Rt-1960-143
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1960-01-23 |
| Publisert: | Rt-1960-143 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 9B/1960 |
| Parter: | William Knudsen A/S (høyesterettsadvokat Bjarne Komdahl) mot Thomas O. Fostveit (høyesterettsadvokat Birger Motzfeldt). |
| Forfatter: | Bahr, Endresen, Nissen, Nygaard, Skau |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1907) §54, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §25, §42, §43, §52, §53, Kjøpsloven (1907), Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Dommer Bahr: Saken gjelder en tvist i anledning av kjøp av en 15 HK Deutz dieseldrevet landbrukstraktor. Kjøperen, gårdbruker Tomas O. Fostveit, hevder at traktoren led av en vesentlig mangel, og at han derfor har rett til å heve kjøpet og kreve kjøpesummen tilbakebetalt. Han krever også erstatning av selgeren, William Knudsen A/S, - i det følgende kalt Knudsen. Subsidiært påstår kjøperen prisavslag.
Oslo byrett - med fagkyndige domsmenn - avsa dom i saken den 7. februar 1957. Domsslutningen lyder:
«William Knudsen A/S frifinnes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
En av domsmennene dissenterte og stemte for at kjøperen skulle tilkjennes et prisavslag på 4000 kroner.
Fostveit påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Saken ble også i lagmannsretten behandlet med to fagkyndige
Side:144
domsmenn. Lagmannsretten avsa den 1. desember 1958 dom med slik domsslutning:
«William Knudsen A/S dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale Tomas O. Fostveit 18 341 kroner med 4 prosent i årlig rente fra forliksklagens forkynnelse 23. juni 1955 til betaling skjer mot at Tomas O. Fostveit utleverer til William Knudsen A/S den i saken omhandlede traktor med hydraulikk med trekkstenger.
Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.»
For dette resultat stemte lagmannsrettens flertall, en lagdommer og de to domsmenn. Mindretallet - rettsformannen og en lagdommer - stemte for at byrettsdommen skulle stadfestes.
Knudsen har i rett tid påanket dommen og har for Høyesterett nedlagt påstand om at byrettsdommen stadfestes, og at den ankende part tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Ankemotparten Fostveit har tatt til motmæle og har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom stadfestes, og at ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Om saksforholdet og om partenes anførsler henviser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Det er for Høyesterett fremlagt enkelte nye dokumenter, som jeg ikke finner det nødvendig å gjøre nærmere rede for. Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige i samme skikkelse som for lagmannsretten.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsrettens mindretall og kan i det vesentlige tiltre dets begrunnelse. På samme måte som byrettens flertall og lagmannsrettens mindretall kan jeg ikke finne det tilstrekkelig godtgjort at skadene på kronhjul og pinjong i 1955 var en følge av differensialskaden i 1953 eller av noe annet forhold som Knudsen kan belastes. Jeg henviser til det som byrettens flertall og lagmannsrettens mindretall har uttalt om dette spørsmål, idet jeg særlig vil fremheve følgende:
Det er på det rene at under reparasjonen i 1953 på Knudsens verksted ble traktorens bakdel demontert og alle deler - altså også kronhjul og pinjong - tatt ut og kontrollert. De deler som var skadet, først og fremst solhjulene, ble erstattet med nye, som ble levert gratis i henhold til selgerens garanti. Kronhjul og pinjong ble ikke skiftet ut. At så ville ha skjedd dersom verkstedet badde oppdaget skader eller feil ved disse maskindeler, går jeg ut fra som utvilsomt.
Etterat reparasjonen var utført, tok Fostveit traktoren i bruk igjen, og den ble så - hva jeg legger vesentlig vekt på - brukt i ca. 2 år, nemlig inntil den gikk i stykker under tømmerkjøring 10. februar 1955. Som nevnt i byrettens domsgrunner kjøpte Fostveit i 1953 slåmaskin og annen ny redskap til traktoren. i desember 1954 reiste Fostveit overfor Knudsen spørsmål om å få skiftet ut traktoren med en som var større og kraftigere, da ban (Fostveit) fant traktoren noe liten og lett til tung
Side:145
skogskjøring, og forhandlinger om dette pågikk mellom partene helt til den nye skade inntraff i 1955. Men noen egentlig klage, enn si reklamasjon, over traktoren kom Fostveit ikke med i de to år traktoren var i bruk etter reparasjonen.
Det måtte under disse omstendigheter foreligge sterkt bevis for at det skulle kunne ansees godtgjort at skadene på kronhjul og pinjong i 1955 var en følge av differensialskaden i 1953, og slikt bevis er, som før nevnt, etter min mening ikke ført.
Jeg tilføyer - uten at det er nødvendig til begrunnelse av mitt resultat - at om det skulle forholde seg slik som Fostveit hevder, at det var sammenheng mellom skadene i 1955 og 1953, er det som nevnt av lagmannsrettens mindretall nærliggende å anta at de eventuelle skader på kronhjul og pinjong i 1953 oppsto da Fostveits bror ved grov uforsiktighet kjørte traktoren tilbake til gården etter brekkasjen i differensialen - altså ved et forhold som Knudsen ikke kunne gjøres ansvarlig for.
Som det er gjort nærmere rede for i byrettsdommen, har Fostveit som grunnlag for sitt hevningskrav også gjort gjeldende, at Knudsen i sin reklame for denne traktortype har gitt visse opplysninger om traktorens generelle egenskaper, bl.a. med hensyn til brenselsforbruk, frekkevne og vedlikeholdsbehov, - opplysninger som Fostveit stolte på da han innlot seg på kjøpet, men som har vist seg ikke å holde stikk. Jeg er enig med byrettens flertall og lagmannsrettens mindretall i at heller ikke denne anførsel kan føre frem. Som påpekt av byretten må Fostveit ansees å ha avfunnet seg med de mangler traktoren måtte ha i de nevnte henseender, når han har brukt den i ca. 2 1/2 år uten i løpet av dette tidsrom å fremsette noen klage eller reklamasjon i anledning av de forhold det her er tale om.
Jeg er videre enig med lagmannsrettens mindretall og byrettens flertall i at Fostveits krav under enhver omstendighet må ansees forspilt på grunn av for sen reklamasjon, jfr. kjøpslovens §54. Idet jeg ellers henviser til det som er sagt om dette spørsmål i byrettens flertalls og lagmannsrettens mindretalls premisser, never jeg at Fostveit for Høyesterett som en særskilt innvending mot Knudsens anførsel om for sen reklamasjon har gjort gjeldende, at Fostveit her må kunne henholde seg til den reklamasjon han fremsatte i 1953 i anledning av differensialskaden, en reklamasjon som etter kjøpsloven utvilsomt var rettidig. Det følger av det jeg har sagt tidligere om manglende bevis for årsakssammenheng mellom skadene i 1953 og 1955, at denne innvending ikke kan føre frem. Reklamasjon over skadene i 1955 kan da tidligst ansees fremsatt under den konferanse som Fostveits far hadde med Knudsens kontorsjef den 16. mars 1955 - en konferanse som er referert i kontorsjefens memorandum av s.d. - med andre ord ca. 2 1/2 år etter leveringen.
