel. Kravet på kjøpesum kan ikke nedsettes med hjemmel av forsikringsavtalelovens §25. Bare hvis Trygds krav anerkjennes utelukkende på grunnlag av erstatningsbetingende uaktsomhet fra Pedersens side, blir bestemmelsen aktuell. Men med sin blancounderskrift på kontrakt, veksler, søknad om kredittforsikring m.v. har Pedersen vist så grov uaktsomhet at nedsettelse av hans ansvar ikke kan komme på tale.

Trygd har lagt ned slik påstand:

«Prinsipalt: Stavanger byretts dom av 8. mars 1957 stadfestes.

Subsidiært: Elvin B. Pedersen dømmes til å betale til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap kr. 16 683,20 med 6 % årlig rente herav fra 2. august 1956 til betaling skjer.

I begge tilfelle: Elvin B. Pedersen dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett og Høyesterett.»

Jeg er kommet til samme resultat som byretten, men bygger på et annet grunnlag enn denne. Jeg antar nemlig at Pedersen er bundet av den foreliggende avbetalingskontrakt, og behøver da ikke å ta standpunkt til om det består et selvstendig vekselkrav uavhengig av avbetalingskontrakten.

Det er på det rene at Pedersen i mai 1955 rettet henvendelse til disponent Stokke i A/S Berto om kjøp på avbetaling av en brukt traktor og en gravemaskin. Pedersen har i sin forklaring under bevisopptaket gjort nærmere rede for hva som passerte under disse forhandlingene. Det heter bl.a. her: «Noen dager senere oppsøkte så den ankende part Stokke på nytt, og sammen kjørte så de to rundt på forskjellige steder i Randaberg for å se på forskjellige typer gravemaskiner. Etterat de hadde besiktiget disse maskiner, kjørte de så tilbake til Stokkes kontor, hvor det ble inngått avtale om kjøp av den tidligere omtalte traktor og

Side:79

en ny gravemaskin. Den ankende part skulle betale kr. 8000 kontant. Traktoren kostet ca. kr. 19 000, og gravemaskinen - som det var 6 ukers leveringstid på - kostet kr. 17 800. Restkjøpesummen skulle betales i avdrag.» Pedersen har opplyst at avbetalingsvilkårene skulle være de vanlige, uten at de ble nærmere spesifisert. Samme dag undertegnet Pedersen 8 eksemplarer av trykt skjema for kjøpekontrakt, hvorav 4 skulle gjelde traktoren og 4 gravemaskinen etter hva han har forklart. Videre undertegnet han 18 veksler, og skjema for søknad om kredittforsikring og for melding til registrering av motorvogn. Ingen av disse dokumenter var utfylt. Men Pedersen har forklart at han undertegnet i tillit til at Stokke senere skulle foreta den nødvendige utfylling i samsvar med den inngåtte avtale. Dokumentene skulle bero hos A/S Berto til maskinen var levert. Pedersen har også antatt at han hadde oppfattet at en bank skulle legge ut pengene, og at det skulle betales avdrag, men han har ikke vært sikker på om det er noe han er kommet til senere. Han har under enhver omstendighet mottatt varsel fra Bøndernes Bank før 9. juli 1955 om forfall av veksel.

At utfyllingen av kontrakten med de tilliggende veksler, og kredittforsikringssøknad og registreringsmelding var i strid med den muntlige avtale mellom Pedersen og A/S Berto, er på det rene, og det er ingen tvil reist om at Pedersen overfor A/S Berto ikke er bundet av den foreliggende kontrakt.

Jeg antar imidlertid at Pedersen ved sin opptreden, særlig ved sin underskrift på avbetalingskontrakt og veksler, og ved å overlate disse til A/S Berto for senere utfylling, har utstyrt firmaet med slik legitimasjon at han etter forholdene i det foreliggende tilfelle må være bundet av kontrakten med tilhørende veksler når de er kommet på godtroende tredjemanns hånd.

En avbetalingskontrakt er riktignok ikke et negotiabelt dokument; normalt blir derfor innsigelser fra avbetalingskjøpers side ikke avskåret overfor senere erverver av kontrakten, jfr. også regelen for enkle gjeldsbrev i gjeldsbrevlovens §25.

Pedersen har imidlertid her undertegnet et trykt kontraktskjema og overlatt det til A/S Berto til senere utfylling. Dokumentet fremtrer etter utfyllingen som en fullt regulær avbetalingskontrakt. Det forutsetter etter sin tekst at avbetalingsselgeren skal overdra sine rettigheter til en bank, som også skal kunne overdra avbetalingskontrakten og tilliggende veksler videre. Kontraktskjemaet inneholder også en særskilt klausul som lyder: «Undertegnede kjøper godtar herved ovenstående transport, og bekrefter å besidde motorvognen på vegne av banken som eier. Avdragene vil bli betalt til banken. Innsigelser gående ut på at selgeren ikke har oppfylt sine forpliktelser, vil ikke bli fremsatt like overfor banken eller - - -». Også denne klausul er særskilt undertegnet av Pedersen.

Den fraskrivelse av innsigelser som denne klausul

Side:80

innebærer, antar jeg, som forholdene her ligger an, ikke kommer i strid med avbetalingslovens §16. Innsigelsene overfor selgeren er i det hele ikke berørt. Og den innsigelse som i denne forbindelse er aktuell, at selgeren ikke har levert noen salgsgjenstand, antar jeg at kjøperen må ha full adgang til å kunne fraskrive seg etterat avbetalingskontrakt er undertegnet.

