Rt-1961-1225

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1961-11-22
Publisert:	Rt-1961-1225
Stikkord:	Patenter
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 125/1961
Parter:	Kyllingstad Plogfabrik A/S (høyesterettsadvokat Einar Grette) mot Kvernelands Fabrikk A/S (høyesterettsadvokat Ø. Thommesen). Prosessvarslet: Styret for det industrielle rettsvern.
Forfatter:	Thrap, Bendiksby, Nygaard, Skau, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910) §2, Patentloven (1910), §2, §1, §43

Dommer Thrap: Kvernelands Fabrikk A/S (kalt Kverneland) har saksøkt Kyllingstad Plogfabrik A/S (kalt Kyllingstad) for å få kjent ugyldig patentpåstandenes punkt 1 i Kyllingstads norske patent nr. 81068, som gjelder en «anordning ved fjærharv og liknende med hydraulisk løfteanordning fra traktor».

Oslo byrett - med sakkyndige domsmenn - avsa 30. mai 1956 enstemmig dom hvorved saksøkte ble frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Kverneland påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som - med 2 sakkyndige domsmenn - den 1. juni 1959 avsa dom med sådan domsslutning:

«1. Patent nr. 81068 kjennes ugyldig for så vidt angår patentpåstand 1.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger for byretten og lagmannsretten.»

Lagmannsrettens dom er enstemmig, idet dog en av dommerne tok forbehold med hensyn til et enkelt punkt i begrunnelsen.

Denne dom har Kyllingstad påanket til Høyesterett med sådan påstand:

«1. Byrettens dom stadfestes, dog unntatt avgjørelsen i omkostningsspørsmålet.

2. Kyllingstad Plogfabrik A/S tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Den ankende part gjør i ankeeklæringen i det vesentlige gjeldende at lagmannsretten har tolket patentskriftet på en måte som ikke stemmer med sikker patentrett, idet lagmannsretten ved bestemmelsen av patentets beskyttelsesområde vesentlig har sett hen til selve patentpåstanden, og ikke har lagt tilstrekkelig vekt på den tilhørende beskrivelse og de medfølgende tegninger. Lest på riktig måte må patentskriftet forståes slik «at oppfinnelsen er knyttet til den anordning for forbindelse mellom traktor og redskap som består i et trepunktfeste og den dermed muliggjorte kombinasjon av trekk- og løfteanordningene». Lagmannsretten antas å ha tatt feil i at patentpåstand nr. 1 kan forståes slik at den også gjelder andre tilkoblingssystemer enn det som etableres ved trepunktfestet. Når den riktige tolkning av patentskriftet legges til grunn, er det etter den ankende parts mening klart både at anordningen i det indiske patent som omtales i lagmannsrettens dom, ikke er nyhetsskadelig for påstand nr. 1 i Kyllingstads patent, og at den nødvendige oppfinnelseskvalitet foreligger. Lagmannsretten har sett bort fra det forhold at en kombinasjon av

Side:1226

elementer, hvorav hvert enkelt er kjent, sammen kan utgjøre en patentérbar oppfinnelse.

Motparten har i det vesentlige gjort gjeldende at det karakteristiske i oppfinnelsen etter patentpåstand 1 er, at forbindelsen mellom traktor og redskap er ordnet slik at redskapet ikke bare kan stille seg i ønsket skråstilling og svinge sideveis i forhold til traktoren, men at det kan «stille seg i skråstilling også i sideretningen og automatisk innstille seg etter terrenget i sideretningen». Det er dette siste trekk som ble ansett som det nye under patentkravets behandling i Patentstyret og som var påberopt av patentsøkeren. Patenthaveren søker nå å få den generelle hovedpåstand opprettholdt på et helt annet grunnlag, nemlig at bevegeligheten er oppnådd ved en forbindelse mellom traktor og redskap karakterisert ved at den består i et trepunktfeste og den dermed muliggjorte kombinasjon av trekk- og løfteanordningene. Men dette inneholder ikke noen kvalifisert løsningstanke eller noe teknisk fremskritt som skulle berettige til patentering, og - bortsett herfra - ville det å opprettholde påstand 1 på det av patentbaveren gitte grunnlag være å gi patentet et nytt innhold, som Patentstyret ikke har prøvet eller hatt anledning til å prøve med hensyn til oppfinnelseskvalitet. En slik omforming av patentets innhold har domstolene ikke adgang til å foreta.

Motparten har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for alle retter.

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår for øvrig av de tidligere retters domsgrunner. Det er for Høyesterett fremlagt skriftlige uttalelser fra ingeniørene B. Halvorsen, Harald Bryn og Kjell Gulbrandsen, som alle avga forklaring for lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan på vesentlige punkter tiltre dens begrunnelse.