Som nevnt i byrettens og lagmannsrettens premisser gjør Fostveit gjeldende at ett-årsfristen i kjøpslovens §54 ikke kan få anvendelse i det foreliggende tilfelle, fordi Knudsen etter hans mening har gjort seg skyldig i svikaktig forhold i forbindelse
Side:146
med avslutningen av kjøpet, nemlig ved ikke å gi Fostveit opplysning om differensialskaden på den traktor av samme type som i 1952 var blitt prøvet ved Landbruksteknisk Institutt i Ås. Jeg er imidlertid enig med byrettens flertall og lagmannsrettens mindretall i at det nevnte forhold ikke kan karakteriseres som svikaktig. Og om forholdet var uaktsomt, eller endog grovt uaktsomt, er det ikke tilstrekkelig i relasjon til kjøpslovens bestemmelse.
Fostveit gjør også gjeldende at fristbestemmelsen her må være uten anvendelse, fordi Knudsen etter Fostveits oppfatning har påtatt seg garanti mot brekkasje i et tidsrom som ennå ikke var utløpet da Fostveit reklamerte på grunn av skaden i 1955. Som grunnlag for dette påberoper Fostveit at Knudsen i sin reklame for den traktortype det her gjelder, har gitt bl.a. den uriktige opplysning at en dieseltraktor normalt bare behøver generaloverhaling etter 8-10 000 timers bruk. Til denne anførsel skal jeg bemerke:
Knudsen har i salgsvilkårene, som er trykt på baksiden av den sluttseddel partene undertegnet ved avslutningen av kjøpet, påtatt seg garanti mot material- og fabrikasjonsfeil, slik som det er vanlig ved salg av denne art. Garantien er i salgsvilkårene uttrykkelig begrenset til et halvt år. Jeg kan ikke finne at det i saken foreligger omstendigheter som gir grunnlag til å konstatere at Knudsen har påtatt seg en videregående garanti. Det som Knudsen har påberopt vedkommende reklamen, er i så henseende ikke tilstrekkelig.
Endelig har Fostveit anført at Knudsen ved å gå inn på spørsmålet om den reelle berettigelse av reklamasjonen i 1955 har avskåret seg adgangen til å påberope at Fostveit har oversittet fristen etter §54. Fostveit har i den forbindelse påberopt en del høyesterettsdommer som er nevnt i Gaarders Kjøp (2. utg.) side 81.
Jeg finner på samme måte som byrettens flertall og lagmannsrettens mindretall - om enn med en annen begrunnelse - at heller ikke denne innvending kan føre frem. De omtalte høyesterettsdommer angår tilfelle hvor det var spørsmål om oversittelse av den ordinære reklamasjonsfrist etter kjøpslovens §52, og avgjør ikke noe med hensyn til en situasjon som den vi her står overfor. Det foreligger, så vidt jeg kan se, ikke noen avgjørelse av Høyesterett som fastslår at adgangen til å påberope fristen etter §54 går tapt når den part som kunne gjøre oversittelsen gjeldende, innlater seg på å drøfte reklamasjonens realitet. Etter min mening må spørsmålet for denne frists vedkommende prinsipielt bedømmes på samme måte som ved en vanlig foreldelsesfrist, og det må ansees fastslått ved rettspraksis at skyldneren i alminnelighet ikke forspiller sin adgang til å påberope foreldelse ved å innlate seg på spørsmålet om fordringens reelle berettigelse. Jeg henviser i denne forbindelse til Holmboe: Foreldelse side 184 og høyesterettsdom av 8. januar 1960 i sak l.nr. 3 B: Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S mot Norges Statsbaner.*
- Se foran side 8.
Side:147
Jeg finner etter dette at det ikke kan fastslåes at Knudsen har gitt avkall på eller forspilt sin adgang til å påberope oversittelse av fristen etter §54 ved den måte hvorpå han reagerte overfor Fostveits reklamasjon av 16. mars 1955.
Det blir mitt resultat at byrettsdommen må stadfestes.
Jeg finner etter omstendighetene at det ikke bør tilkjennes saksomkostninger for noen av instansene.
Jeg stemmer for denne
dom:
Byrettens dom stadfestes.
Saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.
Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nissen, Nygaard og Skau: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Hans Aubert med fagkyndige domsmenn Leif Blix og Olav Tubås):
- - -
Tomas O. Fostveit, Neslandsvatn, kjøpte en slik traktor av William Knudsen A/S. Oslo, ved faktura av 26. september 1952 for
kr. 17 290,00
heri inkludert hydraulikk m/trekkstenger og en 2 x 10" Lien plog med hjul. Senere ble slikt ekstra utstyr og redskaper kjøpt:
Kraftuttak » 250,00
3 par kjettinger » 1 050,00
1 slåmaskin » 968,00
1 meieapparat » 330,00
Braketter til løfting av skjermer » 90,00
kr. 19 978,00
Plogen ble tatt tilbake av selgeren for » 949,00
som kommer i fradrag
kr. 19 029,00
Fraktutlegg i tillegg » 102,00
Totale anskaffelsesomkostninger kr. 19 131,00
Fostveit har hatt reparasjoner på traktoren og krever handelen omgjort. Han vil ha dekket sine utlegg som foruten totale anskaffelsesomkostninger kr. 19 131,00
er disse:
Reparasjonsutgifter 1953 » 424,38
Fraktutgifter samme år » 104,00
Reparasjonsutgifter 1955 » 1 763,55
Fraktutgifter samme år » 120,00
Tilsammen kr. 21 542,00
Side:148
Han krever videre, erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, utlegg til leie av annet transportredskap i den tid traktoren har stått, reiseutlegg m.v., alt i alt kr. 25 000. William Knudsen A/S har bestridt kravet. - - -
Retten legger dette saksforhold til grunn:
Firma William Knudsen A/S har forhandling av de tyske Deutzmaskiner. I 1950/51 kom det på markedet her i landet en Deutz 15 HK luftkjølt dieseltraktor (Deutz Folketraktor). I et brev av 1. juli 1952 til saksøkte ba saksøkeren om å få tilsendt pristilbud «på Deres traktor med redskaper» (bil. 1 dok. 18). Han skriver igjen 13. september 1952 (bil. 2 til dok. 18) til saksøkte: «Jeg har sett på en Deutz traktor som finnes her på stedet og er blitt interessert i den. Jeg vil derfor be om leveringstid og pris, og betalingsvilkår for Deutz HK traktor med redskaper.»
