Hopp til innhold

Rt-1960-1052

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1960-09-10
Publisert: Rt-1960-1052
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 85 B/1960
Parter: Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C.A. Torstensen).
Forfatter: Nygaard, Roll Matthiesen, Hiorthøy, Endresen, Berger
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §34, §47, Militære Straffelov (1902) §34


Dommer Nygaard: Politimesteren i Helgeland utferdiget 15. januar 1960 tiltalebeslutning mot Åge Husvik for overtredelse av den militære straffelovs §34 første ledd, jfr annet ledd, første alternativ. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var at tiltalte som heimevernspliktig hadde unnlatt å etterkomme innkalling om å møte

Side:1053

til øvelser i tiden 28. september til 3. oktober 1959. Ved Rana herredsretts dom av 3. mai 1960 ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann - sorenskriveren - stemte for fellelse.

Politimesteren i Helgeland har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Etter påtalemyndighetens mening har herredsrettens flertall anvendt reglene i straffelovens §47 feilaktig, idet vilkårene for frifinnelse på grunn av nødstilstand ikke foreligger. Det heter om dette i ankeerklæringen bl.a.: «Riktignok ville militærtjenesten komme i konflikt med tiltaltes private interesser, idet 6 dagers fravær ville bety omlegging og/eller forsinkelse i innhøstningsarbeidet på gården og muligens også økonomiske tap. Imidlertid skal det særlig sterke grunner til for at nødrett skal kunne føre til frifinnelse ved overtredelse av mil. strl. §34. Hvis man i alminnelighet ikke skal stille strengere krav for å begrunne nødstilstand enn hva rettens flertall har gjort, antas de militære myndigheter å få store vanskeligheter med å gjennomføre sine øvelser. Den forståelse av loven som mindretallet - sorenskriveren - har lagt til grunn for sitt votum, tiltres.» Når det gjelder saksbehandlingen, er anken begrunnet med at domsgrunnene er mangelfulle.

Jeg finner at påtalemyndighetens anke over lovanvendelsen må tas til følge, idet frifinnelsen etter min mening bygger på en uriktig forståelse av reglene om nødstilstand i straffelovens §47. Som vilkår for å fastslå nødssituasjon ved uteblivelse fra pålagt militærtjeneste, må det i sin alminnelighet kreves at det foreligger forhold av helt ekstraordinær karakter. Jeg finner det klart at de momenter som er nevnt av herredsrettens flertall i dette tilfelle, ikke er tilstrekkelige til å begrunne en nødssituasjon for tiltalte, slik at han på lovlig måte kunne unnlate å etterkomme beordringen om å møte frem til øvelsene. Jeg tilføyer at det her dreiet seg om militærtjeneste i et kort tidsrom - 6 dager -, og at de militære myndigheter hadde avslått tiltaltes søknad om utsettelse.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Roll Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Endresen og Berger: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Albert Mørkved med domsmenn Åsmund Remman og Tollef Norum):

Tiltalte er en 40 år gammel gårdbruker fra Dønnes. - - -

Når tiltalte har nektet seg straffskyldig, er det fordi han mener det var store vanskeligheter for ham forbundet med å møte frem. På dette punkt anser retten følgende bevist:

Side:1054


Tiltalte har en eiendom hvorpå han før 8 kyr og en del ungfe. Han hadde ikke høy ute. Han hadde 10 mål poteter som ikke var tatt opp, men som han tok opp i de dagene da øvelsen pågikk. Han brukte potetopptager som han lånte hos en annen og hadde skolebarn til å plukke poteter. Dessuten hadde han stående på hesje en del havre (fra 10-12 mål), bestemt til og brukt til kreaturfor. Havren kjørte han inn etter 3. oktober 1959. Melkingen av kyrene foregår på melkeplass i havnegangen. Melken sendes til Sandnessjøen meieri med båt. Det går melkebil forbi huset. Fra melkeplassen til det sted hvor melken leveres på bussen, trekkes melkespannene på drakjerre. Med båten transporteres melken i spann på 20, 30 og opptil 50 liter. Rutebåten tar melken med de dagene den anløper (4 ganger i uken) og dessuten er det melkebåt.

Tiltaltes far har dampskipsekspedisjon og tiltalte hjelper til med arbeidet under ekspederingen.

Tiltalte ble gift 31. desember 1958. Han har en sønn som er født xx.xx.1959. Foruten hans hustru var begge hans foreldre på gården. De er begge omkring 75 år. Ellers har han ingen fast hjelp på gården og hadde det heller ikke på den tid det er spørsmål om i saken.

Rettens flertall, de to domsmenn, mener at tiltalte må bli å frifinne, idet det foreligger nødstilstand, jfr. straffelovens §47. De antar at det forelå en på annen måte uavvendelig fare. Riktignok viste det seg at det som hang på hesjene først ble innkjørt etter 3. oktober 1959, men at været skulle bli slik at dette lot seg gjøre, kunne tiltalte ikke vite på forhånd. Og riktignok viste det seg at været ble slik at potetene kunne ha vært opptatt etter 3. oktober 1959, men dette kunne tiltalte ikke vite på forhånd. Riktignok er det så at tiltalte kunne ha tatt opp potetene før 28. september, men dette ville ha påført ham tap, idet været på den tid var slik at det var helt uhensiktsmessig å ta opp poteter. Rettens flertall finner det også bevist at det var store vanskeligheter med å skaffe arbeidshjelp i den tiden tiltalte måtte ha vært borte.

Rettens mindretall, formannen, finner at det ikke er ført bevis for at betingelsene etter straffelovens §47 er til stede i dette tilfelle. Tiltalte har i retten uttalt at han ikke ville ha reist i noe tilfelle, enten utsettelse ble innvilget eller ikke. Det er videre på det rene at tiltalte ikke forhørte seg om noen hjelp til gårdsarbeidet etterat han fikk innkallingen. Mindretallet finner det ikke bevist at det før øvelsen begynte var slikt vær at poteter ikke kunne tas opp. Og for øvrig viste det seg at potetene kunne ha vært tatt opp etterat tiltalte ville ha kommet fra øvelsen. Mindretallet finner derfor at tiltalte må bli å felle i samsvar med tiltalen, men finner det unødvendig å uttale seg om straffen.

Side:1055