Rt-1961-1114

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1961-10-21
Publisert:	Rt-1961-1114
Stikkord:	Havnevesen
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 123 B/1961
Parter:	J. Berstad A/S (overrettssakfører Gunnar Greve - til prøve) mot M.O. Bjørge (høyesterettsadvokat Erik Dahlen)
Forfatter:	Helgesen, Leivestad, Hiorthøy, Thrap, Berger
Lovhenvisninger:	Havneloven (1933) §19, Havneloven (1933)

Dommer Helgesen: Saken gjelder krav på erstatning for skade og tap som firmaet M. O. Bjørge som eier av Nøsteboder nr. 1 i Bergen har lidt ved at firmaet J. Berstad A/S har oppført et kaianlegg utenfor sin eiendom Verftsgaten nr. 8 i Bergen.

Bergen byrett - justitiarius med fagkyndige domsmenn - avsa dom i saken 22. oktober 1957 med denne domsslutning:

«J. Berstad A/S dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale til firma M. O. Bjørge kr. 34 000 med 4 prosents årlig rente derav fra 29. juli 1955 til betaling skjer og kr. 1 500 i saksomkostninger.»

Side:1115

J. Berstad A/S påanket dommen til Gulating lagmannsrett og M. O. Bjørge motanket. Lagmannsretten avsa dom 29. mai 1959 med følgende domsslutning:

«Byrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler J. Berstad A/S Bil firma M. O. Bjørge kr. 3 000.

Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»

Også ved behandlingen av saken i lagmannsretten var 2 fagkyndige domsmenn med, 1 sjøkyndig og 1 bygningskyndig. Den ene domsmann stemte for at saksomkostninger ikke ble tilkjent hverken for byrett eller lagmannsrett. Ellers var lagmannsrettens dom enstemmig.

J. Berstad A/S har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett, hvor han har nedlagt denne påstand:

«J. Berstad A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Ankemotparten M. O. Bjørge har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.

Til bruk for bevisførselen i Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Bergen byrett. Under bevisopptaket er avhørt representanter for partene og 4 vitner. Det er fremlagt en del skriftlige erklæringer fra partene. Erklæringene er dels fremlagt og vedtatt under bevisopptaket, dels gitt senere som tillegg til de rettslige forklaringer.

Det er for øvrig fremlagt en del nye dokumenter, som det ikke er grunn til å spesifisere.

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de fremstillinger som er gitt i de tidligere retters domsgrunner.

Om stedsforholdene vises til det fremlagte kart, som er opptatt av Bergen Havneingeniørkontor og datert 19. november 1954, samt til den fremlagte skisse av arkitekt Olav Skjelbred.

For Høyesterett har Berstad som vesentlige ankepunkter mot lagmannsrettens dom gjort gjeldende:

1. Bjørge har bare en faktisk adgang til utbygging i sjøområdet utenfor v 2,5 meter koten. Han har ingen subjektiv rett til å gjøre dette. Det dreier seg bare om en faktisk fordel, som ikke er rettsbeskyttet og som derfor ikke kan avføde noe erstatningskrav mot Berstad. Lagmannsretten har derfor tatt feil når den har antatt at Bjørges adgang til utbygging utenfor v 2,5 meter koten har rettsvern, og på dette grunnlag tilkjent ham erstatning.

2. Subsidiært gjøres det gjeldende at erstatningskravet ikke kan føre frem fordi Bjørge ikke har lidt noe tap. Han har fortsatt adgang til utbygging i sjøområdet utenfor Nøsteboder nr. 1 frem til havnereguleringslinjen. Når det gjelder hopen så er det Bergen kommune som er eier av den og grunnstykkene i bunnen av hopen med tilhørende strandrett, og som således har rådigheten over sjøgrunnen utenfor hopen. Det blir derfor Bergen kommune og ikke Bjørge som

Side:1116

i tilfelle blir skadelidende hvis tilkomsten til hopen blir stengt.

De faktiske forhold - slik de tidligere retter har gjort rede for dem - er i alt vesentlig uomtvistet mellom partene.

For de tidligere retter gjorde Bjørge gjeldende at atkomsten til hopen og til Nøsteboder nr. 1 var vanskeliggjort ved Berstads kaianlegg. Firmaet fikk imidlertid ikke medhold i dette, hverken av byretten eller lagmannsretten. Når det gjelder avgjørelsen av dette punkt i saken har Bjørge ikke motanket.