Saksøkeren var personlig hos det saksøkte firma og forhandlet om kjøp. Han undertegnet 22. september 1952 bestillingsseddel (bil. 3 til dok. 18). Kjøpesummen var som foran anført kr. 17 290. Traktoren ble levert straks etter og betalt. Den ble tatt i bruk og fungerte bra. I forbindelse med forespørsel om beltehjul anfører saksøkeren i brev av 18. desember 1952 til saksøkte (bil. 1 til dok. 9): «Jeg er godt fornøid med traktoren vi har brukt den i skogskjøring i den siste tid - - -.»
14. februar 1953 skrev saksøkeren slik til saksøkte:
«Til William Knudsen A/S.
Vi har nå brukt Deutz traktoren i ca. 300 timer, og den har gått tilfredsstillende inntil idag, da hjulene begynte og hogge seg fast. Dette var så meget mer beklagelig fordi vi nå står midt oppe i skogskjøringen med gode føreforhold. På grunn av dette må jeg be at en servicemann kan komme å se på traktoren med det første da det er av stor betydning for meg å få begynne skogskjøringen snarest mulig.
Da jeg regner med at traktoren må eftersees nå, vil jeg samtidig benytte anledningen å få påsatt kraftuttak derfor bestilles det med det samme.»
Servicemannen kom til stede. Han kunne ikke rette på skaden. Traktorens bakdel ble sendt til saksøktes verksted i Oslo til reparasjon. Det var differensialen som var gått i stykker. Regningen ble på kr. 3043,04. I brev av 3. mars 1953 (bil. 3 til dok. 1) skrev saksøkte til saksøkeren bl.a. at man ikke kunne avgjøre om skaden skyldtes materialfeil eller ikke. Men det ble meddelt at skaden ville bli reklamert overfor fabrikken, hvor de hadde egen prøveanstalt som ville kunne bestemme skadens årsak.
Partene ble enige om at betalingen av reparasjonsomkostningen skulle utstå inntil fabrikkens svar forelå.
Fabrikken godtok reklamasjonen, idet det var blitt påvist fabrikasjonsfeil i differensialen. Regning for arbeidet med utskiftning av deler m.v. stor kr. 424,38 ble sendt saksøkeren. Denne betalte beløpet i sjekk sendt i brev av 1. september 1953, se bil. 5 til dok. 18.
Traktoren ble brukt i våronna 1953 etter utført reparasjon. Da den leverte plog (2 skjær) viste seg å være for svær for traktoren, ble den byttet ut med en-skjærs plog og kreditnota ble gitt (bil. 2 til dok. 1).
I brev av 15. juni 1953 bestiller saksøkeren hos saksøkte en slåmaskin til traktoren som er i bruk ut året og utover hele 1954. Den foreliggende korrespondanse mellom partene viser at saksøkeren fra tid til annen ber om tilbud på og også kjøper redskaper til traktoren. Se således bilagene
Side:149
5-9 til dok. 9. Han bestiller således i august 1954 et meieapparat, se bil. 8 til dok. 9. Så fremkommer et brev datert 9. desember 1954, bil. 10 til dok. 9, der det heter:
«Til William Knudsen A/S.
Da Deutz 15 HK traktor er noe liten og lett til tung skogskjøring har jeg tenkt å bytte den i en større og kraftigere traktor, henvender jeg meg til Dem først om De kunne gi meg et tilbud på min Deutz 15 HK (52 model gått ca. 1000 timer) med slåmaskin, meieapparat, 3 sett kjetting (nemlig hestesko, pigg og jord, lite brukt) i en 30 HK traktor med gummidim, 11" da større er mindre god til enkelte jordbruksarbeider.
Jeg tillater meg å høre om det til Deutz traktor kan brukes skogbruksforsøksvesenets halvbelter «Grepa» med skiutstyr.
Ærbødigst
Tomas O. Fostveit
Neslandsvatn.»
Saksøkte svarer i brev av 15. desember 1954, bil. 7 til dok. 1:
«Vedr.: Deutz 15 hk traktor.
Vi takker for Deres ovennevnte brev og har merket oss hva De skriver angående Deres traktor. Vi skal være oppmerksom på at De ønsker å selge Deres traktor og holde Dem underrettet hvis det melder seg interesserte kjøpere hos oss.
Dessverre har vi ikke anledning til å ta Deres traktor i bytte ved kjøp av større traktor, da vi på denne måten binder en masse penger i en maskin, som vi i øyeblikket ikke har noen kjøper til. Ved eventuelt kjøp av en 30 hk. traktor hos oss skal vi være Dem behjelpelig med å avertere Deres 15 hk traktor.
Vi vedlegger brosjyre over 30 hk Deutz traktor samt prisliste. Med hensyn til halvbeltene «Grepa» kjenner vi til at det nå drives forsøk med anvendelse av disse halvbeltene på Deutz-traktorene, men kan på det nåværende tidspunkt ikke uttale oss noe om resultatet.
Ved kjøp av en 30 hk Deutz traktor får De en meget kraftig og robust maskin med stor trekkraft, og det skulle derfor glede oss om De fikk omsatt Deres gamle traktor og kunne gå til nyanskaffelse av en 30 - - -.»
Saksøkeren skriver videre, bil. 11 til dok. 9:
«Neslandsvatn 17. desember 1954.
Til William Knudsen A/S. Deres ref. AK/v5.
Jeg har med takk mottatt Deres brev av 15. ds. Nå har jeg ikke anledning til å kjøpe ny traktor før jeg får solgt den jeg har til en skikkelig pris, som bør være en 12-14" med slåmaskin, meieapparat og kjetting, hvis De kunne være behjelpelig med å få solgt'n til denne er jeg interessert i å kjøpe en 30 HK Deutz.
Den 30 HK Deutz traktor jeg har mottatt pristilbud på har en gummi på 13 X 24", denne dimensjon er ikke brukbar til enkelte jordbruksarbeider (f. eks. hypping) så den dimensjon 11 X 28" som er oppgitt i den tyske brosjyre er mer fordelaktig, også den på 11 X 38" kunne ha interesse.
Skulle De få tilbud på en brukt kunne et bytte i den komme på tale.»
Han skriver igjen 20. januar 1954 (skal være 1955 BM) slik, bil. 12 til dok. 9:
Side:150
«Til William Knudsen A/S.
Ang. Deutz 15 HK traktor.
Da jeg synes min Deutz traktor er for liten vil jeg hermed be om De ville være meg behjelpelig med å selge den. Det greieste ville vel da være om jeg sendte traktoren inn til Dem så den kunne bli overhalt på Deres verksted, for senere å bli solgt for den høyst oppnåelige pris med 3 sett kjetting, gnistfanger, slåmaskin og meieapparat. Jeg håper å høre fra Dem med det første.