Ifølge patentpåstandenes punkt 1, som i sin helhet er gjengitt i byrettens dom, er oppfinnelsen karakterisert ved at den i påstanden nevnte forbindelse mellom traktor og redskap «også omfatter et svivel-ledd, kuleledd e.l. som tillater at redskapet kan stille seg i skråstilling også i sideretningen således at det automatisk innstiller seg etter terrenget i sideretningen». Etter de opplysninger som foreligger i saken må jeg gå ut fra at den tekniske utvikling på det tidspunkt da patentkravet ble inngitt, var kommet så langt at man hadde funnet frem til en forbindelsesanordning mellom traktor og redskap, hvorved redskapet - trass i at det var fast forbundet med traktoren eller opphengt i denne - var sikret bevegelsesfrihet under drift i to retninger, nemlig i kjøreretningen («dupping») og til sidene i forhold til traktoren («svingning»). En løsning av denne oppgave kunne derfor ikke være gjenstand for patent med mindre den inneholdt nye konstruktive elementer. Den oppgave som Kyllingstad løste var - så vidt jeg forstår - den å oppnå bevegelsesfrihet for redskapet under drift også i en tredje retning («vipping» til sidene), samtidig som den tidligere kjente forbindelse mellom traktor og

Side:1227

redskap og bevegelsesfriheten i de to andre retninger ble opprettholdt. Den nye virkning har han oppnådd gjennom det «svivel-ledd, kuleledd e.l.» som er nevnt i karakteristikken av oppfinnelsen og som derved er betegnet som patentets gjenstand.

Som tidligere nevnt har den ankende part hevdet at patentskriftet må forståes slik at «oppfinnelsen er knyttet til den anordning for forbindelse mellom traktor og redskap som består i et trepunktfeste og den dermed muliggjorte kombinasjon av trekk- og løfteanordningene». Jeg kan ikke se at patentskriftet gir holdepunkt for denne oppfatning. For Høyesterett er det for øvrig gitt uttrykk for at det som i virkeligheten var fordelen ved Kyllingstads oppfinnelse - foruten den før nevnte bevegelighet i den såkalte tredje retning - var at den muliggjorde at harven i arbeidsstilling - både når den befant seg rett bak traktoren og i sidestilling - kunne løftes delvis fri fra marken, slik at en del av harvens tyngde ble overført til traktoren og slik at harven lettere kunne arbeide i motbakker. Men hverken patentpåstandene eller beskrivelsen inneholder noe om at dette inngikk som et ledd i oppgaven eller konstruksjonen. Jeg kan heller ikke uten videre anta at en fagmann ville kunne finne ut at denne oppgave var løst bare ved å studere de innsendte tegninger, noe jeg for øvrig - som denne sak ligger an - ikke ville ha funnet avgjørende når det gjelder å fastslå patentets gjenstand. Etter min mening ville man ved å gi patentet et innhold som påstått av den ankende part, gå utenfor den ramme som er trukket opp i patentskriftet. Det ville ikke lenger være tale om å tolke patentskriftet ved hjelp av vanlige tolkningsmidler, men om å foreta en supplering og komplettering av patentets innhold.

Av det jeg har sagt vil det også fremgå at jeg ikke kan være enig med den ankende part i at man i denne sak står overfor en kombinasjonsoppfinnelse.

Den oppfatning jeg har med hensyn til patentgjenstanden, stemmer så vidt jeg kan se fullt ut med de forutsetninger som Patentstyret hadde da patentet ble gitt. Jeg finner grunn til å gjøre noe nærmere rede for de dokumenter som foreligger fra Patentstyrets behandling og som ikke var fremlagt for byretten:

I patentsøknaden av 20. februar 1950 var anordningen i påstandenes punkt 1 karakterisert ved at forbindelsen mellom traktor og harv var slik, «at harverammene kan stille seg i ønsket skråstilling i forhold til horisontalen så vel i kjøreretningen som til sidene, slik at rammenes stilling automatisk følger ujevnhetene i terrenget». Patentstyret ga imidlertid i brev av 5. april 1951 patentsøkeren meddelelse om at «kravet antas i den foreliggende form å være hindret av amerikanske patentskrifter nr. 2.247.534 og 2.469.605». (Det gjelder her andre patenter enn det amerikanske patent nr. 2.398.147 som er omhandlet i byrettens dom.) Brevet antas å måtte forståes slik, at patentsøkerens oppfinnelse etter Patentstyrets mening ikke betegnet noe nytt i forhold til teknikkens utvikling på den tid. Patentstyret må ha gått ut fra ikke bare at oppgaven med hensyn til harvens bevegelighet i de to

Side:1228

retninger var løst, men også at søkerens konstruktive løsning når det gjaldt forbindelsen mellom traktor og harv ikke inneholdt noe som skulle kunne berettige til innvilgelse av patent.