Partenes anførsler ellers er stort sett de samme som for byretten og lagmannsretten. Berstad opprettholder dog ikke lenger anførselen om at Bjørge har tapt sitt erstatningskrav ved passivitet. Under forutsetning av at erstatningsplikt foreligger, og at man bygger ansvaret på samme grunnlag som lagmannsretten, har Berstad for Høyesterett heller ikke reist noen innvending mot størrelsen av den erstatning som lagmannsretten har tilkjent Bjørge. I denne forbindelse bemerkes at Berstad aksepterer den grenselinje lagmannsretten har trukket mellom Nøsteboder nr. 1 og sjøgrunnen til det grunnstykke som ligger ved bunnen av hopen og som på havnevesenets kart er betegnet som nr. 3.

Men hvis erstatningsplikt foreligger må - hevder Berstad - erstatningsbeløpet nedsettes i samsvar med hans subsidiære syn - nemlig at Bjørge bare har en sterkt begrenset bruksrett til hopen.

Som det fremgår av de tidligere retters domsgrunner gjelder Bjørges erstatningskrav det forhold at hans muligheter for videre utbygging utover i sjøen vest for stykkene 6 og 7 på havnevesenets kart er blitt redusert som følge av Berstads kaianlegg. Den tilkjente erstatning refererer seg til den verdiforringelse som Bjørges eiendomskompleks Nøsteboder nr. 1 har vært utsatt for på grunn av disse reduserte utnyttelsesmuligheter. Lagmannsretten har tilkjent Bjørge kr. 34 000 i erstatning både for det tilfelle at utbygging vil kunne skje som vist på figur nr. 2 på Skjelbreds kartskisse og hvorved tilkomsten til hopen vil holdes åpen, samt for det tilfelle at Bjørge også vil kunne bygge ut som vist på figur nr. 1 på Skjelbreds skisse og hvorved hopen vil bli praktisk talt stengt.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og tiltrer i alt vesentlig dens begrunnelse.

Ved vurderingen av saken legger jeg på samme måte som lagmannsretten til grunn, at Bjørges strandrett omfatter både strandretten til Nøsteboder nr. 1 med de utenfor liggende stykker nr. 6 og 7 og til grunnstykket nr. 3 i bunnen av hopen. For grunnstykket nr. 3's vedkommende da med de innskrenkninger som lagmannsretten har pekt på.

Videre legger jeg til grunn at Bjørge i kraft av sine gamle, festnede rettigheter i hopen har rettskrav på at tilkomsten til hopen blir holdt åpen, og at han også for så vidt kan motsette seg inngrep som etter omstendighetene kan resultere i at tilkomsten blir stengt eller som her praktisk talt stengt.

Side:1117

De momenter som her er anført sammenholdt med det som lagmannsretten for øvrig har bygget erstatningsplikten på, fører etter min mening til at Bjørge må ha krav på erstatning.

Når det gjelder den ankende parts prinsipale innvending mot lagmannsrettens dom bemerker jeg:

Jeg finner det ikke nødvendig i sin alminnelighet å ta standpunkt til hvor langt ut i sjøen en eier eller innehaver av strandretten kan disponere over sjøområdet utenfor marbakken, eller i dette tilfelle utenfor v 2,5 meter koten. Det er tilstrekkelig for meg å fastslå at det må antas etter gjeldende rett å eksistere en rettsbeskyttet adgang til i en viss utstrekning å råde over sjøområdet utenfor sjøtomten ved utbygginger eller andre foranstaltninger.

Jeg går imidlertid ikke nærmere inn på innholdet av en slik rett. Om det f. eks. må gjøres en forskjell i forhold til det offentlige på den ene side og private grunneiere på den annen side, er det ikke nødvendig å ta stilling til i denne sak.

Når det gjelder den foreliggende sak legger jeg til grunn at det åpenbart har vært en godkjent praksis innenfor havneområdet, at de private grunneiere eller festere av sjøtomter har hatt adgang til å bygge ut sine eiendommer videre utover i sjøområdet utenfor v 2,5 meter koten, så lenge dette ikke har vært i strid med havnevesenets interesser. Når det gjelder det havneområde det her dreier seg om har det offentlige varetatt sine interesser ved å angi en havnereguleringslinje, som betegner yttergrensen for den private utbygging i havnen. I denne sak har havnemyndighetene også gitt klart uttrykk for at Bjørge har adgang til å bygge ut frem til reguleringslinjen. Under disse omstendigheter må det antas at det i forhold til Bjørge var rettsstridig og erstatningsforpliktende av Berstad å bygge ut et kaianlegg som bevirket et vesentlig inngrep i den utbyggingsrett Bjørge hadde.

