Rt-1960-831
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1960-06-13 |
| Publisert: | Rt-1960-831 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 168 B/1960 |
| Parter: | Koh-I-Noor Tuskarna L.& C. Hardtmuth, Tsjekkoslovakia (høyesterettsadvokat Gunnar Meyer) mot Fabriqué de Crayons Koh-I-Noor, L. & C. Hardtmuth, Société á Responsablité Limité, Paris (høyesterettsadvokat Ole Torleif Røed). Hjelpeintervenienter: Johann Herring-Frankensdorf, Wien m.fl. Prosessvarslet: Styret for det industrielle rettsvern. |
| Forfatter: | Skau, Gaarder, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §266, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Skau, Gaarder og Roll Matthiesen.
Fabrique de Crayons Koh-I-Noor, L. & C. Hardtmuth, Société á Responsabilité Limité, Paris, reiste i 1957 sak ved Oslo byrett mot Koh-I-Noor Tuskarna, L. & C. Hardtmuth, Narodni, Podnik, Buchweis, Tsjekkoslovakia, med krav om at saksøkte kjennes uberettiget til å anvende en del nærmere spesifiserte varemerker i Norge, og at saksøkte frakjennes retten til å benytte «Koh-I-Noor» eller «L. & C. Hardtmuth» som firma eller som merke på varer som innføres i Norge. Det ble også krevet erstatning for det tap det franske selskap mente å ha lidt ved den påståtte ulovlige anvendelse av varemerkene m.v.
Side:832
Ved byrettens dom av 11. juli 1959 ble det franske selskaps påstand om retten til varemerker m.v. tatt til følge, mens erstatningsspørsmålet utsto til de øvrige rettsspørsmål var rettskraftig avgjort. Det tsjekkoslovakiske selskap påanket dommen til Høyesterett som antagelig vil behandle saken høsten 1960.
Det franske selskap begjærte høsten 1959 midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelseslovens §262, men byretten tok ikke begjæringen til følge. Eidsivating lagmannsrett avsa 3. mars 1960 i kjæremålssaken kjennelse om at det franske selskap, mot å stille sikkerhet for kr. 50 000, tillates å forby det tsjekkoslovakiske selskap å innføre eller omsette på det norske marked varer forsynt med nærmere angitte varemerker, og å forby benyttelsen av «Koh-I-Noor» eller «L. & C. Hardtmuth» i forretningsforbindelse med Norge, som firma, som merke på varer som innføres i Norge, på trykksaker, emballasje eller i reklameøyemed. Forføyningen skulle gjelde til endelig dom forelå. Det tsjekkoslovakiske selskap kunne avverge iverksettelsen eller kreve forføyningen opphevet ved å stille sikkerhet for kr. 200 000.
Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Lagmannsrettens beslutning om midlertidig forføyning er så vidt skjønnes truffet med hjemmel i tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket denne bestemmelse feil når den har funnet, at bestemmelsen hjemler adgang til å nedlegge forbud mot bruken av varemerker inntil endelig dom om retten til varemerkene foreligger. Den omstendighet at forbudet nedlegges for å hindre økonomisk skade, bevirker ikke at forbudsbestemmelsen kommer i strid med loven. Spørsmålet om den konkrete anvendelse av tvangsfullbyrdelseslovens §262 nr. 2 er utvalget avskåret fra å prøve, jfr. tvistemålslovens §404.
Kjæremålsutvalget finner imidlertid at lagmannsrettens kjennelse må bli å oppheve på grunn av en uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelseslovens §266, som blant annet bestemmer at iverksettelsen av en forføyning etter rettens bestemmelse «kan avverges eller opphæves mot sikkerhetsstillelse». Den sikkerhet som loven her hjemler adgang til å pålegge stillet, skal dekke økonomisk skade som oppstår som følge av at et besluttet forbud ikke settes i verk. Det er ikke etter loven adgang til ved fastsettelsen av sikkerheten også å ta i betraktning et allerede eksisterende krav, selv om dette krav har samme grunnlag som det fremtidige krav vil få. Lagmannsretten har ikke gitt noen spesiell begrunnelse for fastsettelsen av sikkerheten til kr. 200 000, men når kjennelsen leses i sammenheng synes det klart at også tidligere oppstått skade er tatt i betraktning. En annen forståelse ville innebære en vilkårlig avgjørelse på bakgrunn av de opplysninger som foreligger om det tsjekkoslovakiske selskaps omsetning i Norge nå og det man herav kan slutte om det franske selskaps mulige tap frem til endelig dom foreligger i saken.» - - -
Side:833