Ved sine underskrifter på kontrakt og veksler og ved å overlate dem til A/S Berto til senere utfylling, antar jeg som nevnt at Pedersen har utstyrt firmaet med slik legitimasjon at han må være bundet også når firmaet svikaktig har utfylt dokumentene og transportert dem til godtroende tredjemann. Han må være nærmere til å bære følgene av at han har utstyrt A/S Berto med en slik legitimasjon som misbrukes enn en godtroende tredjemann. Han har vist en så høy grad av uaktsomhet at den bør gå ut over ham selv, ikke den tredjemann som i god tro har stolt på kontrakten. Dette så meget mer som han også har forsømt å reagere da han ble underrettet om diskonteringen av kontrakten, om ikke før så i ethvert fall da han mottok varselsedler fra Bøndernes Bank om forfall av veksler.

Den løsning jeg her er kommet til, synes å ha støtte i teorien. Jeg viser her til Arnholm: Alminnelig avtalerett side 262 IV, Augdahl: Obligasjonsrettens alminnelige del, 2. utg. side 380, og Ussing: Aftaler, 3. utg. side 305.

At Bøndernes Bank har vært i aktsom god tro, kan jeg ikke finne tvilsomt. Det har ikke vært noe i forholdet som skulle gi banken rimelig grunn til å tvile på at det forelå et regulært reelt avbetalingskjøp. At kontrakten ikke hadde særskilt kontantpris oppført, er en feil jeg ikke kan tillegge noen vesentlig betydning. Heller ikke kan det få noen betydning om det skulle være så at banken ikke har underrettet Pedersen med en gang om transporten.

Bøndernes Bank må etter dette kunne gjøre gjeldende overfor Pedersen sitt krav etter avbetalingskontrakten med tilliggende veksel, uten at denne kan gjøre gjeldende innsigelser om at gyldig kontrakt med A/S Berto ikke er kommet i stand, at firmaet har gjort seg skyldig i svik, og at han ikke har mottatt gravemaskin og traktor.

Bankens rett etter kontrakt og veksel er transportert til Trygd. Jeg kan ikke se at det foreligger forhold som avskjærer selskapet adgangen til å gjøre bankens krav gjeldende. Forutsetningen ved kredittforsikring i avbetalingshandel er jo nettopp at forsikringsselskapet i tilfelle skal kunne tre inn i forsikredes rett, både krav på kjøpesum og eiendomsrett til salgsgjenstand. Det forhold at A/S Bertos svindel var kjent på det tidspunkt selskapet fikk sin transport kan, når Bøndernes Bank har vært i god tro da den overtok kontrakt og veksel, ikke få noen betydning for Trygd som har trådt inn i bankens rett som følge av sin garantiforpliktelse.

Jeg kan heller ikke finne at det er noen uaktsomhet av betydning for forholdet å bebreide Trygd i forbindelse med den

Side:81

kredittforsikring som er gitt eller at det foreligger omstendigheter i den forbindelse som kan hindre at selskapet kan tre inn i bankens rett etter avbetalingskontrakten. Den omstendighet at disponent Stokke var agent for Trygd, og sørget for motorvognforsikring, kan ikke tillegges avgjørende betydning for kredittforsikringsforholdet. Stokke var ikke agent for kredittforsikring. Selv om han har utfylt skjema for søknad om kredittforsikring, og undertegnet det som selger, så har Pedersen også selv undertegnet skjemaet, og kan ikke vise ansvaret for de opplysninger som er gitt fra seg og på selskapet. Stokke har ikke her opptrådt som selskapets agent. Da Trygd stilte seg som selvskyldnerkausjonist og oversendte avbetalingskontrakten med veksel til Bøndernes Bank til diskontering, var selskapet i begrunnet god tro.

Det krav Trygd således etter min oppfatning kan gjøre gjeldende, er krav etter avbetalingskontrakten på kjøpesum. Dette krav kan ikke berøres av forsikringsavtalelovens §25.

Jeg kommer etter dette til at Trygds prinsipale påstand må bli å ta til følge, og byrettens dom å stadfeste.

Når det gjelder saksomkostninger, finner jeg i likhet med byretten at saken har vært av stor betydning og at det har vært rimelig grunn til å prøve den, også for Høyesterett. Jeg antar derfor at saksomkostningene bør oppheves.

Jeg stemmer for denne

dom:

Byrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Thrap og Schei: Likeså.

Justitiarius Wold: Jeg er kommet til et annet resultat.

Byretten har lagt til grunn at Trygd i henhold til den utstedte veksel har ervervet et selvstendig krav på kjøperen uavhengig av kontrakten. Vekselen ble imidlertid ikke benyttet av A/S Berto som et selvstendig omsetningspapir, men som et ledd i kontrakten om kjøp på avbetaling. - Det trykte skjema, «Kontrakt om kjøp på avbetaling», som er brukt i dette tilfelle, nevner under pkt. 2 først kontantprisen, avbetalingsprisen og de månedlige avdrag. Deretter heter det: «For avdragene utstedes aksepter som dog ikke gjelder som betaling, men kun tjener til å sikre terminenes prompte erleggelse.» Denne formulering har sin opprinnelse fra en sakkyndig komité som i sin tid ble nedsatt av styret i Den norske Bankforening for å behandle spørsmålet «om valg av mest mulig betryggende former for bankers finansiering av salg på avbetaling», jfr. skriftet «Bankers finansiering av salg på avbetalingskontrakter», utgitt i 1938. I dette skrift uttales det på side 24 bl.a.: «Der har vært reist spørsmål om hvorvidt det medfører nogen risiko for

Side:82

eiendomsforbeholdets gyldighet at der ved siden av avbetalingskontrakten utstedes en eller flere veksler på kjøpesummen, som aksepteres av kjøperen og anbringes i vedkommende bank sammen med avbetalingskontrakten. Da det efter gjeldende rett er på det rene at utstedelse av veksel ikke i og for sig betinger forandring i (eller ophør av) det underliggende forhold, mener komiteen at en sådan fremgangsmåte ikke kan svekke bankens sikkerhet.» Det som komiteen her drøftet, var om utstedelse av veksler ville svekke bankens sikkerhet når en avbetalingskontrakt, derunder eiendomsretten til den solgte gjenstand, ble overdradd fra selgeren til banken. Derimot ser det ikke ut til at man har tenkt seg at utstedelse av veksler ved det endelige oppgjør skulle kunne gi banken noe selvstendig krav på avbetalingskjøperen når rettighetene etter kontrakten sammen med de tilhørende veksler ble overdradd til banken.