Ærbødigst
Tomas O. Fostveit
Neslandsvatn.»
Saksøktes svar finnes i brev av 24. januar 1954, (skal være 1955) fremlagt i kopi under hovedforhandlingen av saksøkerens prosessfullmektig:
«Ang. Deutz 15 hk traktor.
Vi skal være oppmerksom på at De ønsker å selge Deres traktor når det melder seg kunder som er interessert i brukt 15 hk traktor. For tiden er vårt verksted helt overbelastet med arbeide og vi har på vårt lager ikke plass for lagring av traktorer, og vi mener derfor at De bør vente med å sende inn Deres traktor til De har solgt den. Vi hører derfor gjerne nærmere fra Dem når traktoren er solgt eller vi setter kunder i forbindelse med Dem.»
Etter dette avtalte saksøkeren overhaling hos Sætres bilverksted i Drangedal. Dette verksted skulle ta imot traktoren 15. februar 1954 (skal være 1955 B. M.).
Traktoren ble på den tid brukt i skogen til kjøring av tømmer. Under kjøring 10. februar 1954 (skal være 1955 B. M.) inntraff skade på traktoren. Saksøkerens bror, Knut Fostveit, som kjørte traktoren, har gitt denne
«Erklæring.
Den 10. februar gikk traktoren i stykker. Vi kjørte hjemmefra om morgenen, og til skogen en veglengde av ca. 7 km.
Vi lesset så et tømmerlass ca. 2,5 m3 og kjørte 5-600 m uten å merke noe, da bakhjulet plutselig hogg fast. Traktoren ble øyeblikkelig stoppet og senere lesset på tømmersleden og fraktet hjem. Differensialsperren er ikke benyttet i sommer eller vinterkjøring.
Neslandsvatn 30. april 1955.»
14. februar 1955 ble traktoren sendt til Sætres verksted for reparasjon av skaden. Den ble levert etter foretatt reparasjon 7. mars 1955. Regningen er av samme dag. Den var stor kr. 1769,55 og er betalt av saksøkeren.
I forbindelse med denne reparasjon gjengis den «Erklæring» Martin Sætre har gitt:
«Etter anmodning fra Tomas O. Fostveit, skal jeg herved gi følgende opplysning om reparasjon av Deutz 15 HK traktor, som kom på verkstedet 14. februar 1955.
De defekte maskindeler som måtte utskiftes ble sendt William Knudsen A/S, Oslo, og erstattet med nye fra firmaet. Hele reparasjonen samt overhaling av traktoren kom på kr. 1763 som er betalt av Fostveit.
Etter mitt skjønn, kan denne brekkasje ikke skyldes feilaktig eller
Side:151
ukyndig behandling av traktoren. Det ligger nær tro at traktoren har svak konstruksjon og ikke tåler den påkjenning som er nødvendig i jordog skogbruksarbeide. Differensialsperra var ikke benyttet.
Drangedal, den 28. mai 1955.»
Saksøkerens far, Olav Fostveit, reiste inn til Oslo og hadde en samtale med en av funksjonærene på saksøktes kontor (Bakken). Denne satte opp et «Memorandum» bil. 11 til dok. 1, som lyder slik:
«Direktør Knudsen.
Vedr.: 15 hk Deutztraktor solgt til Tomas O. Fostveit, Neslandsvatn.
Traktoravdelingen har idag hatt besøk av far til Tomas O. Fostveit, Ola Fostveit, Neslandsvatn. Herr Ola Fostveit, Neslandsvatn, har fullmakt til å representere sin sønn Thomas Fostveit i forbindelse med evtl. tilbakelevering av 1 stk. 15 hk Deutztraktor, type FIL 514, innkjøpt høsten 1952.
Herr Ola Fostveit forlanger av vårt firma å få tilbakelevere traktoren som i sin tid ble fakturert til kr. 16 200,00
+ kraftuttak » 250,00
Fraktutgifter » 102,00
Kjettinger » 800,00
Slåmaskin » 950,00
Meieapparat » 350,00
Samlet pris kr. 18 652,00
Herr Ola Fostveit ber om å få returnere traktoren med ovennevnte utstyr til en samlet pris av kr. 15 000 eller eventuelt få et forslag fra oss angående tilbakelevering. Ola Fostveit meddeler at han på denne traktor først i 1953 fikk en differensialskade, hvor reklamasjonen til fabrikken ble godkjent, men arbeidspenger i forbindelse med montering av differensialskaden kr. 424.38 er fakturert Fostveit. Den 7. mars 1955 gikk igjen traktoren istykker og det ble byttet ut kronhjul og pignon, diverse lager samt ny bakaksel og sperre ved et verksted i Drangedal, Martin Sæters Bilverksted. Hele regningen kom på kr. 1769,55. Herr Ola Fostveit har med seg en oppstilling over kjøpesummen på traktoren samt alle de utgifter han har hatt så som reparasjon, frakt etc. Det hele beløper seg til kr. 21 085. Se vedlagte bilag. Ola Fostveit ber vårt firma ta standpunkt til hans krav om å få levert traktoren tilbake mot en sum av kr. 15 000. Så vidt vi forstår har herr Fostveit til hensikt eventuelt å gå til sak, hvis hans krav ikke blir imøtekommet fra oss. Det kan opplyses at siste reparasjon på traktoren, hvor kronhjul og pignon samt aksel røk, ikke ble meddelt vårt firma, men ble reparert hos Martin Sæters Bilverksted, Drangedal. Vi har ikke hatt anledning til å konstatere grunnen til siste skade.
Oslo, 16. mars 1955.»
Avskrift av dette dokument ble sendt samme dag til saksøkeren.
Saksøkerens far skrev dette brevet til saksøkte, bil. 13 til dok. 1.:
«Levert på firmaets kontor den 23. mars.
Neslandsvatn, 21. mars 1955.
William Knudsen A/S, Oslo.
Vedr. Deutz 15 HK diesel traktor solgt til Tomas O. Fostveit høsten 1952.
Side:152
Vi har idag mottatt traktoravdelingens brev, med vedlagt kopi av det memorandum som ble oppsummert på firmaets kontor tirsdag 15. ds. Tillater herved å gi følgende opplysninger:
Det var den 10. februar at traktoren gik i stykker. Den 7. mars ble traktoren hentet fra Sæters bilverksted i reparert stand. Når skaden ikke ble meddelt firmaet, henvises til vår korrespondanse siste vinter. I brev til firmaet i desember, om aa vere os behjelpelig med aa selge eller overta traktoren fik vi et negativt svar. I januar 1955 henvendte vi os paanytt til firmaet, om vi kunde sende traktoren til firmaets verksted til overhaling for mulig salg. Igjen et negativt svar da værkstedet var overfyldt.