Etter det forbehold som havnemyndighetene tok overfor Berstad da de ga ham tillatelse til bygging av kaianlegget, er jeg enig med ankemotparten i at Berstad måtte ha risikoen for at kaianlegget var rettmessig i forhold til Bjørge.

Det følger av mitt syn på saken at Berstads subsidiære anførsler heller ikke kan føre frem.

Da det ikke er grunnlag for å sette ned den erstatning lagmannsretten har fastsatt, blir mitt resultat etter dette at lagmannsrettens dom stadfestes, og at den ankende part ilegges saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler J. Berstad A/S til M. O. Bjørge 5 000 - fem tusen - kroner.

Oppfyllelsesftisten er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Side:1118

Dommer Leivestad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Thrap og Berger: Likeså.

Av byrettens dom (justitiarius K. Roll Matthiesen med fagkyndige domsmenn Harald Agdesten og Sverre Losnedahl):

Firma M. O. Bjørge som eier av Nøsteboder nr. 1 i Bergen har saksøkt J. Berstad A/S med krav om erstatning for skade og tap Bjørge angivelig er tilføyet ved at Berstad utenfor sin eiendom Verftsgt. nr. 8 har oppført et kaianlegg.

De nærmere omstendigheter er:

Pakkhuset eller sjøboden på Nøsteboder nr. 1 har sin fasade ut mot Puddefjorden, det vil si mot vest. Så vel langs bodens nordre som søndre langside går det en hop. Nordre hops bredde ved sjøbodens nordvestre hjørne er 7,24 meter. Berstads eiendom ligger på nordsiden av nordre hop.

Et grunnstykke innenfor dvs. østenfor Nøsteboder nr. 1 tilhører Bergen kommune. Ved festebrev dat. 9. oktober, tgl. 13. oktober 1857 ble dette grunnstykke tilfestet eieren av Nøsteboder nr. 1 på betingelse bl.a. «at det skulle være ubebygget, at det uten godtgjørelse faller tilbake til byen når denne måtte ha bruk for det, at byen har fri adgang over grunnstykket til de på begge sider av pakkboden liggende sjøhoper og rett til der å la henlegge sprøyter».

Bergen kommune eier også grunnen for bunnen av nordre hop (grunnen innenfor hopen). Denne grunn ble ved festebrev dat. 9. oktober, tgl. 13. oktober 1857 tilfestet eierne av Nøsteboder nr. 1 og Verftsgaten nr. 6 i fellesskap. Betingelsene var bl.a. at grunnstykket «skulle være ubebygget, at det uten godtgjørelse faller tilbake til byen når denne måtte ha bruk for det, at byen forbeholdes adgang til enhver tid til sjøhopene på begge sider av Nøsteboder nr. 1 såvel gjennom den felles portgang som over grunnstykket og rett til å henlegge sprøyter i sjøhopene». Ved skjøte dat. 19. august, tgl. 23. august 1881, overdro eieren av Verftsgt. nr. 6 sin festerett til eieren av Nøsteboder nr. 1 med forbehold om adgang over grunnstykket til sjøen. Ved kartforretning den 5. februar 1873 viste det seg at sistomhandlede grunn var utvidet ved utfylling av noen meter av hopen. Bergen kommune forbeholdt byens rett i den anledning og protesterte mot at det på den ubebyggelige grunn var oppført noen skur. Ved deklarasjon dat. 9. mai, tgl. 12. mai 1905, forpliktet eieren av Nøsteboder nr. 1 seg til å fjerne skurene når det ble forlangt.

På vestsiden av den opprinnelige sjøbod på Nøsteboder nr. 1 var det med havnestyrets samtykke blitt bygget en platting av tre. Ved havnestyrets beslutning av 23. juni 1914 fikk den daværende eier av Nøsteboder nr. 1, Victor Miiller, tillatelse til på eiendommen å oppføre en kaimur foran boden i fortsettelse av treplattingen. Følgende deklarasjon dat. 16. juni, tgl. 22. juni 1915, hitsettes:

«Undertegnede Victor Müller, der ved havnestyrets beslutning av 23. juni 1914 har erholdt tillatelse til på eiendommen Nøsteboder nr. 1 at oppføre en kaimur foran bodene i fortsettelse av den nuværende træplatting, vedtar herved som bindende for mig og senere eiere av nevnte boder følgende av havnestyret for tillatelsen opstilte betingelser:

1. At den del av den utfylte grunn, som ligger utenfor marebakslinjen

Side:1119

i tilfælde av senere ekspropriasjon ikke blir å ta i betraktning ved fastsættelse av ekspropriasjonssummen.

