Rt-1961-1086
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-11-03 |
| Publisert: | Rt-1961-1086 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 249 B/1961 |
| Parter: | Sarpsborg Kommune (høyesterettsadvokat Jac. P. Jacobsen) mot Hans Lae Evensen (høyesterettsadvokat Erik Braaten). |
| Forfatter: | Leivestad, Helgesen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §88, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §325, Tvistemålsloven (1915), §404 |
Dommerne Leivestad, Helgesen og Endresen.
I skattesak mellom Hans Lae Evensen og Sarpsborg kommune avsa Sarpsborg byrett kjennelse om at det skulle tilkalles bygningskyndige domsmenn. Kommunens anmodning om at den ene domsmann skulle være ligningskyndig ble ikke tatt til følge. Byretten uttalte blant annet:
Side:1087
««Den særlige kyndighet» som er nevnt i domstollovens §88 kan ikke antas også å omfatte spesialkyndiget i fortolkning av bestemte komplekser av rettsregler. Herreds- og byretten kan kun besettes med en rettskyndig dommer. (Hagerup Civilprosess I, side 194)».
Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat og uttalte blant annet:
«For lagmannsretten har den kjærende part, som det fremgår foran, nærmere forklart hva han legger i ordet: ligningskyndig. Lagmannsretten forstår dette slik at det som blir det vesentlige er kyndighet i fortolkning av skattelovbestemmelser som følge av arbeid med og praksis i skatteligning. Dette må bli slik spesialkyndighet som byretten omtaler.
Det tilføyes at ligningskyndighet også kan omfatte annet enn det som foran er nevnt. Denne avgjørelse bygger imidlertid på det den kjærende part legger i ordet og lagmannsrettens forståelse herav.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget kan ikke finne at byretten og lagmannsretten har tolket bestemmelsene i domstollovens §88 og tvistemålslovens §325 uriktig når disse retter har funnet at de nevnte lovbestemmelser ikke gir adgang til å oppnevne fagkyndige domsmenn med den begrunnelse, at det i saken trenges særlig rettskyndighet - enten i sin alminnelighet eller på spesielle felter. Kjæremålet må derfor for så vidt forkastes. Spørsmålet om det er i egenskap av rettskyndig at en ligningskyndig domsmann i det foreliggende tilfelle er begjært oppnevnt, kan ikke prøves av kjæremålsutvalget, jfr. tvistemålslovens §404.
Kjæremålsutvalget finner at spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger i kjæremålssaken bør avgjøres i forbindelse med kjæremålet og ikke utstå til avgjørelse i forbindelse med dommen i hovedsaken. Etter resultatet i kjæremålssaken må kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger både for lagmannsretten og kjæremålsutvalget.»