Dette kommer enn tydeligere frem når man ser hen til det som senere skjedde. Den 29. november 1951 fremla søkeren nye patentpåstander. I påstand 1 var oppfinnelsen nå utelukkende karakterisert ved «at nevnte forbindelse er slik at arbeidsredskapet kan stille seg i skråstilling også i sideretningen og at arbeidsredskapet automatisk innstiller seg etter terrenget i sideretningen», og i det samtidig innsendte brev fra Stavanger Patentbyrå heter det bl.a.: «1 besvarelse av Styrets skrivelse av 5. april 1951 skal bemerkes at de 2 USA patenter viser traktorkoplinger som tillater at arbeidsredskapet innstiller seg i forskjellig skråstilling i et vertikalplan i kjøreretningen og i forskjellig skråstilling i horisontalplanet, men derimot ikke i forskjellige skråstillinger i plan vinkelrett kjøreretningen, slik som oppfinnelsesanordningen.» Videre sies det i brevet at «påstand 1 er imidlertid i vedlagte nye forslag til påstander presisert overfor de 2 USA patenter».

Men heller ikke i denne form ble påstanden godtatt av Patentstyret, som i brev av 24. desember 1951 bl.a. uttalte: «Da de motholdte patentskrifter også tillater at arbeidsredskapet svinger sideveis i forhold til traktoren, antas at også dette bør nevnes som kjent i hovedpåstanden, som antydet med blyant. Den i denne påstand gitte karakteristikk omhandler bare virkningen av anordningen. Det antas at dette er utilstrekkelig og at den, for å bli utvetydig, må gi en mere direkte beskrivelse av anordningen. En har med blyant antydet i hvilken retning endringene antas å burde gå. Framstillingen må bli tilsvarende revidert.» Den beskrivelse av anordningen som Patentstyret har antydet, gjaldt tilføyelsen om «svivel-ledd, kuleledd e.l.».

Med de endringer som Patentstyret hadde antydet, ble patentkravet så innvilget.

Etter den oppfatning jeg har når det gjelder innholdet av patentpåstandens punkt 1, er det ikke nødvendig for meg å komme nærmere inn på spørsmålet om hvor langt den tekniske utvikling på dette område var kommet på det tidspunkt da patentkravet ble inngitt, og om - og i tilfelle i hvilken utstrekning - Kyllingstads oppfinnelse betegnet et teknisk fremskritt. Det som i patentrettslig henseende er avgjørende for resultatet i denne sak når det gjelder spørsmålet om oppfinnelsen inneholdt noe nytt, er alene om oppfinnelsen, da patentkravet ble inngitt, hadde vært «således fremstilt eller gjengitt i alment tilgjengelig skrift eller reproduksjon - - - at sakkyndige deretter kan bringe den til utførelse», jfr. patentlovens §2. Det er på det rene - og for øvrig heller ikke bestridt av den ankende part - at patentet - når det gis et så begrenset innhold som foran nevnt - støter an mot det indiske patent som det er redegjort for i lagmannsrettens dom. I samsvar med reglene i patentlovens §2 vil derfor påstand 1 i patentet måtte kjennes ugyldig. Det er da ikke nødvendig for meg å gå inn på den ankende parts anførsel om at lagmannsretten har

Side:1229

tatt feil når den har antatt, at patentpåstandens punkt 1 kan forståes slik at den også gjelder andre tilkoblingssystemer enn det i saken omhandlede «trepunktfeste». Heller ikke er det noen grunn for meg til å komme inn på det annet hovedspørsmål som er reist i saken, nemlig om oppfinnelsen - når man bygger på den ankende parts forståelse av patentets gjenstand - har den nødvendige oppfinnelseskvalitet.

På grunn av de tvil som saken har frembudt, antar jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, hverken for byrett, lagmannsrett eller Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Nygaard, Skau og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Av byrettens dom (kst. justitiarius C. J. Fleischer med sakkyndige domsmenn Julius Nicolaysen og Jacob Wessel Waal):

Den 1. desember 1952 fikk Kyllingstad Plogfabrikk A/S patent på en «anordning ved fjærharv og liknende med hydraulisk løfteanordning fra traktor». Patentet ble gitt fra 20. februar 1950 som norsk patent nr. 81068 og med følgende påstander:

«1. Anordning ved fjærharv og liknende med hydraulisk løfteanordning fra traktor, hvor forbindelsen mellom traktoren og redskapet er slik at dette kan stille seg i ønsket skråstilling i vertikalplanet i kjøreretningen og svinge sidevegs i forhold til traktoren, karakterisert ved at nevnte forbindelse også omfatter et svivlledd, kuleledd e.l. som tillater at redskapet kan stille seg i skråstilling også i sideretningen, således at det automatisk innstiller seg etter terrenget i sideretningen.

2. Anordning etter påstand 1, karakterisert ved med traktoren forbundne trekkstag (12) som raker romt inn i lukkede gaffellagre (14) e.l. på redskapsrammen (17), slik at de ikke vanskeliggjør redskapets skråinnstillinger i sideretningen eller kjøreretningen.

3. Anordning etter påstand 2, karakterisert ved at trekkstagene (12) er forsynt med stoppere (16) som begrenser stagenes vertikalforskyving i forhold til rammen (17).