2. At tilladelsen til opførelse av kai ikke tillike inneholder tillatelse til å bebygge kaien.

3. At eventuell senere utfylling av nabogrunn ikke skal berettige eieren av den her omhandlede eiendom til skadeserstatning.»

Kaien ble bygget. Den ble bygget også innover på det område treplattingen hadde vært. I tiden mellom 1915 og 1917 ble hele kaien bebygget i tilslutning til den gamle bod. Hverken havnevesenets kontor eller bygningsinspektørens kontor har kunnet gi opplysning om noen tillatelse til denne bebyggelse.

Bjørge kjøpte Nøsteboder nr. 1 i 1926 av Victor Müller. Bjørge har siden 1926 brukt eiendommen i sin virksomhet, som omfatter omsetning av fôrmel, stråfôr, kull, koks og ved. Den vesentligste del av varene får han sjøveien.

Berstad ervervet Verftsgaten nr. 8 i 1952.

I tiden sommeren 1954-desember 1955 bygget Berstad lagerhus og kai. Lagerbygningen er oppført i tomtens lengderetning ca. 100 meter. Bygningen har tverrsiden mot vest. Tverrsiden i 26 meters bredde ligger på den tidligere kaikrone. Foran tverrsiden er kaien bygget i 20 meters bredde og 40 meters lengde.

Berstads anmeldselse av kaien ble behandlet av havnestyret i møte 3. desember 1953. Kailinjen mot sydøst - mot hopen mellom Berstads eiendom og Nøsteboder nr. 1 - var opptrukket som vist med prikket linje på det i nærværende sak fremlagte kart, datert 19. november 1954 med T.nr. 1615-4. Utført overensstemmende med den prikkete linje ville kailinjen skjære hopens midtlinje tvers av Nøsteboder nr. 1's nordvestre hjørne. Saken ble besluttet utsatt, idet havnestyret anmodet «havnengeniøren og havnefogden om å bringe på det rene hvorvidt en endret utbygging, som tar hensyn til tilkomsten til vedkommende hop, kan gjennomføres.»

Den 11. januar 1954 ble det foretatt en befaring på stedet. I denne deltok representanter for Bjørge og Berstad, brannsjefen, havneingeniøren og havnefogden.

Bjørge fremholdt hopens betydning for bedriften. Brannsjefen pekte på at innløpet til hopen ikke måtte innskrenkes dersom han skulle komme hurtig ut med en sjøsprøyte.

Etter denne befaring fremla Berstad ny kaiplan med endret sydøstre kailinje. Den endrede linje er på nevnte kart trukket opp med blå linje. Denne linje var trukket slik at den perpendikulære avstand fra kailinjen til Nøsteboder nr. 1's nordvestre hjørne ble 8 meter, og slik at kaiens ytre søndre hjørne ble beholdt. Havnestyret vedtok i møte 8. februar 1954 å samtykke i «at omhandlede arbeid bringes til utførelse etter den nå foreliggende plan. Forholdet til naboer forutsettes å bli havnevesenet uvedkommende ...».

Detaljerte planer for kai og lagerbygning ble senere lagt frem i egen anmeldelse. Planene ble behandlet av havnestyret i møte 31. august 1954. Anmeldelsen viste en del mindre endringer i kaiutformningen. Havnestyret vedtok at den sydøstre kailinje måtte opprettholdes som tidligere godkjent (den blå linje).

Side:1120

Saken ble behandlet på ny i havnestyret i møte 25. oktober 1954 i anledning av protest mot byggeplanene fra overrettssakfører Skulstad på vegne av Bjørge. Havnestyret fant at protesten «ikke bør gi anledning til endring av tidligere vedtak.»

Ved byggingen av kaien fulgte Berstad den godkjente sydøstre linje et stykke. Etter å ha gjort det, ble kailinjen knekket vestover. Derved ble kaiens vestre side ca. 5 meter kortere enn havnemyndighetene hadde gitt tillatelse til, og den ytterste del av kaiens sydøstre linje ble trukket tilsvarende bort fra sjøområdet utenfor Nøsteboder nr. 1. Den knekkede linje er vist med rød linje på kartet.

