Rt-1961-210
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1961-02-18 |
| Publisert: | Rt-1961-210 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20/1961 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Gaarder, Helgesen, Berger. Mindretall: Anker, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §52, §29 |
Kst. dommer Anker: Brønnøy herredsrett dømte 3. november 1960 A til fengsel i 21 dager for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd. Han ble ilagt sakskostnader til det offentlige med 100 kroner.
Domfelte har påanket dommen, og anken gjelder saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner - og rettsanvendelsen, subsidiært straffutmålingen. De 2 første ankegrunnene kan åpenbart ikke føre frem, domsgrunnene er tilstrekkelige og rettsanvendelsen riktig.
Anken over straffutmålingen begrunnes med at forholdet ikke gir grunn til ubetinget straff. Jeg mener at anken heller ikke bør føre frem på dette punkt. Av herredsrettens dom fremgår at domfelte kort tid før kjøringen drakk 3 toddier med 60 % sprit, svarende til 1/2-3/4 melkeglass sprit i det hele. Jeg må da gå ut fra at påvirkningsgraden ikke var ubetydelig da han kjørte bilen. Han startet og kjørte bilen uten å være dens eier eller fører, og kjøringen hadde ikke noe fornuftig formål når man som
Side:211
herredsretten legger til grunn at han ikke hadde til hensikt å kjøre videre. Jeg finner da at det stemmer best med Høyesteretts rettspraksis å gi ubetinget fengsel i dette tilfelle. Fra forsvarerens side er påberopt Høyesteretts kjennelse i Rt-1960-836, men jeg kan ikke se at forholdene er likeartede. Jeg viser til flertallets begrunnelse sammenholdt med mine bemerkninger foran. Da jeg vet at min oppfatning på dette punkt ikke deles av rettens flertall, former jeg ikke konklusjon.
Dommer Gaarder: Jeg er enig i at anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen er grunnløs.
Når det gjelder straffutmålingen mener jeg derimot at straffen bør settes til en ubetinget bot og dessuten til en kortere fengselsstraff, hvis fullbyrdelse utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. Jeg henviser til at kjøringen foregikk inne på en privat gårdsplass på landet, og at den bare besto i at bilen ble snudd mens den gjorde en sving på 10-15 meter over tunet. Herredsretten har lagt til grunn at det ikke var meningen å kjøre videre. Muligheten for at det kunne skje noen skade eller ulykke kunne da ikke være stor. Jeg kan vise til Rt-1960-836, som etter min mening støtter mitt resultat.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1936, dømmes for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager og en bot til statskassen stor 100 - ett hundre - kroner.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Hvis boten ikke betales, inntrer en straff av fengsel i 10 - ti - dager.
I saksomkostninger for herredsretten betaler han til det offentlige 100 - ett hundre - kroner.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Gaarder.
Dommer Berger: Likeså.
Side:212