4. Anordning etter påstand 2 eller 3, karakterisert ved at trekkstagene (12) fortil ligger an mot trinser (15) i gaffellagret.

5. Anordning etter påstand 14, hvor det fører stag fra traktorfestet eller en med dette forbundet del til redskapsrammens bakre del, f. eks. til hjulakslingsrøret, karakterisert ved at stagene (11) i den ene ende er forsynt med langstrakte øyefester (18) som tillater rammens svingebevegelser.»

På grunnlag av det her nevnte patent har Kyllingstad Plogfabrikk A/S ved stevning av 5. juli 1954 reist sak mot Kvernelands Fabrikk A/S

Side:1230

og gjort gjeldende at Kvernelands Fabrikk A/S har gjort seg skyldig i patentinngrep. Saken er anlagt ved Jæren herredsrett som alminnelig verneting for Kvernelands Fabrikk A/S.

Kvernelands Fabrikk A/S bygger i søksmålet ved Jæren herredsrett sin påstand om frifinnelse på at patentet helt eller delvis er ugyldig, og Jæren herredsrett har i medhold av patentlovens §43 gitt Kvernelands Fabrikk A/S den utsettelse som er nødvendig for at spørsmålet om patentets gyldighet kan bli prøvet. Utsettelsen er gitt ved at Jæren herredsrett har stanset den der verserende sak med hjemmel i tvml. §107, 2. ledd.

Ved stevning av 10. november 1954 til Oslo byrett har Kvernelands Fabrikk A/S reist sak mot Kyllingstad Plogfabrikk A/S. Denne sak gjelder spørsmålet om patentets gyldighet. - - -

Saksøkeren, Kvernelands Fabrikk A/S, har i det vesentlige anført:

Ugyldighetspåstanden bygges på at patentet, slik som dette er beskrevet i patentpåstandens punkt 1, ikke lovlig kunne gis etter forskriftene i patentlovens §1 og §2. Det som er beskrevet i patentpåstandens punkt 1 var ikke nytt da patentet ble søkt den 20. februar 1950.

Det karakteristiske ved saksøktes patent etter patentpåstandens punkt 1 er en forbindelse mellom traktor og redskap som er anordnet på en slik måte at redskapet har bevegelsesfrihet i tre retninger. Det kan bevege seg i forhold til en vertikal akse, i forhold til en horisontal tversgående akse og i forhold til en langsgående. Dette vil si at det kan svinge i sideretning, det kan gå opp og ned slik at høyden blir forskjellig for forpart og bakpart, og det kan vippe i sideretning slik at den ene siden blir liggende høyere enn den annen.

Denne bevegelsesfrihet for et redskap som er forbundet med traktor, og som kan løftes fra denne, er ikke ny. Dette gjelder også hvor redskapet er løfteharv eller annet og lignende redskap. Den samme bevegelsesfrihet finner man igjen i eldre utenlandske patenter, både i et svensk og et amerikansk. Saksøkeren anser det tilstrekkelig å henvise til et amerikansk patent nr. 2.398.147 som er gitt Auguste Postelle Mc Kay 9. april 1946. Påstander, tegninger og beskrivelse for dette patent gjør det helt klart at saksøktes oppfinnelse ikke kunne regnes for ny da han søkte patent Tegningene til det amerikanske patent ville alene gi en sakkyndig tilstrekkelig materiale til å bringe oppfinnelsen til utførelse, og enda klarere blir forholdet hvis tegningene sammenholdes med beskrivelsen. Saksøktes patent skiller seg fra det amerikanske for så vidt som saksøkte uttrykkelig har forutsatt hydraulisk løftning. Dette moment kan ikke gjøre noen forskjell. Man kan ikke få patent på en ellers kjent innretning ved å gå over fra mekanisk til hydraulisk system, slik at det blir hydraulikken som patenteres.

Det som betyr en reell forskjell mellom det amerikanske patent og saksøktes er bare at saksøkte har en helt annen anordning for opphengningen. Denne forskjell knytter seg imidlertid til de øvrige påstander i saksøktes patentskrift, ikke til punkt 1. Saksøkeren har ikke noe imot å godkjenne saksøktes patent for så vidt angår patentpåstandenes punkter 2-5, og har derfor begrenset ugyldighetspåstanden til å gjelde punkt 1.

Saksøkte, Kyllingstad Plogfabrikk A/S, har på sin side i det vesentlige anført:

Side:1231

Spørsmålet er i den foreliggende sak bare om saksøktes oppfinnelse ikke var å anse som ny i patentlovens forstand da patent ble søkt. Det som her påberopes fra saksøkerens side er ikke noe annet enn det amerikanske patent nr. 2.398.147, og saksøkte anser det utvilsomt at dette patent ikke er «nyhetsskadelig» for hans eget.