Bygningsmyndighetene ga i juni 1954 forhåndstillatelse til støpning av fundamenter bl.a. på vilkår av at andres rettigheter på tomten måtte være ordnet før arbeidet ble satt i gang.

Reguleringsrådet gjorde i møte 18. juni 1954 dette vedtak:

«Reguleringsrådet finner å kunne godkjenne det anmeldte lagerhus på Verftsgt. nr. 8. Rådet forutsetter at forholdet til naboene angående kaianlegget ordnes uten kommunens mellomkomst. Lagerhuset må oppføres innenfor reguleringslinjen...».

Etter anmodning av havnestyret ga oppmålingsjefen i Bergen den 7. desember 1954 en utredning vedkommende Nøsteboder nr. 1 og om rettighetsforholdene i hopen mellom Nøsteboder nr. 1 og Verftsgt. nr. 8. Etter å ha referert de foran gjengitte festebrev og deklarasjoner, konkluderer oppmålingssjefen med følgende:

«Eiendomsretten til grunnen i hopen ut til kote -: 2,5 m. tilhører kommunen som eier av grunnen i hopen. De tilliggende eiendommer Nøsteboder nr. 1 og Verftsgaten nr. 8 har formentlig vært brukere av hopen. Den adgangsrett til sjøen som eieren av Verftsgaten nr. 6 har forbeholdt seg ved skjøte dat. 19. august, tgl. 23. august 1881 (punkt 3 foran) gjelder formentlig kun overfor Nøsteboder nr. 1 og bortfaller når festet oppsies. Kommunens rett til å henlegge sprøyter i begge hopene gjelder kun overfor eieren av Nøsteboder nr. 1 og ikke overfor de øvrige bruksberettigede (se bemerkning herom i kommuneforh. 1916-17 side 594).»

På omhandlede sted er det ingen tydelig markert marebakke. Eiendomsretten til sjøgrunnen for enden av tomtene går derfor inntil en dybde av 2 meter under middels lav vannstand eller 2,5 meter under middels vannstand, som i Bergen angis vanlig å være fastsatt som grense for den private eiendomsrett til sjøgrunn. Den ytterste del av Nøsteboder nr. 1 og hele Berstads kai ligger utenfor v 2,5 meter koten.

I 1949 utarbeidet havneingeniøren en havnereguleringslinje som fulgte vestre side av den daværende kai på Verftsgt. nr. 8, og gikk fra kaiens sydvestre hjørne sydover til nordvestre hjørne av Toftegårds eiendom Verftsgt. nr. 2 c. Denne linje er trukket med blyant på kartet. Havnereguleringslinjen ble i 1952 godkjent av havneplankomiteen, men er ennå ikke endelig vedtatt av myndighetene. - - -

Retten har foretatt åstedsbefaring og skal bemerke:

I skrivelse til Bjørges prosessfullmektig av 3. april 1957 har Bergen kommune for så vidt angår rettsforholdene i nordre hop henholdt seg til oppmålingssjefens utredning av 7. desember 1954. Etter det som forelgger må retten anta at Nøsteboder nr. 1 og Verftsgate nr. 8 hadde bruksrett til hopen før 1857. Ved bortfestet av grunnstykket for bunnen av

Side:1121

hopen nevnte år har kommunen forbeholdt seg adgang til hopen og rett til å henlegge sjøsprøyte der. Dette tyder på at festeretten til grunnen ga festeren alle rettigheter som ikke uttrykkelig ble unntatt. Rettens oppfatning er at den strandrett som grunnstykket hadde omfattedes av festet, med den begrensning som fulgte av Verftsgt. nr. 8's bruksrett og kommunens forbehold. Med nevnte innskrenkninger har Bjørge de fordeler som følger av at det festede grunnstykke grenser til Puddefjorden. Disse fordeler har han så lenge festet består. Det har bestått i 100 år. Intet foreligger om at festet vil bli sagt opp. - - -

Etter dette kan Bjørges krav om erstatning for vanskeliggjort atkomst ikke godtas.

Bygging videre utover i sjøen foran Nøsteboder nr. 1 ville ha vært en naturlig utnytting av eiendommen. Bjørge ville da kunne få mer pakkhusrom og anløp av større fartøyer til vestgavlen av et forlenget sjøhus. Vestgavlen på hans nåværende sjøhus har en bredde av 14,20 meter. Avstanden fra vestgavlen ut til den foreslåtte havnereguleringslinje er ca. 9 meter. I tilfelle ville Bjørge kunne bebygge ca. 128 m2 i iallfall 3 etasjer. Når Bjørges eiendom mot Puddefjorden bare har en bredde av 14,20 meter, har han behov for sjøområdet både nord og syd for vestgavlen, dersom fartøyer av noen størrelse skal kunne losse og laste der.

