Rt-1960-550
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1960-04-06 |
| Publisert: | Rt-1960-550 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 39 B/1960 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Leivestad, Gaarder, Bendiksby, Roll Matthiesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §29, Særavgiftsloven (1933) §2, §52 |
Dommer Leivestad: Fredrikstad byrett avsa 17. november 1959 enstemmig dom med slik slutning:
«A finnes straffskyldig i overtredelse av lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 nr. 11 §2 annet ledd, jfr. strl. §255.
Idømmelse av straff utsettes i medhold av strl. §52 nr. 1, 2. ledd med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
I medhold av strl. §29 nr. 2 fradømmes han for alltid retten til å drive kjøpmannshandel, og pålegges å innlevere til politiet sitt handelsbrev.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet går frem av domsgrunnene.
Tiltalte har anket over straffutmålingen, idet han mener at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fradømme ham retten til å drive kjøpmannshandel. For tiden har han fast arbeid og akter nå å betale løpende omsetningsavgift og om mulig også tidligere forfalne avgifter. Det underslag av omsetningsavgift han har
Side:551
gjort seg skyldig i er forholdsvis beskjedent, noe over kr. 7 000, og kan i seg selv ikke berettige til å nekte ham adgang til å drive kjøpmannsvirksomhet. Om han av medisinske grunner skulle være mindre skikket, kan det ikke gi grunnlag for å anvende rettighetstap som straff etter straffelovens §29.
Jeg finner at anken bør forkastes, og kan i det vesentlige slutte meg til byrettens anførsler. Visstnok er de beløp tiltalte har underslått ikke særlig betydelige, men hans underslag av omsetningsavgift har pågått i en rekke år, og tiltalte har gitt uttrykk for en fast vilje til ikke å betale.
Etter den psykiatrisk sakkyndiges uttalelser står dette i nøye sammenheng med tiltaltes psykiske tilstand. Det må være fullt berettiget å ta hensyn til denne når den som her har gitt seg karakteristisk utslag i straffbart forhold.
Å gjøre rettighetstapet betinget med særlig vilkår at omsetningsavgift for fremtiden blir betalt - som antydet av forsvareren - antar jeg det ikke er adgang til.
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Roll Matthiesen og Berger: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Olaf Østbye med domsmenn Kjell Syversen og Sverre Pettersen):
Ved tiltalebeslutning av 22. april 1959, utferdiget av statsadvokaten i Østfold og Hedmark, er A satt under tiltale ved Fredrikstad byrett til fellelse etter: lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 nr. 11 §2 annet ledd, jfr strl. §255, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha unnlatt å betale omsetningsavgift som er iberegnet i oppebåret vederlag, derved av han som kjøpmann i Fredrikstad unnlot å betale til det offentlige omsetningsavgift fra og med 11. termin 1954/55 til og med 7. termin 1958/59 med i alt kr. 7 339,55 som har vært innkalkulert i utsalgsprisene for den avgiftspliktige omsetning i hans forretning. - - -
A er født xx.xx.1919 av foreldre gårdsarbeider B og hustru, er gift og forsørger hustru og 1 barn. Han er kjøpmann og fabrikkarbeider, men oppgir sin inntekt for 1958 til kr. 0.
Ifølge utskrift av strafferegisteret er tiltalte straffedømt en gang tidligere nemlig i 1940. Han er imidlertid flere ganger tidligere ved dom blitt bøtelagt for overtredelse av rasjonerings- og prisbestemmelsene. Siste gang i 1948.
Tiltalte begynte i 1939/40 en liten kolonialforretning i sin eiendom, Myragt. 19. Han startet noe senere en fabrikk, som hovedsakelig produserte treemballasje. I 1952/53 måtte han selge fabrikken, angivelig på grunn av at myndighetene ikke ga ham importlisens på en ny maskin. Ved salget tapte han, etter hav han selv sier, kr. 30 000.
Side:552
Ifra 1952/53 har det utvilsomt væer meget dårlig økonomisk med tiltalte og hans familie, som hovedsakelig har hatt kolonialforretningen å leve av. Denne har imidlertid en meget beskjeden omsetning, varierende mellom kr. 800 og 1 200 pr.mnd., og tiltalte har derfor sett seg nødsaget til å beholde omsetningsavgiften for seg selv og sin familie. Dette har pågått fra 11. termin 1954/55 og frem til tiltalebeslutningens utferdigelse. Etter dette tidspunkt er det heller ikke betalt omsetningsavgift og tiltalte har forklart at han fortsatt akter å underslå omsetningsavgiften inntil hans økonomiske stilling blir bedre, og inntil han på denne måte har fått en passende dekning for det erstatningskrav han meder å ha imot staten i forbindelse med forannevnte lisensnektelse.
På grunn av denne særegne oppfatning har tiltalte vært underkastet en foreløpig judisiell observasjon av overlege Bretteville-Jensen ved Veum sykehus. Overlegen, som også tidligere har undersøkt tiltalte har forklart at tiltalte har lidt av epilepsi siden han var 7-8 år gammel, og at han som følge herav er en person med varig svekkede sjelsevner. Overlegen betegner angjeldende sak som et medisinsk kasus og ikke et strafferettslig, og fastslår at en ubetinget dom vil ha en meget uheldig virkning.
Retten har funnet det bevist, dels ved tiltaltes egen erkjennelse og dels ved det førte bevis, at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen beskrevet. Han vil derfor bli å dømme i overensstemmelse med denne.
På grunn av tiltaltes sykdom finner retten det mest formålstjenlig å utsette straffedømmelsen, idet en betinget dom på vilkår av det ytes erstatning til fornærmede ikke er hensiktsmessig i nærværende tilfelle. Prøvetiden settes til 2 år, tilsyn finnes ikke påkrevet.
I overensstemmelse med det foran anførte, finner retten å måtte betegne tiltalte som uskikket til å drive kjøpmannshandel. Det er i denne forbindelse også å bemerke at tiltalte i den senere tid kun har ført et meget sparsomt regnskap, slik at det også er vanskelig å kontrollere hans omsetning. Da det etter overlege Bretteville-Jensens mening er liten utsikt til bedring for tiltalte, mener retten at tiltalte for alltid bør bli fradømt sin rett til å drive kjøpmannshandel. Tiltalte vil også bli dømt til å innleverere sitt handelsbrev til politiet. Retten finner det utvilsomt at også almene hensyn i dette tilfelle taler for fradømmelse av retten til å drive kjøpmannshandel. - - -