Men uten hensyn til hva komiteen har ment med klausulen, er det etter min oppfatning naturlig å forstå ordningen på den måten at vekslene i slike tilfelle bare skal være hjelpedokumenter ved selve inndrivelsen av kravene på avdrag etter kontrakten. Ved inndrivelsen av kravene på avdrag vil man således eventuelt også kunne få vekseldom etter de vanlige regler. Men i og med at den nevnte klausul er inntatt i avbetalingskontrakten, er kontrakt og veksel knyttet sammen. Avbetalingskjøperen kan da etter min mening - så lenge kontrakt og veksler transporteres sammen - overfor vekselen gjøre gjeldende de samme innsigelser når det gjelder det underliggende forhold som han har adgang til å fremsette etter kontrakten.

I den foreliggende sak søkte A/S Berto Trygd om kredittforsikring, og oversendte med søknaden avbetalingskontrakt og veksel. Samtidig med søknaden oversendte A/S Berto også til Trygd selvskyldnerkausjon for kontraktens oppfyllelse. I kausjonserklæringen heter det bl.a.: «Undertegnede A/S Berto står fullt ansvarlig for eventuell misligholdelse av leiekontrakt vedrørende ovennevnte bil solgt på avbetaling til Elvin B. Pedersen. - Selgeren er forpliktet til straks å innløse eventuelle misligholdte aksepter garantert av selskapet, likesom selgeren er forpliktet til straks å innfri kontrakten i sin helhet i tilfelle bilen tas tilbake av selgeren.» Trygd sendte kontrakt og veksel til Bøndernes Bank A/S med sin selvskyldnerkausjon overfor banken for riktig betaling. Banken sees å ha gitt den diskonterte veksel følgende påtegning: «Leiekontrakt. - - - Avdrag kr. 1300 pr. 2 md. Forsikringsgaranti Trygd.» Da vekselen ble misligholdt, ble den innfridd av Trygd i henhold til selvskyldnerkausjonen, og banken har deretter 2. august 1956 overdradd kontrakten med alle rettigheter og «underliggende veksel» til Trygd. Selv om Trygd på denne måte ble innehaver av vekselen, står selskapet etter min mening ved det endelige oppgjør med avbetalingskjøperen, Elvin B. Pedersen, ikke i annen rettsstilling enn om bare selve avbetalingskontrakten var blitt overdradd.

Side:83


Jeg går så over til å drøfte spørsmålet om Pedersen i forhold til Trygd er bundet av den foreliggende avbetalingskontrakt.

Jeg bemerker da først at jeg ved dette spørsmåls avgjørelse finner det riktig strengt å holde meg til Trygds rettsstilling. Trygd har riktignok fått kontrakten overdradd fra banken, men det var Trygd som oversendte kontrakten til banken med sin selvskyldnergaranti, og selskapet kan ikke stå i en annen stilling enn om selskapet fra først av hadde fått kontrakten overdradd til seg direkte fra A/S Berto. Det er viktig å fastholde dette, fordi det er forholdet mellom forsikringsselskapet og A/S Berto, og ikke A/S Bertos forhold til banken, som etter min mening er avgjørende for denne saks vurdering. Til belysning av dette forhold nevner jeg at det var A/S Bertos samarbeid med de i saken nevnte fire forsikringsselskaper, hvorav Trygd er det ene, som har gjort A/S Bertos svindel mulig. Gjennom selskapenes kredittforsikring oppnådde A/S Berto en samlet bankkreditt på bortimot 2 1/2 mill. kroner, ennskjønt firmaet - ifølge konkursstyrets innberetning - var insolvent så tidlig som i 1953 og allerede da «i full sving med ulovlige transaksjoner». Det heter i innberetningen bl.a.: «Man solgte kritikkløst til folk som intet eiet. Ved salg av f. eks. en bil eller en traktor skulle man ha 40 % av salgsbeløpet kontant. Man kunne da regne med å få restbeløpet gjennom leiekontrakt på avbetaling anbrakt i bank med garanti av et forsikringsselskap. Hos A/S Berto ordnet man dette på den måte at solgte man en gjenstand for kr. 18 000, førte man opp på leiekontrakt et salgsbeløp på kr. 30 000, hvoretter den del som skulle betales gjennom avdrag ble kr. 18 000, som man da fikk anbrakt i bank med garanti av et forsikringsselskap. Når da kundene ikke betalte de stipulerte avdrag, måtte A/S Berto legge ut for dem, og for å kunne klare dette, måtte der stadig anbringes nye papirer.» Det nevnes også i innberetningen at Stavanger politikammer har opplyst at det vil bli reist tiltale mot A/ S Bertos disponent i over 90 saker av lignende art som den avbetalingskontrakt som behandles i denne sak. I innberetningen opplyses det at det fra flere advokater og sakførere på vegne av dem som er besveket har vært rettet kritikk mot de fire forsikringsselskaper som har overtatt kredittforsikring av fiktive kontrakter. Konkursstyret antar imidlertid at dette er å rette baker for smed: «Det er de lettsindige undertegnere av kontrakter som ikke var effektive som i mange tilfeller har påført forsikringsselskapene tap.» Et av konkursstyrets medlemmer mener dog at det må rettes «en alvorlig kritikk mot de forsikringsselskaper som ved sine garantier har finansiert A/S Berto's virksomhet». Jeg viser også til Forsikringstidende nr. 2 for 1957 65, hvor det i anledning av A/S Bertos svindel uttales kritikk mot forsikringsselskapene.