En traktor med fabrikasjonsfeil, eller for svak konstruksjon, opfylder ikke de krav som den rosende reklame lovet, og blir ikke regningsvarende. Under disse forhold maa vort forlangende kr. 15 000 være rimelig, min søn faar da et tap paa ca. kr. 7000.
Hvis en tilfredsstillende ordning ikke kan opnaaes, forbeholder vi os gjøre ansvar gjeldende for hele beløpet kr. 21 000.»
William Knudsen svarte, bil. 14 til dok. 1:
«Herr Tomas O. Fostveit,
Neslandsvatn.
Oslo, 4. april 1955.
Brev fra herr Olav K. Fostveit av 21. mars er oversendt undertegnede til besvarelse. Vi er meget lei for at traktoren var belemret med en fabrikasjonsfeil, men som De jo kjenner til, har vi levert nye deler gratis i henhold til fabrikkens alminnelige garantibestemmelser. Når det har oppstått en ny brekkasje, må dette skyldes forhold som ikke kan legges fabrikken eller oss til last. Deutz har for tiden den største traktorproduksjon av alle tyske verker og fabrikken har så stor avsetning på traktorene at efterspørselen ikke fullt kan efterkommes. Dersom traktoren var av så dårlig kvalitet som De synes å anta, ville et slikt salg ikke være mulig.
Vi har dessverre ikke anledning til å ta traktoren tilbake, da vårt firma ikke lenger har representasjonen for Deutz landbrukstraktorer. Vi har konsentrert oss om salg av maskiner til industrien samt skipsmotorsalg og har derfor funnet at vi ikke i tillegg dertil også kan fortsette med salg til landbruket som krever særskilt salgsorganisasjon.
Ærbødigst
William Knudsen A/S (stpl)
W. Knudsen (sign).»
Saksøkerens far skrev derpå i brev av 9. april 1955 til saksøkte bl.a.:
«Har modtat Deres brev av 4. april, ang. Deutz 15 hk traktor model 1952. Som situasjonen ligger an for denne traktor havde vi ventet et mere imøtekommende svar.
Når min søn Tomas O. Fostveit høsten 1952 kjøpte nevnte traktor, var det i god tro til firmaets reklame og annonser i Nationen 1951-52. Traktorens arbeidsevne og holdbarbet har dessverre ikke opfyldt disse lovende forventninger - -.»
På fornyet anmodning svarte direktør Knudsen at firmaet «ikke har anledning til å kjøpe traktoren tilbake» (bil. 16 til dok. 1).
Etter hva saksøkerens far opplyser, ble traktoren brukt en del etter
Side:153
den siste reparasjon. I juni måned 1955 kjøpte saksøkeren en ny traktor av merke Ferguson. Deutztraktoren står ubrukt på gården fremdeles.
Det er på det rene at det saksøkte firma i forbindelse med innføringer av den nevnte traktor på markedet i Norge, drev reklamekampanje for den i Nationen i årene 1951-1953. Denne annonseserie er av saksøkte samlet i et hefte til utdeling. Heftet er fremlagt som bil. 3 til dok. 3.
Før saksøkeren sluttet avtale om kjøpet fikk han utlevert en del opplysningsstoff om traktoren. Det nevnte hefte antas da ikke å ha foreligget. Men saksøkeren antas å ha mottatt bl.a. saksøktes sirkulære, bil. 17 til dok. 1 som innledes slik: «Hva sparer De ved å bruke en 15 hk Deutz dieseltraktor i stedet for en 26 hk bensintraktor i en 15-års periode?
De sparer ca. kr. 40 000.
Nedenstående utregning som De selv lett kan kontrollere riktigheten av viser Dem dette - - -». Og så følger endel opplysninger av teknisk og økonomisk art. - - -
Retten bemerker:
Saksøkeren krever prinsipalt handelen omgjort, dvs. kjøpet hevet samt erstatning, jfr. kjøpslovens §42, første og annet ledd. Han mener, så vidt forståes, at traktoren led av vesentlige mangler fordi den savnet egenskaper som «må ansees tilsikret», og fordi det gjentatte uhell må antas å skyldes fabrikasjonsfeil eller konstruksjonsfeil.
Rettens flertall, formannen og domsmann Blix, finner ikke at saksøkerens krav kan nå frem.
Hva angår spørsmålet om traktoren er tilsikret egenskaper bemerkes: Noen skriftlig avtale herom foreligger ikke. Det er bare sparsomme opplysninger om hva der kan være muntlig avtalt. Saksøkerens forklaring har man ikke fått. Saksøkte benekter å ha overtatt garanti utover det som fremgår av bestillingsseddelens salgsbetingelser (p. 6: «Firmaet garanterer 1/2 år mot alle material- og fabrikasjonsfeil»).
Man finner ikke at garanti som påstått foreligger. Man legger da avgjørende vekt på saksøktes holdning i tiden etter leveringen. Herom bemerkes: Saksøkeren har fått overlevert nevnte sirkulære før handelen ble sluttet. I løpet av de ca. 2 1/2 år han brukte traktoren hadde han anledning til lenge før utløpet av denne tid å kontrollere riktigheten av de i sirkulæret oppgitte data, det gjelder så vel f. eks. brenselsforbruk, brukstimer, refusjonsbeløp for bensin, vedlikehold. Det samme gjelder traktorens trekkevne som saksøkeren nå legger avgjørende vekt på. I løpet av denne tid har han stadig stått i kontakt med saksøkte og har da direkte uttalt tilfredshet med traktoren. Han har ikke klaget over nevnte forhold til tross for at traktoren også har vært brukt til skogsdrift og han da var fullt klar over denne yteevne. Dårlig trekkevne er heller ikke påberopt som kontraktsmangel så sent som i saksøkerens brev av 9. desember 1954 til saksøkte. I dette brevet skriver han at traktoren er «noe liten og lett til skogskjøring» og at han derfor har tenkt å bytte den ut, hvorfor han ber om «tilbud på traktoren». Men han klager ikke over eller reklamerer ikke noen mangel. Han påberoper seg i hele denne tiden heller ikke noen garanti. Det som her er anført tyder ikke på at de opplysninger som er gitt i sirkulæret eller for øvrig har vært avgjørende forutsetninger for hans kjøp av traktoren, eller at denne er tilsikret de påståtte egenskaper.
