Rt-1961-12
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1961-01-14 |
| Publisert: | Rt-1961-12 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 5 B/1961 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Schei, Heiberg, Endresen, Skau |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §17, §29, §47, §52, §29 |
Dommer Roll Matthiesen: Oslo byrett avsa den 10. oktober 1960 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1922, dømmes for overtredelse av motorvognloven av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd til fengsel i 21 dager.
Straffens fullbyrdelse utstår i medhold av strl. §52 ff. med en prøvetid på 2 år og uten tilsyn.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at straffen ikke skulle gjøres betinget.
Politimesteren i Oslo har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han mener at ubetinget fengselsstraff bør komme til anvendelse.
Saksforholdet fremgår av byrettens dom.
Under prosedyren for Høyesterett er fremlagt erklæring av 8. desember 1960 fra lege Knut Sundstrøm vedrørende fru As helbredstilstand.
Jeg finner at anken bør tas til følge. Etter Høyesteretts faste praksis skal ubetinget fengselsstraff anvendes for kjøring i påvirket tilstand med mindre det foreligger særlige forhold i saken. Jeg kan ikke se at det i denne sak foreligger slike særlige forhold at betinget fengselsstraff bør komme til anvendelse. Jeg slutter meg til det som er anført av byrettens formann herom, idet jeg tilføyer at den nye legeerklæring ikke kan gi grunnlag for noen endret vurdering.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om utsettelse med fullbyrdelsen av straffen utgår.
Dommer Schei: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Endresen og Skau: Likeså.
Side:13
Av byrettens dom (dommer Odd Pløen med domsmenn Haakon Myklebost og Olaf Arthur Fonbeck):
Tiltalte A er født xx.xx.1922. Han bor i X, Veitvedt, Oslo, stabsersjant, inntekt kr. 15 000-16 000 pr. år, ingen formue, gift, forsørger hustru og 3 barn. Han har en parkeringsbot i 1958/59, men er ikke tidligere straffet. - - -
Retten finner bevist at tiltalte den 23. juni 1960 om ettermiddagen sammen med sin hustru, 1 barn og sine svigerforeldre kjørte utover Mosseveien til et vann et stykke utenfor Nesset ved Bundefjorden. Tiltalte og hans familie slo seg ned ved dette vannet ved syv-halvåtte-tiden om kvelden. De hadde mat med. Svigerfaren hadde med en flaske akevitt som det var omtrent halvparten igjen av samt noen flasker pilsenerøl. Tiltalte spiste sammen med de andre omkring kl. 22.00. Han drakk da 2-3 glass med øl og noen drammer akevitt. Selv har han forklart at han drakk 3 glass akevitt. Det stedet hvor tiltalte og familien hadde slått seg ned, lå ca. 50 meter fra Mosseveien. Tiltaltes hustru klaget utover kvelden over at hun følte seg uvel og nevnte at de burde komme seg innover til byen, idet hun ikke følte seg bra. Tiltalte hadde ikke lyst til å kjøre med en gang, idet han ikke var sikker på at han burde kjøre på grunn av den alkohol han hadde fortært. Hustruen maste midlertid om at han skulle kjøre, idet hun ba om å bli brakt til lege. Omkring kl. 23.00 samme dag kjørte da tiltalte innover til Oslo igjen på Mosseveien med sin bil A-72438, idet hele familien var med. Tiltalte gjorde ingen forsøk på å skaffe hustruen en annen bil. Han gjorde således ingen forsøk på å få stoppet noen av de biler som kjørte på Mosseveien for å få en av disse biler til å kjøre henne til legevakten. Tiltalte gjorde heller ingen forsøk på å skaffe en drosje eller legevaktbil til hustruen. Tiltalte kjørte i bilkø innover mot Oslo. Ved Bekkelaget stasjon klaget tiltaltes hustru over at hun var blitt dårligere. Hennes tilstand forverret seg og hun ba sin mann om å kjøre så fort han kunne til legevakten. På grunn av hustruens tilstand kjørte tiltalte ved Grønlien ut av bilkøen og på venstre side av denne frem til krysset Mosseveien-Kongsveien hvor han ble stoppet av rødt lys. Tiltalte ble kontrollert av den konstabelen som sto i krysset. Denne merket at det luktet alkohol av tiltalte og nektet tiltalte å fortsette kjøringen. Tiltalte ble først innbrakt på Grønland politistasjon. Han ble derfra brakt til Ullevål sykehus hvor det ble tatt blodprøve av ham kl. 01.15 og kl. 01.45 den 24. juni 1960. Disse prøver viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 1.11 og 1.03 promille alkohol.