Jeg har intet grunnlag for å uttale meg om berettigelsen av denne kritikk, som gjelder Trygds alminnelige forretningsforbindelse

Side:84

med A/S Berto. I den foreliggende konkrete sak har Trygd etter min mening handlet alminnelig aktsomt. Men mot svindel er det vanskelig - for ikke å si umulig - alltid å beskytte seg. Et forsikringsselskap som overtar kredittforsikring, står likevel i en annen stilling til forsikringstageren enn en bank som diskonterer veksler og andre omsetningspapirer. Det er opplyst at Trygd hadde garantert kontrakter for A/S Berto for i alt ca. kr. 530 000. Det besto således en fast forretningsforbindelse mellom A/S Berto og selskapet. Trygd var også interessert i å forsikre de vogner A/S Berto solgte. A/S Bertos disponent var Trygds forsikringsagent for Håland. Av diskontobeløpet for Pedersens avbetalingskontrakt fikk Trygd godskrevet kredittforsikringspremie kr. 1035, motorvognforsikringspremie kr. 771 og på depotkonto til dekning av «det tap som måtte oppstå og som faller inn under selgerens eget ansvar for samtlige kontrakter» kr. 1150 - tilsammen kr. 2956.

Det fremgår også av opplysningene i saken at Trygd ikke uten videre fant å kunne bygge på avbetalingskontrakten slik den forelå. Selskapet forlangte og fikk registreringsbekreftelse for traktoren fra politiet. Men det lyktes for A/S Berto å manipulere med registreringen i dette tilfelle - og visstnok også i andre tilfelle - slik at registreringsbevitnelsen ble verdiløs som bevis for at traktoren virkelig var levert til Elvin B. Pedersen.

Det jeg har nevnt, viser etter min mening at det ikke kan være riktig å bedømme forholdet mellom Trygd og A/S Berto ut fra legitimasjons- eller omsetningshensyn. Trygd var som kredittforsikrer fullt fortrolig med forholdene med avbetalingskjøp i bilbransjen. Selskapet måtte vesentlig basere sin sikkerhet på det høye kontantbeløp på 40 pst. av kjøpesummen som skulle betales når Auto-Tarifforeningens avbetalingskontrakter ble brukt, dernest på at traktoren ble levert og på den kredittverdighet A/S Berto hadde. Trygd krevet også at A/S Berto skulle fremskaffe registreringsbevis for at traktoren også virkelig var levert til Elvin B. Pedersen før selskapet overtok garantien. Det er riktignok så at Pedersen ifølge kontraktens trykte tekst hadde fraskrevet seg like overfor banken å gjøre gjeldende at selgeren ikke hadde oppfylt sine forpliktelser. Men det må være en klar forutsetning for ethvert avbetalingskjøp «at tingen er overgitt til kjøperen», jfr. avbetalingslovens §1. Jeg anser det tvilsomt om denne innsigelse i det hele kan fraskrives. Men i ethvert fall synes det meg klart at klausulen ikke tar sikte på dette forhold. - Jeg er enig med byretten i at slike trykte klausuler i kontraktskjemaer må fortolkes strengt. Det er da naturlig, å lese klausulen slik at den tar sikte på et avbetalingssalg hvor traktoren virkelig er levert, men hvor det foreligger kontraktsmangler. Slike innsigelser har da kjøperen fraskrevet seg å gjøre gjeldende. Klausulen omfatter derfor - etter en naturlig tolkning - overhodet ikke det forhold at traktoren ikke er levert.

Side:85


Det være med dette som det vil. Avgjørende må det under enhver omstendighet være at hverken klausulen om fraskrivelse av innsigelser eller avbetalingskontrakten i det hele av Trygd kunne oppfattes slik at Elvin B. Pedersn hadde fraskrevet seg å gjøre gjeldende at A/S Berto bedragersk utfylte den med uriktig beløp og svikaktig benyttet kontrakten like overfor Trygd uten å levere traktoren.

Jeg er enig med byretten i at selv om Elvin B. Pedersen hadde undertegnet dokumentene i fullt utfylt stand, så måtte han kunne gjøre sviksinnsigelsen gjeldende overfor Trygd. Men dersom Pedersen overfor Trygd kan gjøre sviksinnsigelsen gjeldende ved en kontrakt han har undertegnet i utfylt stand, kan han i dette tilfelle ikke stå i en dårligere stilling når det gjelder en kontrakt han har undertegnet in blanco. Så langt det foreligger svik fra forsikringstageren A/S Bertos side, bør Trygd etter min mening ha risikoen, og det antar jeg etter hele forholdet også er den rimeligste løsning.