Spørsmålet oppstår da om traktoren på grunn av skaden 10. februar
Side:154
1955 kan sies å lide av vesentlig mangel. Dette finnes ikke godtgjort. Det er på det rene at det var fabrikasjonsfeil som var årsak til skaden i 1953. Mangelen ble rettet og oppgjør i forbindelse hermed ble godtatt av saksøkeren. Den skaden som inntraffødt xx.xx.1955 var på kronhjul og pinjong og var således ikke på samme maskindel som ble skadet i 1953. Det foreligger ikke opplysninger som kan gi støtte til vurdering av årsaken til skaden i 1955. Således kan det heller ikke avgjøres om det forelå fabrikasjons- eller konstruksjonsfeil. Man finner ikke å kunne tillegge Sætres erklæring noen vekt. Den mulighet står åpen at skaden kan være inntruffet som følge av uriktig behandling av traktoren. I mangel av nærmere opplysninger kan det ikke uttales noe om dette heller. Man vil imidlertid bemerke at det er mulig at skadens årsak hadde kunnet bli brakt på det rene hvis saksøkeren straks etter uhellet hadde sendt den skadede del eller hele traktoren til saksøkte eller annen sakkyndig med sikte på slik undersøkelse. Saksøkeren sendte imidlertid traktoren til reparasjon til Sætres verksted slik som på forhånd avtalt, uten å gi saksøkte beskjed. Han har dermed forsømt en mulighet for å få klarlagt årsaken. I denne forbindelse bemerkes at saksøkeren ikke kan høres med at henvendelse til saksøkte ikke var aktuelt, fordi denne hadde meddelt at han ikke kunne ta imot traktoren til overhaling. Det var nå inntrådt en ny situasjon som burde betinge ny henvendelse til saksøkte.
Etter dette finner man ikke at saksøkerens krav på å få heve kjøpet eller på erstatning kan gis medhold.
Flertallet finner heller ikke etter det anførte at det er godtgjort mangel som kan begrunne prisavslag.
For øvrig antar flertallet at reklamasjonsfristen i hvert fall er oversittet, jfr. kjøpslovens §54. Det er hengått mer enn et år etter traktorens overgivelse, og garanti utover dette året har saksøkte ikke påtatt seg.
Det bemerkes først at man finner at saksøkerens henvendelse til saksøktes kontor 16. mars 1955 og brevet av 21. mars 1955 tilfredsstiller kravet til reklamasjon. Reklamasjonen ansees fastholdt i brevet av 9. april 1955. Saksøkerens anførsel om at saksøkte har handlet svikaktig og at han derfor er ubundet av fristen ansees ikke godtgjort. Etter det opplyste ble fabrikasjonsfeilen på differensialen først påvist etterat skaden var inntruffet på saksøkerens traktor i 1953. Det er ikke holdepunkt for å anta at saksøkte hadde kjennskap til fabrikasjonsfeil da han solgte traktoren til saksøkeren. Man antar ikke at det da var særlig grunn for saksøkte til å gjøre saksøkeren kjent med skaden på den traktor som ble prøvekjørt på Ås.
Etter det som er opplyst antar flertallet heller ikke at saksøkte ved sitt forhold har forspilt adgangen til å gjøre gjeldende at det er reklamert for sent. Han har riktignok i et brev av 4. april 1955 anført at ny brekkasje ikke kan legges ham til last og dermed uttalt seg om sakens realitet. Men hans brev må oppfattes som ubetinget avvisning av saksøkerens krav, og han gjentar sitt standpunkt uten videre kommentar i sitt brev av 16. april 1955 som er svar på brev av 9. april 1955 fra saksøkerens far. Når han da straks saken kommer opp til rettslig prøvelse påberoper seg for sen reklamasjon, må han etter forholdene antas å ha fremsatt innsigelsen i tide, selv om han i tilsvaret bare har nevnt kjøpslovens §52.
Dænsmann Tubås er enig med flertallet i at det ikke ansees godtgjort å foreligge garanti for traktoren eller at denne led av vesentlig mangel.
Side:155
Domsmannen mener imidlertid at traktoren led av en mangel som bør betinge forholdsmessig prisavslag. Domsmannen antar at brekkasjen i 1955 viser at traktoren ikke har tålt normale påkjenninger under normalt bruk. Etter de opplysninger som saksøkte ga om traktoren før kjøpet, i sirkulæret og annet opplysningsstoff, måtte saksøkeren kunne gjøre regning med at traktoren skulle kunne brukes vesentlig lenger tid enn skjedd uten å bli utsatt for brekkasje som nevnt. En relevant forutsetning for kjøpet har sviktet. Skjønnsmessig finnes prisavslag å burde settes til kr. 4000.
Domsmannen mener at saksøkeren har reklamert mangelen uten ugrunnet opphold. Først ved brekkasjen i 1955 var det rimelig grunn for ham til å klage og stille sine krav. Etter forholdene ansees han å være tidsnok ute da hans far 16. mars 1955 gjorde henvendelse til saksøkte. Domsmannen er enig med saksøkeren når denne anfører at saksøkte ved sin holdning til reklamasjonen må sies å ha forspilt sin innsigelse om for sen reklamasjon. I sitt brev av 4. april 1955 uttaler han at den nye brekkasjen ikke kan legges ham til last, men han nevner intet om at reklamasjonen er for sent fremsatt. Denne innsigelse kom først frem i tilsvaret. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Henry Østlid og Arne Jahren og kst. dommer, førstelagmann Reidar Aasgaard med fagkyndige domsmenn Halvard Foss og Edvin Tjernstad):
- - -
Lagmannsrettens flertall, konstituert dommer, førstelagmann Aasgaard og de to sakkyndige domsmenn, er kommet til et annet resultat enn byretten, idet de finner at skaden i 1955 har direkte sammenheng med skaden i 1953, og således skyldes forhold som selgeren er ansvarlig for, idet det ansees på det rene at skaden i 1953 i første rekke var en følge av fabrikasjonsfeil (fra en av fabrikkens underleverandører), som hadde forårsaket en større eller mindre skade på differensialen.
Skaden på differensialen den 14. februar 1953 var meget stygg. Det viste seg således at differensialhjulenes tenner var maset sønder, så det nesten ikke fantes hele tenner igjen og mellomakslenes og bakakslenes lagre var ødelagt.
At skaden antok slike dimensjoner må dog tilskrives at traktorens fører, den ankende parts bror Knut Fostveit, kjørte den tilbake til gården, istedenfor å la den bli stående stille, da skaden viste seg for ham ved sterkt brak etsteds i traktoren.
Noen skade på kronhjulets og pinjongens tenner ble imidlertid ikke oppdaget av firmaet, og disse deler ble derfor ikke utskiftet men montertes på ny sammen med den nye differensial m. m.
Traktoren ble så tilsynelatende brakt i full brukbar stand av selgeren, og Fostveit lot det passere med dette, men fant allikevel å måtte gi ordre om at den foreløpig ikke skulle brukes i skogen, men bare til alminnelig gårdsbruk. I begynnelsen av 1955 lot han den bruke til kjøring av tømmer på flat vei (hardt underlag) med smålass (ca. 2,5-3 m3).