Det som saksøkte mener å ha fått patent på er ikke rent generelt en slik forbindelse mellom traktor og redskap at dette har bevegelsesfrihet i tre retninger. Riktignok er denne bevegelsesfrihet omtalt i patentpåstandens punkt 1, men den kan ikke derfor ansees generelt patentert. Heller ikke dreier det seg om patent på anvendelse av hydraulikken for en tidligere kjent mekanisk løfteanordning. Det spesielle, og det som patentet gjelder, er en slik anordning av hydraulisk løfteanordning fra traktor at man i forbindelse med en løfteharv eller lignende redskap kan løfte dette under drift og med fri bevegelighet i de tre retninger for redskapet. I det amerikanske patent dreier det seg ikke om en løfteharv i egentlig forstand. Riktignok kan den løftes, men det dreier seg ikke om en løfteanordning beregnet på bruk under drift. Det særegne ved saksøktes oppfinnelse er nettopp at løfteanordningen er beregnet på bruk under driften, slik at man hele tiden kan innrette seg etter forholdene i terrenget. Den harv som omhandles i det amerikanske patent ser saksøkte som en typisk slepeharv. Løfteanordningen er en helt annen enn saksøktes og tar vesentlig sikte på en løfting under transport, når redskapet ikke skal brukes. Ved de trekkestag og de anordninger som ellers særpreger saksøktes oppfinnelse, har saksøkte løst et helt annet problem i forbindelse mellom traktor og redskap.

Poenget har for saksøkte vært å oppnå at en løfteharv under driften får den samme bevegelsesfrihet som en vanlig slepeharv. Det er dette saksøkte har klart gjennom den trepunktsopphengning som redskapet har fått, og det har vært forbundet med store vanskeligheter å nå frem til et slikt resultat.

Saksøkte er for øvrig ikke enig med saksøkeren i at det amerikanske patent er basert på bevegelsesfrihet for redskapet i tre retninger. Det må antas at det ikke i det amerikanske patent er regnet med bevegelsesfrihet om en langsgående akse.

Retten skal bemerke:

Som allerede nevnt verserer det ved Jæren herredsrett en sak mellom de samme og angående det samme patent. Saken gjelder angivelig patentinngrep fra Kvernelands Fabrikk A/S' side, men det er i ugyldighetssaken ved Oslo byrett ikke opplyst noe om hva patentinngrepet i tilfelle skal ha bestått i.

Hva saken ved Oslo byrett angår gjaldt den opprinnelig gyldigheten av patentet i sin helhet. Under hovedforhandlingen har imidlertid Kvernelands Fabrikk A/S som saksøker begrenset påstanden om ugyldighet til å gjelde det som omfattes av patentpåstandenes punkt 1.

Med den begrensning som saken således har fått vil det ikke være nødvendig for retten å gjøre til gjenstand for noen detaljert drøftelse de forhold som er omhandlet i patentpåstandenes punkt 2-5. Saksøkeren gjør ikke gjeldende at det påberopte amerikanske patent er «nyhetsskadende» for disse deler av patentet, og han har heller ikke på annet grunnlag hatt noe å innvende mot dem. I noen utstrekning vil retten likevel

Side:1232

måtte komme inn på karakteristiske trekk vedkommende patentpåstandenes punkt 1-5, men bare så langt det er nødvendig for å se det omtvistede punkt 1 i det riktige lys.

Slik som patentpåstandenes punkt 1 er formulert er det forutsatt en hydraulisk løfteanordning fra traktor, uten at hydraulikken i seg selv er gjort til noe som patenteres. Det må vel også være utvilsomt at en kjent anordning ikke blir å anse som ny bare fordi man går over fra et mekanisk til et hydraulisk system ved bruken av den. Det som kan sies å være betegnet som oppfinnelsen i patentpåstandenes punkt 1 er noe annet. Det som direkte og uttrykkelig skal ansees som oppfinnelsen etter punkt 1 er måten forbindelsen er anordnet på og med angivelse av det som derved oppnåes.

Etter punkt 1 er resultatet av anordningen en nærmere angitt bevegelsesfrihet for redskapet. Det dreier seg om bevegelighet i forhold til traktoren i tre retninger, slik at redskapet alt etter forholdene vil kunne svinge horisontalt, duppe i lengderetningen og vippe i sideretning. Retten er enig med saksøkeren i at dette ikke isolert sett er noe nytt, og det må ansees tilstrekkelig godtgjort at den samme bevegelsesfrihet for redskapet finnes igjen i det eldre amerikanske patent som saksøkeren har påberopt. Saksøkte har benektet at den amerikanske løsning tillater vippebevegelsen i sideretning, men de tegninger som inngår som en del av patentbeskrivelsen kan etter rettens oppfatning ikke etterlate tvil om, at det er saksøkerens oppfatning som i denne henseende er den riktige. At det ikke skulle være bevegelsesfrihet om den langsgående bolt som tegningene viser, og som det her er spørsmål om, er en mulighet som bør kunne settes ut av betraktning.