Etter det jeg har anført, finner jeg at det ikke foreligger noen forpliktelse for Pedersen, hverken på grunnlag av vekselen eller på grunnlag av avbetalingskontrakten. Det står da tilbake å avgjøre spørsmålet om Pedersen ved at han undertegnet in blanco har opptrådt så uaktsomt at han av den grunn må være erstatningspliktig like overfor Trygd. Her er jeg kommet til det resultat at Pedersens forhold er uaktsomt og at han som følge derav må være erstatningspliktig. Den som undertegner in blanco, opptrer så vidt uforsvarlig at han må være forberedt på å erstatte den skade andre derved måtte bli påført. Ved bedømmelsen av Elvin B. Pedersens forhold må det imidlertid også tas i betraktning at han henvendte seg til et handelsfirma som drev ganske stort i Stavanger og som hadde forbindelse med banker og forsikringsselskaper og likeledes i sin virksomhet hadde fått offentlig bevilling til å drive avbetalingshandel. Det fremgår av opplysningene i saken at ikke bare Pedersen, men en rekke andre av A/S Bertos kunder, hadde - som han - undertegnet avbetalingsdokumenter in blanco. Når jeg da videre tar i betraktning at Pedersen er en alminnelig landarbeider, 25 år gammel, som må antas å være forholdsvis uvant med forretninger, finner jeg - selv om jeg bedømmer hans forhold som uaktsomt - ikke å kunne legge til grunn at hans forhold har vært så uforsvarlig at det kan karakteriseres som grovt uaktsomt. Det følger av dette at Bøndernes Bank på grunn av den uaktsomhet som Pedersen hadde utvist, hadde et erstatningskrav like overfor Pedersen på grunn av den skade som var banken påført. Under denne forutsetning har også partene for Høyesterett erklært seg enige i at forsikringsavtalelovens §25 kommer til anvendelse. Trygd har riktignok gjort gjeldende at Pedersens forhold i forbindelse med søknaden om kredittforsikring har stiftet et direkte erstatningskrav for Trygd like overfor Pedersen, og at forsikringsavtalelovens §25 ikke har noen anvendelse når det gjelder dette krav. Jeg antar

Side:86

at dette ikke fører frem. Noe direkte erstatningskrav mot Elvin B. Pedersen finner jeg ikke at Trygd har. Skaden Elvin B. Pedersen ved sin uaktsomhet har forvoldt, er A/S Bøndernes Banks tap ved diskonteringen, og forsikringsselskapet kan ikke komme i noen annen stilling i forhold til forsikringsavtalelovens §25 av den grunn at Pedersen kjente til eller måtte regne med at det var tegnet kredittforsikring for avbetalingskontraktens oppfyllelse.

Etter en samlet vurdering av Pedersens forhold og under hensyn til hans formuesforhold og den grove svindel som i denne sak er utvist av A/S Berto, som etter min mening har hovedansvaret for det økonomiske tap som er påført, finner jeg det rimelig at Pedersens erstatningsansvar overfor selskapet nedsettes til 1/5 av den skade A/S Bøndernes Bank har lidt ved kjøpekontraktens diskontering.

Da jeg er i mindretall, former jeg ingen konklusjon.

Av byrettens dom (dommer Kåre Høyland):

- - -

Vekselforholdet refererer seg til en avbetalingskontrakt av 9. mai 1955 mellom A/S Berto som selger og Elvin B. Pedersen som kjøper. Pedersen som er landarbeider av fag, 25 år og dansk av fødsel, arbeidet i et firma ved navn Høyland maskinstasjon som traktorfører. Firmaet gikk konkurs våren 1955, og traktoren firmaet hadde, ble tatt tilbake av selgeren A/S Berto, Stavanger. Dette firma drev med salg av traktorer, gravemaskiner, biler og motorsykler. Det gikk konkurs våren 1956, og disponenten, Stokke, er under tiltale for en rekke misligheter i forbindelse med salg på avbetaling.

Elvin Pedersen var interessert i å kjøpe den omhandlede traktor og begynne for seg selv, og han henvendte seg våren 1955 til disponent Stokke om dette. Stokke sa han kunne få kjøpe traktoren. Han skulle også få kjøpe en Nuffield gravemaskin, og etter hva Elvin Pedersen forklarer skulle traktoren betales med kr. 19 000 og gravemaskinen med kr. 17 500 tilsammen kr. 36 500. Herav skulle Pedersen betale kontant kr. 8000, resten skulle gå på avbetaling. Disponent Stokke har bekreftet at det var avtalt slikt kjøp med Pedersen, men mener at den samlede sum beløp seg til ca. kr. 40 000, hvilket for ivrig kan henge sammen med at det ble en del tillegg for forsikringer, tilbehør m.v. til gravemaskinen.

I begynnelsen av mai 1955 var Pedersen hos A/S Berto for å skrive kontrakt. Han hadde da ikke fått tak i de kr. 8000 som han ventet å få fra Danmark, og avtalen ble da at traktoren skulle- stå hos Berto til Pedersen kom med pengene. Gravemaskinen måtte bestilles fra England og var ikke kommet ennå.

Da Pedersen skulle skrive kontrakt, fikk han seg forelagt 8 eksemplarer av kontrakt om kjøp på avbetaling, samt en bunke med vekselblanketter. Det var ikke skrevet noe utover den trykte tekst på noen av disse papirer. Disponent Stokke holdt på å ekspedere kunder og hadde ikke tid til å ordne med kontraktene da, sa han, men han skulle fylle ut kontraktene og vekslene senere. Dermed skrev Pedersen sitt navn på kontraktene og tversover (som akseptant) på de blanke vekslene. Det er

Side:87

også på det rene at Pedersen skrev under «ansøkning om kredittforsikring» i forbindelse med salget, antagelig i flere eksemplarer, uaktet han ikke nå kan huske det. Denne ansøkning var heller ikke utfylt.