Bygget Bjørge i dag ut innenfor sine eiendomsgrensers fortsettelse utover i sjøen og til havnereguleringslinjen, ville han få ca. 5 meter mindre disposisjonsområde på nordsiden på grunn av Berstads kais linje foran nordre hop. Som erstatning ville han trenge 5-6 meter sydover i tillegg til det sjøområde han her har rett til som sameier i søndre hop. Men ved å komme med fartøyer så langt syd, kommer han inn på det sjøområde som ligger utenfor den eiendomsgrunn naboen i syd har. Man har her regnet den mindre disposisjonslengde langs havnereguleringslinjen. Regnes disposisjonslengden langs senterlinjen av et lossende eller lastende fartøy, vil disposisjonsområdet bli ytterligere innskrenket. Det mindre disposisjonsområde i sjøen utenfor nordre hop og Nøsteboder nr. 1 på grunn av kaien vil vanskeliggjøre lossing og lasting ved et sjøhus utbygget som nevnt, og vil redusere de tidligere utnyttelsesmuligheter.

Dersom Bjørge bygget som foran anført, ville en sjøsprøyte - kommunens nåværende sjøsprøyter har en bredde av 4,12 meter - ikke kunne komme inn i nordre hop, idet avstanden mellom Berstads kai og nordvestre hjørne av Bjørges nye sjøbod bare ville bli ca. 2 meter. Det kan da tenkes at myndighetene ville nekte å gi Bjørge samtykke til utbygging av hensyn til kommunens rett til å ha sjøsprøyte i hopen. Men når det tas i betraktning at det er havnestyret og reguleringsrådet som ved sine godkjenninger av Berstads planer har medvirket til at hopen er blitt berøvet sin atkomst over sjøområdet utenfor, er det lite trolig at utbygging ville bli nektet på det grunnlag, at det av hensyn til retten til å ha sjøsprøyte i hopen fortsatt må være passasje inn til hopen over sjøområdet utenfor Nøsteboder nr. 1's eiendomsgrenser. All sannsynlighet taler for at Bjørge dersom han i dag, til tross for de reduserte utnyttelsesmuligheter, allikevel ønsket å bygge ut, ville han kunne få i stand en ordning med kommunen med hensyn til sjøsprøyteretten.

Den foreslåtte og av havneplankomiteen godkjente havnereguleringslinje forutsetter, at de private grunneiere får adgang til utfylling

Side:1122

eller utbygging ut mot linjen. Bjørges nabo i syd, Frank Mohn, fikk for sin eiendom Verftsgaten nr. 2 a slik tillatelse i 1949. At projektet ikke kom til utførelse og at samtykket nå er falt bort i henhold til fristbestemmelsene i havnereglementet, er i denne relasjon uten betydning. Berstad fikk tillatelse til å oppføre sitt lagerhus frem til reguleringslinjen og til å bygge kai utenfor den. Det må da være berettiget å gå ut fra at Bjørge, dersom han hadde realisert sine byggeplaner før Berstad, ville ha fått havnestyrets samtykke til utbygging utenfor sitt eiendomsområde til reguleringslinjen. Adgangen for Bjørge til å bygge ut var noe mer enn en ren faktisk adgang. Det var en utbygging som overensstemmende med havneplanene ville ha latt seg gjennomføre. Under disse omstendigheter nyter Bjørges strandrett rettsbeskyttelse også for adgangen til å råde over sjøområdet utenfor v 2,5 meter koten. Når Berstad ved kaianleggets sydøstre linje krenker den rettsbeskyttede strandrett Bjørge har vedkommende det festede grunnstykke for bunnen av hopen og for Nøsteboder nr. 1, og derved reduserer utnyttelsesmulighetene slik som nevnt foran, plikter Berstad å erstatte det tap innskrenkningen av strandretten representerer. At Berstad har bygget kaien med godkjenning av myndighetene, er hva erstatningsplikten angår irrelevant. Hverken i havnestyret eller reguleringsrådets avgjørelse ligger at Berstads kai er rettmessig i forhold til Bjørge. Tvertimot gir så vel havnestyrets som reguleringsrådets vedtak uttrykkelig uttrykk for at forholdet til naboene var dem uvedkommende. Bjørges rettsstilling overfor Berstad berøres ikke av myndighetenes standpunkt. - - -

Det tap innskrenkningen i strandretten representerer, gir seg utslag en verdiforringelse av Nøsteboder nr. 1 på grunn av de reduserte utnyttelsesmuligheter. Etter en skjønnsmessig vurdering setter retten erstatningen for tapet til kr. 34 000. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Kr. Syvertsen, Jonas Madsø og kst. lagdommer, byfogd Norvald Hagen med domsmenn):

- - -

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. - - -

Retten er etter dette enig med byretten i at Bjørge ikke kan ha krav på erstatning for vanskeliggjort atkomst.