Retten finner det bevist at tiltalte under sin ovennevnte kjøring i Mosseveien var påvirket av alkohol, og at han under kjøringen hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 0.5 promille. Retten finner således bevist at tiltalte har overtrådt motorvognlovens bestemmelsers §17, 2, jfr. §29. Tiltalte har erkjent at han nok objektivt sett har overtrådt denne lovs bestemmelser, men at han må frifinnes etter strl. §47 på grunn av nødstilstand. Tiltalte har i den forbindelse gjort gjeldende at hans hustru har alvorlige nevrotiske plager, med angstanfall som har vært ledsaget av urolig hjerte eller mavesmerter. Retten finner at den fremlagte legeerklæring ikke gir grunnlag for å anta at tiltaltes hustru har noen organisk hjertelidelse. Hennes plager er av rent nevrotisk karakter. Retten finner ikke at strl. §47 kan komme til anvendelse, idet retten finner at
Side:14
det ikke var nødvendig for tiltalte å kjøre hustruen når han selv var påvirket av alkohol. Det måtte etter rettens mening være gode muligheter for å få hustruen med til byen med en annen bil, eller eventuelt å rekvirere en drosje til henne eller en legevaktbil. Retten finner videre at hustruens plager ved begynnelsen av kjøringen ikke var særlig alvorlige. Det var først da bilen kom til Bekkelaget stasjon at hustruen fikk et alvorlige anfall. Da hadde imidlertid tiltalte allerede kjørt på Mosseveien i lengre tid og påvirket av alkohol.
Retten finner at straffen passelig kan settes til fengsel i 21 dager. Retten har i skjerpende retning lagt vekt på at generalpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon mot kjøring i påvirket tilstand og særlig på en så beferdet vei som Mosseveien er på en St. Hans-aften. I formildende retning har retten lagt vekt på at det ikke er påført noen personer eller gods noen skade under kjøringen. Denne foregikk for øvrig normalt bortsett fra kjøringen nærmest krysset Mosseveien-Kongsveien. Her forelå imidlertid det ekstraordinære moment at hustruen under kjøreturen var blitt dårligere hvilket kan unnskylde tiltaltes noe ureglementerte kjøring. Rettens flertall - de to domsmenn - finner at hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde straffen. Rettens flertall har lagt særlig vekt på at tiltalte var i en vanskelig situasjon med den syke hustruen som det gjaldt å få til lege. Selv om dette forholdet etter flertallets mening ikke er av en slik karakter at det kan frita tiltalte for straff etter strl. §47, så bør forholdet i hvert fall medføre at straffen gjøres betinget. Rettens flertall legger også vekt på at tiltaltes hustru har alvorlige nevrotiske plager, og at denne lidelse sannsynligvis vil bli forverret hvis tiltalte blir satt inn i fengsel til soning av dommen. Flertallet finner at prøvetiden bør settes til 2 år og at tilsyn er unødvendig i prøvetiden.
Mindretallet - rettens formann - finner for sitt vedkommende ikke at det foreligger tilstrekkelige grunner til å gjøre fengselsstraffen betinget. Mindretallet legger da særlig vekt på at det ikke var oppstått noen kritisk situasjon da tiltalte påbegynte den straffbare kjøring, liksom mindretallet legger vekt på at tiltalte overhodet ikke foretok seg noe for å skaffe hustruen annen bilskyss til Oslo, til tross for at han var klar over at han hadde drukket alkohol.
Mindretallet finner heller ikke at hustruens nevrotiske lidelse er et forhold som i seg selv, eller sammenholdt med de omstendigheter hvorunder kjøringen skjedde, gjør det rimelig å anvende betinget straff. - - -
Side:15