De 8 kontraktseksemplarer brukte da disponent Stokke på følgende måte:

4 kontraktseksemplarer med dato 7. mai 1955 ble av Stokke påført salg av en brukt Nuffield traktor for kr. 40 000, hvorav kr. 22 340 var betalt kontant, mens resten kr. 17 660 skulle avdras med kr. 2208,67 hver tredje måned, første gang 7. august 1955. Vekslene ble utfylt overensstemmende hermed.

Den 9. mai 1955 utfylte Stokke de 4 andre kontraktseksemplarer med salg av ny Nuffield traktor med graveaggregat til kjøpesum kr. 39 438 hvorav kr. 16 438 var betalt kontant, mens resten kr. 23 000 skulle erlegges med avdrag kr. 1300 hver annen måned, første gang 9. juli 1955.

Det er på det rene at disse kontrakter Ikke svarer til det virkelige forhold.

For det første gjelder kontraktene tilsammen to traktorer og et graveaggregat, mens Pedersen bare skulle kjøpe traktor og graveaggregat. Stokke har herom forklart at det er kontrakten av 7. mai som gjelder den traktoren Pedersen skulle kjøpe. Grunnen til at han også fylte 9. mai kontrakten ut med traktor og gravemaskin var at han ikke kunne få garantert avbetalingssalg på en gravemaskin alene, og derfor måtte han formelt henge traktoren på.

For det andre er det operert med helt andre kjøpesummer og kontantavdrag enn de virkelige. Grunnen til dette var, sier Stokke, kravet om at kontantbetalingen skulle utgjøre en viss prosent av salgssummen, og på det tidspunkt kontrakten ble utfylt, hadde Pedersen ikke betalt noe kontant.

Stokke har forklart at han før kontraktene ble utfylt, sa til Pedersen at det måtte gjøres på denne måten, men Pedersen har bestridt dette, eller iallfall har han ikke forstått det.

Etterat kontraktene var utfylt, ble de med vekslene som ble utfylt i samsvar med kontraktene diskontert i bank og garantert av forsikringsselskap på den måte som er vanlig i slike forhold. Kontrakten av 9. mai 1955 ble garantert av Trygd. 9. mai 1955 utferdiget A/S Berto ved Stokke garantidokument overfor Trygd for riktig oppfyllelse av avbetalingskontrakten, og garantidokumentet, kontraktene, kredittforsikringssøknaden og formentlig første forfallsveksel ble av Stokke sendt til Trygd. Selskapet sendte så 11. mai 1955 kontrakten og vekselen til Bøndernes Bank A/S med selskapets selvskyldnergaranti overfor banken for riktig betaling.

Kontrakten av 7. mai 1955 ble garantert av Norske Alliance og diskontert i Stavanger Sparekasse.

En tid etterat Pedersen hadde underskrevet papirene hos A/S Berto, sa han til Stokke at han heller fikk la kjøpet fare, da det var blitt vansker med de kr. 3000 som han skulle skaffe. Stokke sa imidlertid at traktoren bare kunne stå hos A/S Berto uten utgift for Pedersen til han kunne skaffe pengene, og dermed ble det. Hverken traktor eller gravemaskin er blitt levert, og heller ikke har Pedersen betalt noe på kontrakten.

Side:88


Det er på det rene at Pedersen fikk varselseddel fra Bøndernes Bank ved forfall av første veksel, og formentlig fikk han også melding om diskonteringen av kontrakten i banken. Retten må også gå ut fra at han fikk forfallsvarsel fra Stavanger Sparekasse på 7. mai kontrakten. Pedersen gjorde i den anledning henvendelse til Stokke, som sa at han skulle ordne det, og dermed slo Pedersen seg til tåls. Han gjorde selv ingen henvendelse til banken.

A/S Berto har dekket avdragene pr. 9. juli, 9. september, 9. november 1955 og 9. januar 1956 med kr. 5200, slik at avdragsvekslen som forfalt 9. mars 1956, og som denne saken gjelder, lød på kr. 17 800. Da denne veksel ikke ble betalt ble garantien gjort effektiv mot Trygd.

På lignende måte dekket A/S Berto inn avdrag på kontrakten av 7. mai 1955.

De kontrakter det gjelder, er skrevet på Auto-Tarifforeningens kontraktsutkast. Av den trykte tekst hitsettes:

«Punkt 2: - - - For avdragene utstedes aksepter som dog ikke gjelder som betaling, men kun tjener til å sikre terminens prompte erleggelse.»

«Punkt 4: Før motorvognen utleveres, plikter kjøperen å tegne følgende forsikringer i» (her er tilføyet «Trygd»)

«A. Ansvarsforsikring. 3. Vognskadeforsikring - -» - -.

Kjøperen plikter å betale premien for den kredittforsikring selgeren må tegne for å få kontrakten diskontert.»

Denne premie var 5 pst. av diskontobeløpet.

Under partenes underskrifter på kontrakten er det en transport til Bøndernes Bank på kontrakt og veksler med rett for banken til å transportere den videre. Derunder kommer så en trykt påtegning underskrevet av kjøperen om at han godtar ovenstående transport, samt at «avdragene vil bli betalt til banken», og «innsigelser gående ut på at selgeren ikke har oppfylt sine forpliktelser vil ikke bli fremsatt overfor banken eller» (resten er ikke utfylt).

Endelig er så kontrakten forsynt med denne transporterklæring fra Bøndernes Bank, datert 2. august 1956: «Leiekontrakten med alle rettigheter og underliggende veksel transporteres til Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap.»