Tross disse forsiktighetsregler gikk kronhjulets og pinjongens tenner i stykker under tømmerkjøring den 10. februar 1955. Årsaken til denne skade i pinjong og kronhjul må enten søkes i konstruksjonsfeil, materialfeil, montasjefeil eller simpelthen overanstrengelse av materialet under
Side:156
bruken og spesielt ved bruk av differensialsperren. Konstruksjonsfeil ansees som utelukket, idet det etter de opplysninger som er fremkommet i retten ikke for øvrig er fremkommet et eneste brudd i nevnte deler på de over 200 her i landet solgte Deutz-traktorene av samme type.
Materialfeil må en gå ut fra ikke har kunnet foreligge før differensialskaden i 1953, ellers hadde pinjong og kronhjul neppe tålt de ekstraordinære påkjenninger som de da var utsatt for. Montasjefeil var det heller ikke etter de opplysninger som fabrikanten ga etter undersøkelsen av den ødelagte pinjong og kronhjul, idet slitasjen på disse delers tenner var «einwandsfrei». Overanstrengelse av materialet ved bruk etterat ny differensial var skiftet inn, synes høyst usannsynlig i betraktning av den forsiktige bruk som traktoren var utsatt for etter den første materialskade. Riktignok var høyre bakaksel noe forvridd ved den undersøkelse som fabrikanten foretok etterpå. Men en sådan forvridning av nettopp den høyre bakaksel synes å være typisk for Deutz-traktorer. Således var det hele 8 slike skader - forvridninger - på de 12 differensialskader som nevnes i fabrikantens skriv til William Knudsen A/S den 24. mars 1955.
Disse forvridninger av bakakselen har for øvrig etter det som er opplyst ikke medført noen overanstrengelse av kronhjul eller pinjong. Det er tydelig at det svake punkt har ligget i for små bakakseldimensjoner i forhold til den ensylindrede dieselmotors store vridningsmoment og den samtidige anvendelse av den store svingmasse i svinghjulet. Ett eller annet vil da ha lett for å gi etter eller ryke i stykker om traktoren plutselig stoppes av f. eks. en sten som plogen henger seg opp i.
Overanstrengelse på grunn av at differensialsperren kunne være brukt ved hjemkjøringen etter differensialskaden i 1953, motsies av den kjensgjerning at var den brukt, så ville ikke differensial være blitt så totalt ødelagt. Dessuten har T. Fostveit erklært at differensialsperren overhodet ikke er blitt brukt hverken da eller senere. En kan heller ikke se bort fra. montøren Martin Sætres bevitnede erklæring om at differensialsperren ikke var brukt ved den siste skade i 1955. Det samme gjelder for traktorføreren Knut O. Fostveits erklæring av 30. april 1955.
Derimot er det åpenbart at den ødelagte differensial ville virke på samme måte som differensialsperren under manøvreringen av traktoren straks ødeleggelsen fant sted. Ødeleggelsen fortsatte derfor under kjøringen hjem. Den bebreidelse som firmaet William Knudsen A/S rettet mot traktorføreren fordi han ikke straks hadde stoppet kjøringen, bekrefter at firmaet var fullt oppmerksom på foran nevnte forhold.
Flertallet er derfor kommet til det resultat at de påkjenninger som kronhjulet og pinjongen utsattes for ved den store skade i 1953 danner den mest nærliggende og mest sannsynlige årsak til den nye skade, som skjedde under ganske ordinær tømmerkjøring på hardt underlag. Det skal i den forbindelse nevnes at det etter det opplyste ikke har oppstått noen skade på pinjong og kronhjul ved andre Deutz-traktorer av samme konstruksjon. Det må derfor legges til grunn at de foran nevnte ekstraordinære påkjenninger i 1953 har medført svekkelse i pinjongens eller kronhjulets tenner i Fostveits traktor og dette fikk virkning under kjøringen 10. februar 1955.
Om denne skade var direkte forårsaket av de støt som oppsto i 1953 imellom tennene på pinjongen og kronhjulet under søndermasingen av differensialhjulenes tenner, eller indirekte ved at f. eks. en metallbit
Side:157
herunder kan være kommet mellom kronhjulets og pinjongens tenner, antas å være uten betydning for saken, idet enten det ene eller det annet eller begge deler må ha vært årsaken til skaden på pinjongen og kronhjulet.
Rettens flertall finner støtte for sin oppfatning i den foran nevnte uttalelse som skadens reparatør Martin Sætre 28. mai 1955 avga etter anmodning fra Tomas Fostveit. Det er av Tomas Fostveit forklart at skaden viste seg plutselig da traktoren ble kjørt over en frossen myr. Det var gunstige kjøre- og føreforhold. Han har videre opplyst at traktoren den hele tid (også den 10. februar 1955) ble kjørt av hans bror 35-årige Knut, som var vel vant med kjøring av motorvogner. Den var i sesongen 1953/54 ikke brukt i skogen og i sesongen 1954/55 bare en kort tid og med små lass. Tomas Fostveit har også opplyst at det til traktoren bare ble benyttet den beste essoolje.
Det er opplyst at William Knudsen A/S solgte 263 Deutz-traktorer i Norge, inntil salget så å si stoppet opp i 1956, etter William Knudsens forklaring fordi Deutz ble utkonkurrert av det engelske firma Ferguson, som i løpet av femtiårene var gått over til å fabrikere dieseltraktorer til en billigere pris enn Deutz kunne offerere. Det har ikke vært gitt nøyaktige opplysninger om antallet av Deutz-traktorer, som hadde fått skade på differensialen, når feilen viste seg i differensialen, og når reklamasjoner fant sted. Etter en skrivelse av 24. mars 1955 fra Deutz er det i de i begynnelsen av året innkomne reklamasjoner vedkommende differensialen godkjent iallfall ytterligere 12. I brev av 18. juli 1955 til Deutz, i forbindelse med oversendelsen av Fostveits traktors tre sist beskadigede deler, uttalte William Knudsen A/S, at firmaet regnet med at Deutz ville understøtte firmaet og levere delene omkostningsfritt.
Rettens flertall vil også nevne at firmaet ikke har gjort noen henvendelse til fabrikken for å få tilbake de i 1955 beskadigede deler, som firmaet med skriv av 18. juli 1955 hadde sendt fabrikken. I sitt svarskriv av 11. august 1958 ville fabrikken ikke erkjenne noen materialfeil, nektet derfor erstatning og uttalte videre at de beskadigede deler ville fabrikken beholde til 25. august 1955 og deretter - forutsettende at firmaet var enig - kassere. Det hadde vært rimelig at firmaet snarest hadde bedt om retur, således at de beskadigede deler kunne bli undersøkt av offentlig norsk prøveanstalt til belysning av årsaken. Så vel i egen som i motpartens interesse ville en sådan nøyaktig undersøkelse, eventuelt ved røntgen, vært i høy grad ønskelig. Ved hvilke midler og på hvilken måte fabrikken hadde foretatt sine undersøkelser av de beskadigede deler er ikke opplyst.