For Bergen havn foreligger det en vedtatt havneplan fra 1905. Denne plan har ingen reguleringslinje for det område av havnen det her dreier seg om. I 1949 utarbeidet havneingeniøren en ny plan. Havneplankomiteen sluttet seg til den, men den er ikke endelig vedtatt av reguleringsmyndighetene. Denne plan har en reguleringslinje for området. Linjen ender i Verftsgt. 8's grense mot hopen når denne forlenges ut i sjøen. Reguleringslinjen angir den ytterste grense for den private utbygging i havnen. Retten antar at selv om havneplanen ikke er endelig vedtatt, blir reguleringslinjen lagt til grunn av havnemyndighetene. Bjørges nabo i syd, Frank Mohn, fikk således i 1949 tillatelse til å bygge ut til linjen. Det foreligger ingen opplysninger som skulle tilsi at det vil bli aktuelt å trekke linjen lenger inn.

Når det gjelder havnemyndighetenes stilling til privates utbygging, foreligger det for lagmannsretten en skrivelse fra havnedirektøren av 2. desember 1957 hvorfra hitsettes:

Side:1123

«- - - Etter havneloven er det havnestyret som representerer statens interesser i havnen når det gjelder utbygninger. Havnestyret skal imidlertid bare vareta havnens interesser som helhet. Det skal ikke avgjøre om en utbygning som det søkes om er til hinder for naboeiendomsrettigheter. Det er derfor riktig at Bergens havnestyre har gitt tillatelse til Berstads kaiutbygning og samtidig har sagt at eiendoms- og naboforhold er havnevesenet uvedkommende i dette tilfelle. Havnestyret trekker bare opp de store linjer for havnens utbygning som det av hensyn til offentlige interesser er påkrevet å ha. Det gjelder f. eks. hvor langt ut i havnen utbygningen skal tillates uten å bli til skade for havnen eller ferdselen som helhet betraktet ...».

Lagmannsretten er enig i havnedirektørens syn. At Berstad har fått havnemyndighetenes tillatelse til sitt kaianlegg, fritar ham derfor ikke for erstatningsplikt.

Havneingeniøren i Bergen kommer i en uttalelse av 25. november 1957 inn på høyesterettsadvokat Greves anførsel om at havnestyret, etter en høyesterettsdom av 1923, kan nekte ethvert arbeid på sjøgrunn som ingen privatmann eier uten å måtte forklare eller forsvare seg, og at dette gjelder selv om arbeidet ikke er i strid med vedtatte havneplaner eller til skade for havnen. Til dette anfører havneingeniøren:

«Bergen havnestyre har aldri, i hvert fall i de 20 år jeg har vært ansatt i havnevesenet, nyttet seg av denne rett. Ved behandling av byggeanmeldelser for anlegg i havnen har havnemyndighetene fulgt de direktiver som er gitt i havnelovens §19, og det er utelukkende de hensyn som her er nevnt som blir lagt til grunn for havnestyrets standpunkt til anmeldelser, uansett om bygget beslaglegger grunnen utenfor eller innenfor marebakkelinjen. I sistnevnte tilfelle blir det kun tatt forbehold om at bebygget grunn utenfor denne linje ikke skal erstattes i tilfelle ekspropriasjon. Slik ville det også ha vært forholdt overfor en anmeldelse fra Bjørge på omhandlede utbygging. Såfremt havnestyret for sitt vedkommende - mot formodning - hadde funnet å måtte avslå andragendet, anser jeg det uteluket at avslaget ville hatt noe med marebakkelinjen å gjøre ...».

Det er ikke opplyst noe som skulle tilsi at Bjørges eventuelle utbygging utenfor Nøsteboder nr. 1 ville være til skade for havnen eller ferdselen på eller ved denne, eller til hinder for den fremtidige utbygging av havnen. Etter den praksis som Bergen havnestyre konsekvent har holdt, må derfor lagmannsretten legge til grunn at Bjørge ville fått tillatelse til å bygge ut Nøsteboder nr. 1 til den foreslåtte reguleringslinje.