Trygd krevet en viss garanti for at det var skjedd et reelt salg og forlangte legitimasjon for at traktoren skulle være registrert på kjøperen før garantien ble gitt, og Stokke fremskaffet 10. mai 1955 en bekreftelse fra Rogaland politikammer om at en «Nuffield serie D E 5870» var registrert på Elvin B. Pedersen. Bevitnelsen er imidlertid hverken utfylt med understellnummer eller motornummer, og serienumret var bare en plate som kunne skrues av og på av A/S Berto. Det svarer til «serienummer» som er påført kontrakten av 9. mai 1955. Denne bekreftelse ble innlevert til Bøndernes Bank og derfra oversendt til Trygd, idet Trygd hadde gitt garanti til banken under den forutsetning at registreringsbevitnelse forelå.

Trygd har siden det innledet forbindelse med A/S Berto i 1954 og til konkursåpningen i mars 1956, garantert kontrakter for Berto for i alt ca. kr. 530 000 som Trygd har anmeldt i Bertos konkursbo. Imidlertid er en vesentlig del av kontraktene avviklet på vanlig måte, slik at Trygds samlede tap er oppgitt til ca. kr. 136 000.

Side:89


Trygd har ved sin prosessfullmektig overrettssakfører Erik Årstad hevdet at kontraktene er gyldige mellom A/S Berto og Elvin Pedersen i den utstrekning de stemmer med partenes kontraktsforutsetninger. Det foreligger et kredittbedrageri ved at kontraktene er utfylt med uriktige og for høye tall, men dermed behøver det Ikke å være skjedd en urett mot kjøperen. Det avgjørende er det som står til rest på kontrakten, og som kjøperen skal betale. Restbeløpene på de to kontrakter er henholdsvis kr. 23 000 og kr. 17 600, eller tilsammen kr. 40 600 som er kr. 4000 mer enn hva Pedersen mente han skulle betale. Bertos beløp på kr. 40 600 må Imidlertid antas å omfatte forsikringspremie og ekstra deler m.v., som ikke er med i Pedersens oppgave, slik at kontrakten i realiteten svarer til den foreliggende avtale når det gjelder Elvin Pedersens forpliktelse. Det at tingene ikke ble levert skyldtes flere omstendigheter, at kontantsummen på kr. 8000 ikke ble betalt og senere firmaets konkurs.

For øvrig hevder overrettssakfører Årstad at det her foreligger en vekselforpliktelse som Elvin Pedersen ikke kan bli fri, med mindre det foreligger slike forhold som nevnt i veksellovens §10 §17. Han må føre bevis for at det foreligger forsett, ond tro eller grov uaktsomhet hos vekselinnehaveren. Slikt bevis er ikke ført. Tvertimot har Trygd vist aktsomhet, idet selskapet har krevet registreringsbevis for å sikre seg at det forelå et reelt salg. Det som har ført Elvin Pedersen, og en rekke andre Berto-kjøpere opp i vanskeligheter, er ikke uforsiktighet fra Trygd og de 3 andre forsikringsselskaper som har garantert Berto-kontrakter, men den lettsindighet kjøperne har utvist ved å undertegne kontrakter og veksler in blanco, og ved ikke å reagere når de fikk varselsmeldinger fra bankene om vekselforfall. I særlig grad er det uaktsomt av Elvin Pedersen at han har underskrevet kredittsøknaden in blanco, idet det umiddelbart ovenfor underskriften er trykt med uthevet skrift at søknaden er undertegnet «etterat samtlige forannevne spørsmål er besvart.»

Elvin Pedersen har ved sin prosessfullmektig, høyesterettsadvokat Kluge, hevdet at kontraktene er opprettet i strid med avtale, og at de er ugyldige, og da en avbetalingskontrakt ikke er noe negotiabelt dokument, kan ugyldighetsinnsigelsen også gjøres gjeldende mot godtroende tredjemann. Ved at det utstedes veksler for betalingen gis vekselinnehaveren rett til en vekselrettslig inndrivelse. Vekslene er imidlertid ifølge kontraktens punkt 2 (jfr. det foran siterte) bare sikkerhetsdokumenter, og det er selve kontrakten som regulerer partenes forhold. Den vekselinnehaver som også har kontrakten vil av dennes ordlyd være klar over dette. Et godtroenhetserverv for vekslenes vedkommende kan bare foreligge dersom vekselinnehaveren ikke har kjennskap til kontrakten, og det er ikke tilfelle her. Heller ikke har Elvin Pedersen ved den foran siterte påtegning om at han godtar transporten fraskrevet seg adgangen til å gjøre innsigelser mot Trygd. Fraskrivelsen gjelder bare overfor banken, idet Trygd ikke er nevnt i transporten. Transporten til Trygd foreligger først senere, den 2. august 1956, og hvis fraskrivelsen også skulle gjelde Trygd, måtte Pedersen ha vært spurt om det. For øvrig kan fraskrivelsen ikke antas å gjelde det forhold at det overhodet ikke foreligger noen gyldig kontrakt.

Advokat Kluge gjør videre gjeldende at en rekke av de bestemmelser

Side:90

som er gitt i avbetalingsloven til beskyttelse av kjøperen, vil bli helt illusoriske, dersom Trygd får medhold i sin påstand. Det gjelder §10, hvoretter kjøperen ikke kan fraskrive seg sine rettigheter etter avbetalingskjøpet, videre §1, 1. avsnitt, §2, §3, §6, annet og tredje ledd, som alle forutsetter at tingen skal være overlevert til kjøperen. Det gjelder også i særlig grad §9 annet ledd. I dette tilfelle er der intet som namsmannen kan ta tilbake.