Bevegelsesfriheten kan etter det anførte ikke isolert sett gyldig patenteres for saksøkte, og dette må gjelde uansett om man bare tenker på «fjærharv og liknende» eller endog begrenser seg til løfteharv i den forstand dette ord er brukt av saksøkte. Det er måten forbindelsen er anordnet på, med oppnåelse av eller bevaring av bevegelsesfriheten, som oppfinnelsen i tilfelle må bestå i.

Hva selve anordningen av forbindelsen angår inneholder punkt 1 i patentpåstandene svært lite. Det eneste som er omtalt er at forbindelsen «også omfatter et svivlledd, kuleledd e.l. som tillater at redskapet kan stille seg i skråstilling også i sideretningen således at det automatisk innstiller seg etter terrenget i sideretningen».

Det gjelder også her for en isolert betraktning av punkt 1 at man synes å ha tatt med som nytt noe som er vel kjent fra før. For retten står det som klart at et svivlledd, kuleledd e.l. som ledd i forbindelsen med et trekkredskap ikke betegner noe nytt. Tvert om kan vel forholdet sies å være så vel kjent, også uten hensyn til det påberopte amerikanske patent, at det ligger langt utenfor grensen for hva noen skulle kunne tenkes å få patent på.

Retten har redegjort for hvorledes man helt isolert må se på patentpåstandenes punkt 1. Det bør imidlertid være helt klart at man ikke må lese et enkelt av patentpåstandenes punkter uten også å se på dette punkt i forbindelse med de øvrige og i forbindelse med beskrivelse og tegninger. Når man ser det således foreliggende materiale under ett, får man en naturlig forklaring på at saksøkte i patentpåstandenes punkt 1 har funnet

Side:1233

grunn til å nevne svivlleddet og redskapets bevegelsesfrihet. Den løsning som saksøkte er kommet frem til, og som avgjort skiller den fra den amerikanske, karakteriseres best ved redskapets opphengning i et trepunktfeste og slik at løftingen skjer gjennom selve trekkanordningen. Svivlleddet inngår som et ledd i denne løsning, og løsningen gir den bevegelsesfrihet som punkt 1 nevner.

Saksøkte har heller ikke selv hevdet at han skulle ha fått noe patent på svivl- eller kuleledd, utover anvendelsen av slike ledd som integrerende del av hans løsning av løfte- og trekkproblemet. Slik som leddet er nevnt i patentpåstandenes punkt 1 forutsettes det en nærmere forklaring, nettopp med henblikk på anvendelsen, og denne får man i det øvrige materiale.

Punkt 1 har etter rettens oppfatning fått en uheldig form, men retten finner etter omstendighetene ikke å burde tillegge dette avgjørende vekt. Riktig fortolket omfatter patentet ikke den omhandlede bevegelsesfrihet, uavhengig av hvorledes problemet med trekk og løftning er løst. Patentet omfatter en bevegelsesfrihet som er oppnådd eller bevart ved en nærmere bestemt løsning av de problemer som forbindelsen mellom traktor og redskap skaper. Bevegelsesfriheten vil ikke i seg selv kunne bety noe patentinngrep hvis den oppnåes på en måte som ikke kommer i strid med den løsning saksøkte har fått patent på, og som fremgår av tegningene og beskrivelsene og patentpåstandenes punkt 2-5. Saksøkte har bestridt at bevegelsesfriheten er den samme etter det amerikanske patent som etter hans eget, noe som retten ikke har kunnet gi ham medhold i. På den annen side har han under hovedforhandlingen fremhevet at han ikke anser patentet for å gjelde den omhandlede bevegelsesfrihet generelt. En begrensning som den rettens fortolkning av patentet fører til, antas etter dette ikke å komme i strid med det standpunkt saksøkte selv har inntatt og bør føre til at saksøkerens påstand om ugyldighet ikke tas til følge. Saksøkte blir således å frifinne. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Arne Aas og T. Brun Fretheim og tilkalt dommer, sorenskriver Alf Hærem med sakkyndige domsmenn Olav Haavardsholm og Andreas B. Wessel):

- - -

Kvernelands Fabrikk A/S har i rett tid anket over byrettens dom og gjør i det vesentlige gjeldende følgende: - - -

Avgjørende for at påstand 1 må kjennes ugyldig er Høyesteretts dom i Rt-- 1933 særlig side 533, Akre-Vickery, og det amerikanske patent som er påberopt for byretten. Den ankende parts prosessfullmektig har om det amerikanske patent under ankeforhandlingen uttalt, at han «ikke bryr seg om det» fordi et indisk patent «fjerner enhver tvil». Det indiske patent angår en forbedret roterende harv og er nytt for lagmannsretten. Beskrivelse og tegninger med patentpåstander er fremlagt under ankeforhandlingen. Patentet har nr. 40500, innlevert 4. november 1947 og har prioritetsdato (Australia) 25. s. m. 1947 og godtatt 11. februar 1949, det er derfor eldre enn Kyllingstads patent, som er fra 1950. Det indiske patent har i arbeidsstilling de samme tre bevegelsesmuligheter som Kyllingstads harv, nemlig opp og ned i lengderetningen, vipper til begge sider i horisontalplanet og kan svinge til sidene i forhold til traktoren.