Berstad har ved sitt kaianlegg gått utenfor forlengelsen av sin egen grenselinje mot hopen og bygget utenfor nr. 3's sjøgrunn og, som retten nedenfor skal komme tilbake til, også et stykke utenfor Nøsteboder nr. 1's sjøgrunn. På denne måte reduserer Berstads anlegg Bjørges utnyttelsesmuligheter av eiendommen Nøsteboder nr. 1. Dette medfører en verdiforringelse av Bjørges eiendom, som Berstad må erstatte.

Det kan ikke spille noen rolle for erstatningsplikten at Berstad har kommet først med sitt kaianlegg. Bjørge må selv kunne bestemme når han vil bygge ut. Heller ikke kan det få noen betydning om Berstad var i god tro, for så vidt som det ikke skulle ha falt ham inn at han krenket Bjørges rettigheter. Berstad har også anført at havnemyndighetene

Side:1124

måtte ha adgang til å tilgodese Berstad på Bjørges bekostning, hvis de finner at havnen er best tjent med Berstads kaianlegg. Dette argument kunne hatt vekt, hvis det forelå opplysninger som viste at havnemyndighetene i forbindelse med Berstads utbygging ville foreta en ny regulering av havnen innenfor. Men det er ikke noe som tyder på det. Den foreslåtte reguleringslinje viser havnemyndighetenes stilling til havnens utbygging, og den er ikke forandret. Videre har myndighetene ved godkjennelsen av Berstads anlegg tatt forbehold om at forholdet til naboene måtte ordnes. Dette viser at havnemyndighetene på vanlig måte bare har vurdert Berstads anlegg ut fra havnens interesser som helhet, og ikke tatt stilling til forholdet til Bjørge. - - -

Når retten ovenfor er kommet til at Bjørge ville fått anledning til å bygge ut til reguleringslinjen, menes hermed utbygging utenfor hans egen eiendom, Nøsteboder nr. 1. Det blir derfor nødvendig å trekke grensen mellom Nøsteboder nr. 1 og sjøgrunnen til grunnstykke nr. 3, idet forlengelsen av denne grenselinje ville ha begrenset utbygget mot nord. Den opprinnelige strandlinje for grunnstykke nr. 3 er det nå ikke mulig å ettervise. Retten antar at den gamle bebyggelse på begge sider av hopen må legges til grunn, når det gjelder å bestemme grensene for nr. 3's sjøgrunn. Den nordre vegg på Nøsteboder nr. 1 vinkler i linjen mellom det som på kartet er kalt nr. 1 og de utenfor liggende nr. 6 og 7. Den nordre vegg av sjøhuset på nr. 6 og 7 går noenlunde parallelt med Verftsgt. 8's grense. En forlengelse av denne linje vil avskjære ca. 4 meter av Berstads kaianlegg regnet etter kailinjen mot vest. En utbygging utenfor Nøsteboder nr. 1 til denne linje i nord og reguleringslinjen i vest vil få en grunnflate på 119,25 m2. Det vises til arkitekt Skjelbreds fremlagte kartskisse nr. 5806.

Det antas at Bjørge nå vil kunne bygge ut slik som vist på nr. 2 på Skjelbreds kartskisse. Atkomsten til hopen vil da holdes åpen. En slik utbygging ville få en grunnflate på ca. 94,5 m2, hvilket vil si at Bjørge mister en grunnflate på ca. 24,75 m2. Dertil ville utbygget få en uhensiktsmessig utforming, og siden mot vest ville innskrenkes til ca. 7 meter. Det er mulig at Bjørge også ville kunne bygge ut som vist på nr. 1 i Skjelbreds skisse. I dette tilfelle vil hopen praktisk talt bli stengt.

I begge tilfelle vil Bjørge på grunn av Berstads utbygging få ca. 5 meter mindre disposisjonsrett mot nordsiden, regnet langs havnereguleringslinjen, hvilket vil vanskeliggjøre lasting og lossing for fartøyer som ligger ved vestgavlen. Det vises til byrettens redegjørelse for dette.

De reduserte utnyttelsesmuligheter er en verdiforringelse på Bjørges eiendom. Retten er skjønnsmessig kommet til at verdiforringelsen passende kan settes til det samme beløp som byretten har tilkjent i erstatning, nemlig kr. 34 000. - - -

Side:1125