Rt-1960-767
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1960-05-28 |
| Publisert: | Rt-1960-767 |
| Stikkord: | Innkrevningsloven av 9 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 156 B/1960 |
| Parter: | Bidragsfogden i Oslo (kommuneadvokaten v/høyesterettsadvokat J.A. Dahl) mot fru A (høyesterettsadvokat A. Aschim). |
| Forfatter: | Skau, Gaarder, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §396, Bidragsinnkrevingsloven (1955) §28, Bidragsinnkrevingsloven (1955) |
Fru A begjærte hos A holdt utpantningsforretning for skyldige bidrag, men bidragsfogden i Oslo avslo å foreta utpantning. Oslo namsrett avsa kjennelse om at forretningen fremmes. Bidragsfogden påkjærte namsrettens kjennelse, men Eidsivating lagmannsrett avviste kjæremålet, idet retten fant at bidragsfogden, som også er namsmann, ikke var «rammet» etter tvistemålslovens §396.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at bidragsfogden under de foreliggende omstendigheter må være berettiget til å erklære kjæremål. Når lagmannsretten har antatt at bidragsfogden i dette tilfelle har opptrådt som namsmann, må dette bero på en uriktig tolkning av bestemmelsene i innkrevningsloven. Det er på det rene at når bidragsfogden avslo å holde utpantning, var det ikke fordi han mente at utpantning rettslig ikke kunne fremmes, men fordi han hadde truffet annen ordning med A. En slik avgjørelse er en administrativ avgjørelse som ikke kan klages inn for namsrett, men som etter innkrevningslovens §28 må gjøres til gjenstand for klage til fylkesmannen og eventuelt departementet.
Under disse omstendigheter må, som sagt, bidragsfogden etter en riktig forståelse av tvistemålslovens §396 sies å være «rammet», og derfor være berettiget til kjæremål.» - - -