Rettens flertall finner videre at et-årsfristen i kjøpslovens §54 for reklamasjon ikke kan komme til anvendelse.
Firmaet hadde (se dets bemerkelsesverdige brev til fabrikken av 10. september 1952) kort før salget til Fostveit den 22. september 1952 fått vite, at den av firmaet til Landbrukshøyskolen til prøve oversendte traktor av samme størrelse og merke hadde fått svær skade på differensialen under kjøring av erfaren kjører. Dette fortiet firmaet overfor Fostveit, og rettens flertall finner etter det foreliggende at Fostveit, som av ham forklart - ikke ville ha vovet å kjøpe traktoren, hvis han var blitt gjort bekjent med resultatet av denne prøve, som jo unektelig var meget oppsiktsvekkende, særlig sett på bakgrunn av den meget sterke oppreklamering av traktoren. Dette må William Knudsen ha tenkt seg og derfor
Side:158
fryktet for, siden han ikke gjorde Fostveit oppmerksom på resultatet av prøven. Flertallet finner derfor at William Knudsen A/S ved salget av traktoren har handlet svikaktig i den betydning kjøpslovens §54 legger i ordet «svikaktig».
Av samme grunn vil heller ikke kjøpslovens §52 være anvendelig, jfr. §53.
Det kan ikke antas å ha betydning for hevningsretten at Fostveits brors kjøring i 1953 er en medvirkende årsak til pinjongens og kronhjulets skade i 1955.
Rettens flertall, som er enig med William Knudsen i at det her dreier seg om kjøp av en gjenstand, bestemt etter art, finner etter dette at Fostveits påstand om hevning av kjøpet må tas til følge, idet fabrikasjonsfeilen ved differensialen og skaden på pinjongen og kronhjulet ikke kan ansees som en uvesentlig mangel (kjøpslovens §43, første og annet ledd). (Resultatet ville for øvrig blitt det samme om kjøpslovens §42 første ledd ansåes anvendelig). Fostveit vil da på sin side ha å levere tilbake til William Knudsen A/S traktoren med den til traktoren samtidig kjøpte hydraulikk med trekkstenger. De øvrige senere kjøpte og feilfrie redskaper vil han derimot etter de foreliggende opplysninger ikke ha adgang til å tilbakelevere mot refusjon av deres kjøpesum. William Knudsen A/S må på sin side betale Fostveit kjøpesummen for traktoren med hydraulikk med trekkstenger kr. 16 341. Mot riktigheten av dette beløp har William Knudsen A/S ikke gjort noen innsigelse.
I tillegg hertil har Fostveit krevet erstattet reparasjonsutgifter og fraktutgifter med kr. 2411,93 og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste m.v. Rettens flertall finner - etter det som foran er anført - at Fostveit har krav på skadeserstatning etter kjøpsl. §43 tredje ledd. (Resultatet blir det samme om kjøpsl. §42 annet ledd ansees anvendelig.)
Om erstatningens størrelse bemerkes: Rettens flertall har foran i en annen forbindelse uttalt, at det må tilskrives Knut Fostveits kjøring av traktoren tilbake til gården i 1953, etterat skaden var inntruffet på differensialen, at skaden fikk så store dimensjoner.
Rettens flertall finner at det etter det opplyste må bebreides Knut Fostveit som uforsiktighet, at han ikke da straks stanset traktoren, men i steden kjørte den tilbake til gården. Den opprinnelige fabrikasjonsfeil og den omstendighet at skaden fikk slike dimensjoner i 1953 på grunn av Knut Fostveits kjøring er - som foran antatt - tilsammen etter flertallets mening årsaken til den betydelige skade på pinjong og kronhjul i 1955. Ved bestemmelsen av erstatningens størrelse må derfor strl. ikrl. §25 annet ledd komme til anvendelse, da Tomas Fostveit er sivilrettslig ansvarlig for sin brors kjøring av traktoren i 1953. Rettens flertall finner - således som saken ligger an - etter en skjønnsmessig bedømmelse i samsvar med nevnte lovbestemmelse at erstatningen til Fostveit bør settes til kr. 2 000, mens han selv må bære resten av tapet.
Etter dette vil Fostveit bli å tilkjenne kr. 16 341 + kr. 2000 - kr. 18 341 - med 4 prosent årlig rente fra forliksklagens forkynnelse 23. juni 1955, mot at Fostveit utleverer til William Knudsen A/S traktoren med hydraulikken med trekkstenger.
På grunn av sakens særlig store tvilsomhet blir saksomkostninger ikke å tilkjenne, hverken for byretten eller lagmannsretten (tl. §180 annet ledd, jfr. §172 annet ledd).
Side:159
Rettens mindretall Østlid og Jahren er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer også i alt vesentlig dens begrunnelse. Mindretallet er således enig med byretten i at de opplysninger som foreligger ikke er tilstrekkelige til å avgjøre hva der er årsak til skaden i 1955. Etterat skaden i 1953 var utbedret hadde traktoren vært i bruk vår, sommer og høst både i 1953 og 1954, og vi vet ikke hvilke påkjenninger den da kan ha vært utsatt for. Det er rimelig å anta at en mulig ettervirkning av skaden i 1953 ville ha vist seg på et tidligere tidspunkt enn 10. februar 1955. At det er mulighet for sammenheng mellom de to skader, hvilket i tilfelle antagelig må tilskrives at traktoren ved en grov uforsiktighet ble kjørt tilbake til gården etter brekkasjen i 1953, er ikke tilstrekkelig til å overføre ansvaret på selgeren. Innsendelsen av de skadede deler til William Knudsen A/S kan ikke bevirke noen endring i bevisbyrdereglene. Fostveit gjorde - etter det som foreligger opplyst - intet for å få delene tilbake til nærmere undersøkelse.
Mindretallet er også enig med byretten i at reklamasjon er avskåret ved et-årsfristen i kjøpslovens §54, og at William Knudsen A/S ikke har tapt adgangen til å gjøre denne innsigelse gjeldende. Om dette henvises til byrettens uttalelser. I anledning av spørsmålet om svik skal bare presiseres, at da salget til Fostveit fant sted var det kun inntruffet en eneste differensialskade på de på det tidspunkt solgte ca. 200 traktorer, en skade hvis årsak selgeren den gang ikke kjente. Det kan neppe bebreides en selger at han ikke meddeler et slikt - som han måtte gå ut fra - enkeltstående uhell. Denne unnlatelse av å gi opplysning om uhellet kan etter mindretallets oppfatning ikke karakteriseres som svikaktig opptreden. - - -