Rt-1961-1214
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-09-23 |
| Publisert: | Rt-1961-1214 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 212 B/1961 |
| Parter: | Aase Reusch (høyesterettsadvokat Trygve Hirsch) mot 1. Hildur Young (høyesterettsadvokat Jacob Hoel), 2. Gerd Savabini, 3. Anatole Savabini (høyesterettsadvokat H. Sverdrup-Thygeson). |
| Forfatter: | Berger, Schei, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §107, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Berger, Schei og Nygaard.
Grosserer Sverre Young, som døde i 1958, etterlot hustruen Hildur og døtrene Gerd Savabini og Aase Reusch. Arvingene inngikk en avtale hvoretter nærmere bestemte aktivaposter skulle overtas av døtrene, mens moren skulle sitte i uskifte med blant annet en støre aksjepost i Hvalfangerselskapet Polaris A/S. Denne aksjepost skulle, når moren falt fra, eller hvis hun bestemte seg for å foreta utdeling på et tidligere tidspunkt, fordeles med en halvpart på hver av døtrene. Denne bestemmelse skulle dog ikke være til hinder for at fru Young kunne selge aksjene helt eller delvis. - Det ble deretter søkt om og gitt vanlig uskiftebevilling til fru Young. - Ved kjøpekontrakt av 14. november 1958 overdro fru Young Polarisaksjer til fru Savabini for vel 5 millioner kroner og til hennes ektemann Anatole Savabini for ca. 10 millioner kroner. Fru Reusch som mente at aksjesalget innebar en overskridelse av gjenlevende ektefelles rådighet over det uskiftede bo, begjærte offentlig skiftebehandling ved Oslo skifterett. Fru Young motsatte seg begjæringen. Etterat tvisten var overført i søksmåls former avsa skifteretten dom om at begjæringen tas til følge. Denne dom ble påanket.
Side:1215
Før anken var avgjort reiste fru Young og herr og fru Savabini søksmål mot fru Reusch ved Oslo byrett for å få fastslått at kjøpeavtalen av 14. november 1958 var gyldig. Fru Reusch påsto dette søksmål prinsipalt avvist, subsidiært stanset. I realiteten hevdet hun at kjøpeavtalen var ugyldig.
Byretten avsa kjennelse om stansning inntil spørsmålet om skiftebegjæring var avgjort.
Eidsivating lagmannsrett tok ikke stansningsbegjæringen til følge og uttalte blant annet:
«Lagmannsretten forstår kjennelsen slik at byretten har besluttet stansning under hensyntagen til 1) at avvisningsspørsmålet vil falle bort hvis skiftebegjæringen ikke blir tatt til følge, 2) at realiteten vil bli gjenstand for preliminær bedømmelse i saken vedrørende skiftebegjæringen.
Det er nok så at avvisningspåstanden bare får aktualitet for det tilfelle at skiftebegjæringen definitivt blir tatt til følge. Lagmannsretten anser det tvilsomt om det etter tvml. §107 er adgang til å stanse saken av hensyn til avvisningsspørsmålet. Retten finner at det i ethvert fall ikke er noen rimelig grunn til å stanse byrettssaken av denne grunn. Tvml. §107 gir adgang til stansning, men påbyr ikke at saken skal stanses selv om lovens vilkår er til stede.
Når det gjelder realiteten antar lagmannsretten at utfallet av byrettssaken ikke avhenger av det rettsforhold som «foreligger til avgjørelse» i skiftesaken. At et rettsforhold «foreligger til avgjørelse i et annet søksmål», vil si at det i denne sak skal treffer en avgjørelse om rettsforholdet som er bindende i den senere anlagte sak. Det er ikke adgang til å stanse en sak dersom rettsforholdet bare vil bli avgjort prejudisielt (som premisse) i den annen sak. Jfr. Skeie: Civilprosess (2. utgv.) I side 550. Det gjelder her forskjellige krav. Forholdet kommer klart frem ved at Anatole Savabini ikke en gang er part i skiftesaken.
Lagmannsretten tok ikke standpunkt til avvisningsspørsmålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg fant ikke at den tolkning av tvistemålslovens §107 som lagmannsretten hadde bygget på, var uriktig.