Rt-1960-501
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1960-03-30 |
| Publisert: | Rt-1960-501 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 64/1960 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Schei, Skau, Bahr, Rode, justitiarius Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, Straffeprosessloven (1887) §392, §52, Skattebetalingsloven (1952) §51 |
Dommer Schei: Ved beslutning av 26. mai 1959 av statsadvokaten i Buskerud og Oppland ble A satt under tiltale etter straffelovens §255 for som styreformann og daglig leder av A/S - - - Trævarefabrikk, X, i vinnings hensikt å ha forbrukt skattetrekkbeløp til stat og kommune på ca. 9 400 kroner, inntrukket hos arbeidere ved bedriften. Subsidiært ble han satt under tiltale for overtredelse av skattebetalingsloven av 21. november 1952 §51.
Ved Drammen byretts dom av 6. oktober 1959 ble A dømt etter den prinsipale tiltale til fengsel i 30 dager. Fullbyrdelsen av straffen ble besluttet utsatt i medhold av straffelovens §52 flg.
Side:502
Domfelte har påanket dommen, idet han mener at lovanvendelsen er i strid med Høyesteretts kjennelse av 7. november 1959, inntatt i Rt. for samme år side 1114.
Under sakens behandling for Høyesterett har forsvareren også gjort gjeldende at domsgrunnene er uklare og selvmotsigende, og at dommen allerede av den grunn må oppheves etter straffeprosesslovens §392 annet ledd.
Jeg finner at anken må forkastes.
Når det gjelder innvendingen mot saksbehandlingen, gjengir jeg fra domsgrunnene:
«I nærværende sak har det på grunn av mangelfull regnskapsførsel ikke vært mulig å konstatere hvorvidt bedriftens kassebeholdning og kassekreditt ved hver måneds slutt i det tidsrom tiltalen gjelder, har vært tilstrekkelig til å dekke andre utgifter enn arbeidernes nettolønninger etterat skattetrekket er blitt fratrukket. Ennå mindre har det vært mulig på grunnlag av regnskapsførselen å fastslå om det var til stede tilstrekkelige midler hver gang det ukentlige lønnsoppgjør ble foretatt, og det beregnede skattetrekk skulle være å anse som betrodd bedriften såfremt trekk har funnet sted.
Etter tiltaltes forklaring for retten og vitneprovet til den politimann som har avhørt tiltalte under etterforskningen, finner imidlertid retten det bevist at inntektsbeløp inngått til bedriften har vært til stede i bedriftens kasse, samtidig som skattetrekk er foretatt i arbeidernes lønninger og blitt brukt ikke bare til utbetaling av arbeidernes nettolønninger, men også til å dekke andre løpende utgifter ved bedriften med den følge at skattetrekket er blitt udekket.»
Jeg har forstått dette slik at byretten har funnet at selve regnskapsførselen ikke gir grunnlag for sikkert å slå fast at det ved utbetalingen av nettolønnen til arbeiderne har vært til stede midler til også helt eller delvis å dekke skattetrekkbeløpet. Retten har imidlertid på grunnlag av tiltaltes egen forklaring og vitneførselen funnet det bevist at så var tilfelle. Jeg kan ikke se at domsgrunnene på dette punkt er uklare, og når det forhold byretten således har funnet bevist blir lagt til grunn, er jeg enig i lovanvendelsen. Etter min mening stemmer den med den nevnte kjennelse av 7. november 1959. Det har også vært innvendt at domsgrunnene er utilstrekkelige når det gjelder spørsmålet om de subjektive straffbarbetsbetingelser er til stede, men heller ikke dette kan etter min mening føre frem.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Skau: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bahr, Rode og justitiarius Wold: Likeså.
Side:503