Advokat Kluge hevder også at forsikringsselskapet er den nærmeste til å bære tapet. De 4 selskaper som har garantert Bertos kontrakter, har skaffet Berto en samlet kreditt på bortimot 2 1/2 million kroner og har dermed medvirket til å gi firmaet et ytre skinn av soliditet som har medvirket til at det hadde slik tillit hos sine kunder. Selskapene har heller ikke ført tilstrekkelig effektiv kontroll, idet Berto-svindelen uten tvil ville blitt oppdaget langt tidligere om så var gjort. Det skulle være naturlig for selskapet, hvis største sikkerhet lå i eiendomsforbeholdet til de solgte ting, å foreta undersøkelser om tingene var der, hvorledes de ble behandlet osv. Det er ikke gjort.

Endelig anføres det at selskapene burde ha utvist en særlig aktsomhet for Stokkes vedkommende, Idet han hadde en dom på 5 år for landssvik på seg. En må gå ut fra at dette var kjent for Trygd i og med at det var søkt kredittopplysninger om A/S Berto.

Retten legger til grunn at Stokkes utfylling av de blanko-underskrevne kontrakter og diskonteringen av disse er skjedd i strid med avtalen med Elvin Pedersen og at det foreligger svik overfor ham fra Stokkes side. I forholdet mellom selger og kjøper er derfor kontraktene ugyldige. Stokke har benyttet seg av Pedersens godtroenhet til å skaffe seg kapital. Hvorvidt traktoren og gravemaskinen har vært til stede, og i tilfelle hvor de tok veien er uklart. Tingene er aldri blitt forevist Pedersen.

En avbetalingskontrakt er i seg selv intet negotiabelt dokument. Et særskilt spørsmål er det om kjøperen ved i kontrakten å fraskrive seg «innslgelser gående ut på at selgeren ikke har oppfylt sine forpliktelser» også har fraskrevet sig sviksinnsigelsen. Etter rettens mening har han ikke det. Klausulen må fortolkes strengt og kan ikke fortolkes derhen at kjøperen har ment å utstyre kontrakten med negotiabilitet.

Uansett hvordan dette er, er retten imidlertid kommet til at Trygd i henhold til den utstedte veksel har ervervet et selvstendig krav på kjøperen uavhengig av kontrakten. Avbetalingsselgeren, eller den som utleder sin rett fra ham er ikke henvist til å søke dekning for sitt krav ved å søke tingen utlevert, men har også en personlig fordring på kjøperen som kan innkreves som vanlig gjeld. Det er til denne fordring vekslene knytter seg. Det er noe uklart hva der ligger i klausulen om at vekslene ikke gjelder som betaling, men kun tjener «til å sikre terminenes prompte erleggelse», en uttrykksmåte som sees hentet fra et skrift om «Bankers finansiering av salg på avbetalingskontrakter» utarbeidet i 1938 av en av Den norske Bankforening nedsatt komité. Retten antar Imidlertid ikke at det med denne klausul er meningen å frata vekselinnehaveren den rett han har etter vekselloven. Etter veksellovens §10 kan det da Ikke gjøres gjeldende mot Trygd at vekselen er utfylt i strid med truffen avtale, med mindre Trygd var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet

Side:91

da selskapet ervervet vekslen. Noe bevis for at Trygd var i en slik situasjon eller for at Trygd har handlet forsettlig til skade for skyldneren, jfr. veksellovens §17, foreligger ikke.

Det fremgår av innberetningen i Bertos konkursbo at firmaet ved Stokke i meget betydelig grad har drevet på samme måte som i denne sak, og det er nok så at en inngående kontroll av de enkelte kontrakter ved personlige besøk hos kjøperne, formentlig ville ha avslørt Berto-svindelen på et tidligere tidspunkt. At så ikke er skjedd kan dog etter rettens mening ikke sies å være grovt uaktsomt fra Trygds side. Retten kan i denne forbindelse heller ikke legge avgjørende vekt på at det var med en tidligere landssviker, Stokke, at Trygd innlot seg i så store forretninger. Det er uimotsagt opplyst av overrettssakfører Årstad at A/S Berto hadde den fornødne tillatelse av politiet til å drive avbetalingssalg, og noen sikkerhet måtte det jo også ligge i dette forhold. Retten legger også vekt på at det ble fremskaffet erklæring om at traktoren var registrert på Elvin Pedersen - riktignok etter det opplyste uten noen verdi, idet det serienummer som var oppgitt i erklæringen ikke var innstøpt på motor eller understell, og derfor kunne skiftes ut. Enn videre forelå det i formen gyldige dokumenter underskrevet av kjøperen, kontraktene ble nedbetalt til banken uten at det kom noen reaksjon fra kjøperen. Trygd måtte med rette kunne gå ut fra at hvis så var skjedd ville dette blitt meddelt selskapet fra banken. I denne forbindelse vil retten bemerke at Stokke som vitne forklarte at Trygd var klar over at kjøpesummene som ble anført i kontraktene til dels var for høye. Det foreligger imidlertid ikke noe ytterligere bevis for at så er tilfelle, og retten finner ikke å kunne bygge noe alene på Stokkes forklaring.

Det er i det hele rettens oppfatning at skylden for det tap som har rammet Elvin Pedersen - og flere andre av Bertos kunder - foruten på Stokkes forbryteriske transaksjoner for en vesentlig del må legges på den nesten utrolige uforsiktighet kjøperne har vist ved å underskrive kontrakter og veksler in blanco, og ved endog ikke å reagere når de fikk varsler fra bankene som var en tydelig pekepinn på at noe var galt.

Etter det resultat retten er kommet til finnes det unødvendig å gå nærmere inn på forholdet til avbetalingsloven, som er gitt en bred plass i advokat Kluges prosedyre, og som vel mer hører hjemme under en rettspolitisk vurdering. Retten vil dog bemerke at det Ikke kan antas å være hjemmel for retten til å gripe inn på vekselrettens område i medhold av avbetalingslovens §8 tredje ledd. - - -

Side:92