Side:1234

I halv arbeidsstilling «dvs. med harven en del oppløftet» reduseres disse bevegelser en del, men det samme gjelder Kyllingstads patent. Det indiske patent er derfor nyhetsskadelig overfor hans patent. Alle de ting som nevnes i påstand 1 er kjent fra det indiske patent. Det er nok så at et patent må vurderes både på grunnlag av påstand, beskrivelse og tegninger, men «mulige huller» kan ikke fylles ved senere tillegg. En domstol kan bare kjenne et patent helt eller delvis gyldig, men kan ikke omforme den påstand som patentstyret har lagt til grunn. Påstand 1 er ikke patentérbar fordi den er en generell prinsippåstand som ikke gir anvisning på en spesiell løsning. - - -

Lagmannsretten, som er kommet til et annet resultat enn byretten, skal bemerke:

Det er på det rene at forbindelsen mellom traktoren og harven etter det indiske patentskriftet gir bevegelighet for harven i de samme tre retninger som er angitt i den norske patentpåstand 1, nemlig om en vannrett akse på tvers av kjøreretningen, om en loddrett akse og om en vannrett langsgående akse. Videre er det ikke uenighet mellom partene om at det universalledd som formidler forbindelsen og muliggjør bevegelsene, må ansees som eller er teknisk ekvivalent med «svivlledd, kuleledd e.l.» Endelig er det anordnet innretninger for hydraulisk løfting av harven fra traktoren. Etter ordlyden i den norske patentpåstand 1 finner en således ikke noe der som er nytt i forhold til det indiske patentskriftet. Det finner en heller ikke i den del av beskrivelsen som bare knytter seg til påstand 1.

Kyllingstad Plogfabrikk A/S hevder imidlertid at det norske patentet gjelder løfteharver hvor trekkanordningen også er den innretning som besørger løftingen, og at det med «hydraulisk løfteanordning fra traktor» i påstand 1 menes en trekk- og løfteanordning hvortil arbeidsredskapet blir festet etter et bestemt trepunktsystem som gjør det mulig å regulere redskapets arbeidsdybde fra traktoren under drift. Plogfabrikken slutter seg til en uttalelse i premissene til byrettsdommen om at den løsning man her er kommet frem til, «karakteriseres best ved redskapets opphengning i et trepunktfeste og slik at løftingen skjer gjennom selve trekkanordningen. Svivlleddet inngår som et ledd i denne løsning, og løsningen gir den bevegelsesfrihet som punkt 1 nevner.»

Dette trepunktsystemet for traktor med hydraulisk løfteanordning, som kom med Ferguson-traktoren, går kort sagt ut på at arbeidsredskapet forbindes med traktoren ved to parallelle trekk- og løftearmer nederst og et fritt bevegelig støttestag øverst, sistnevnte vanlig forbundet med eller understøttet av toppen av et slags «tårn» på arbeidsredskapet. Også etter det indiske patentskriftet er harven festet til traktoren i tre punkter, men her formidles forbindelsen ved to parallelle løftearmer øverst, forbundet til harven med bøyelige kabler, og en trekkarm med universalledd nederst (trekkarmen tjener også som støttestag ved løfting).

Lagmannsretten finner det, for lagdommer Aas og domsmann, sivilingeniør Wessels vedkommende under noen tvil, ikke riktig å tolke patentpåstand 1 slik at den bare gjelder hvor harven er forbundet til traktoren ved et bestemt slags trepunktfeste, og slik at trekk og løfting skjer ved samme anordning. Hverken trepunktfeste eller kombinert trekk og løfting er nevnt i patentpåstand 1, og heller ikke i den del av beskrivelsen

Side:1235

som bare gjelder påstand 1. Retten kan ikke finne det avgjørende at påstandene 2-5 med beskrivelse, og likeså tegningen, er utformet for dette tilkoplingssystemet.

Det må være meningen med påstand 1 at denne skal være mer omfattende enn påstandene 2-5, og det kan da heller ikke være noe i veien for å forstå den slik at den også skal gjelde for andre tilkoplingssystemer. Tegningen viser, som også uttrykkelig angitt i beskrivelsen, bare et eksempel av den patenterte anordning. Det viser seg for øvrig at trepunktsystemet var omtalt i den beskrivende del av patentkravet (patentsøknaden) i den opprinnelige utforming, men avsnittet er senere blitt strøket. En må gå ut fra at patentsøkeren har ønsket en så omfattende utforming som mulig. Det kan tenkes at strykingen av nevnte avsnitt er et uttrykk for eller en følge av dette, men en vet ikke noe nærmere om foranledningen og legger ikke særlig vekt på forholdet. Når det gjelder patentinnehaverens egen oppfatning, kan det også nevnes at plogfabrikken i en brosjyre om «Ny modell av Traktora fjærharv som kombinert slepe- og løfteharv med sving som en slepeharv» har anført: «Patent nr. 81068. Tilleggspatent anmeldt.» Dette til tross for at harven her ikke trekkes med løfteanordningen. Senere er det søkt og gitt eget patent på forbindelsesanordningen for denne harven. Angivelsen i brosjyren trekker imidlertid nærmest i den retning at Kyllingstad Plogfabrikk A/S har lagt en videre mening i påstand 1 for patent nr. 81068 enn det blir gjort i denne saken.

Når en legger den vide mening i patentpåstand 1 som ordlyden tilsier på dette punkt, må en også komme til at det indiske patentskriftet er nyhetsskadelig for påstand 1 i det norske patent nr. 81068. Det har fra plogfabrikkens side vært anført at mens det var en oppgave for oppfinneren av det norske patentet å muliggjøre overføring av en del av harvens vekt til traktoren under visse omstendigheter uten vesentlig reduksjon av harvens arbeidsevne, har dette ikke vært tilsiktet med det indiske patentet, som derfor ikke kan være nyhetsskadelig for det norske. Det er riktig nok at løfteanordningen etter det indiske patentskriftet tar sikte på løfting under transport og når harven skal innstilles, og det er åpenbart ikke lagt vinn på å skape eller holde åpen mulighet for delvis vektoverføring til traktoren under drift. Dette henger sammen med at den egentlige oppgave her har vært å skape en roterende tilhengerharv som blir drevet av et kraftuttak på traktoren og har en slik beskaffenhet, at vekten av harven vesentlig bæres av to hjul på denne, og at driften ikke medfører noe betydelig løftemoment eller nedpressing av traktoren, samtidig som harven under drift følger terrenget ved å vippe og svinge i de tre retninger. Etter rettens mening er det imidlertid ikke avgjørende hva hensikten eller hovedformålet har vært med den indiske oppfinnelsen. Det avgjørende må være at anordningen etter det indiske patentskriftet også muliggjør delvis vektoverføring uten at bevegeligheten blir borte, selv om den rett nok blir noe redusert med den spesielle utforming av løfteanordningen som er beskrevet.

Spørsmålet om hvorvidt patentpåstand 1 er slik å forstå at den forutsetter opphenging i et bestemt trepunktfeste og slik at løftingen skjer gjennom selve trekkanordningen, har vært det sentrale i prosedyren for lagmannsretten, og retten har funnet å burde ta standpunkt til

Side:1236

spørsmålet. Lagmannsretten finner imidlertid at patentpåstand 1 må underkjennes selv om det skulle være riktig å besvare det nevnte spørsmålet med ja, som byretten har gjort. Det indiske patentskriftet gir riktignok ikke direkte anvisning på en anordning tilpasset det spesielle trepunktfeste som det her er tale om, men det gjør heller ikke patentpåstand 1 for det norske patent nr. 81068. Angivelsen av at forbindelsen mellom traktoren og harven «også omfatter et svivlledd, kuleledd e.l. som tillater at redskapet kan stille seg i skråstilling også i sideretningen, således at det automatisk innstiller seg etter terrenget i sideretningen» inneholder etter rettens mening ingen kvalifisert løsningstanke, men i hovedsaken bare den selvfølgelige ting at forbindelsen mellom traktor og harv ikke må være stiv når man vil oppnå at harven skal følge terrenget under arbeidet. Påstand 2-5 med beskrivelse og tegning viser at betegnelsen «svivlledd, kuleledd e.l.» er ment å skulle omfatte også den beskrevne konstruksjon med trekkstang i romme gaffellagre. Betegnelsen er da så omfattende at det i påstand li realiteten ikke er sagt vesentlig annet enn at kjente og vanlige forbindelser mellom traktor og harv kan brukes også for traktor med hydraulisk løfteanordning, eventuelt med trepunktsystemet, forat harven også her skal kunne få de tre kjente bevegelsesmuligheter. Det er tale om en kombinasjon av kjente og vanlige anordninger for å oppnå en kjent og vanlig virkning, og kombinasjonsidéen, slik den er uttrykt i påstand 1, fyller etter rettens mening ikke kravene til «nye oppfinnelser», jfr. § li patentloven. Tegningen viser riktignok en bestemt løsning, men denne løsningen ligger i sin helhet innenfor rammen av påstandene 2-5. Tegningen kan derfor ikke gjøre det berettiget å opprettholde patentpåstand 1 som en selvstendig påstand ved siden av påstandene 25.

Lagdommer Fretheim bemerker: Spørsmålet om å kjenne patentpåstand 1 ugyldig på det grunnlag at uttrykket «svivlledd, kuleledd e.l.» er for omfattende til at påstand 1 kan inneholde noen patentérbar oppfinnelse, selv om påstanden forutsetter trepunktfeste som nevnt, har ikke vært særlig inngående behandlet under prosedyren for lagmannsretten. Det er for resultatet ikke nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmålet og jeg finner ikke å burde uttale meg om det. - - -

Side:1237