Rt-1961-222
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1961-02-22 |
| Publisert: | Rt-1961-222 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21/1961 |
| Parter: | Jondal Gjensidige Skibsassuranse (overrettssaksfører Jan Frøystein Halvorsen - til prøve) mot Jacob Nilsen (høyesterettsadvokat Johan Utne). |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Hiorthøy, Berger, Gaarder, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §392, Tvistemålsloven (1915), Straffeloven (1902) §272, §39, §199 |
Dommer Roll Matthiesen: M/K Fremad sank den 8. mars 1957 i Sognesjøen under reise fra Bergen til Svelgen med en last på ca. 20 tonn sementrør - fartøyets lasteevne er oppgitt til ca. 50 tonn. Ombord var eieren Jacob Nilsen og maskinist Peder Marelius Sørgård, som begge gikk i livbåten og ble tatt opp av et fartøy som kom til umiddelbart etterat Fremad var gått ned. Fremad var forsikret i Jondal Gjensidige Skibsassuranse for kr. 35 000, og Jacob Nilsen krevet forsikringssummen utbetalt. Selskapet nektet å betale under påberopelse av at fartøyet ikke var i sjødyktig stand da det senest forlot havn (sjøforsikringsplanens §62 nr. 1), at fartøyet gikk tapt uten påviselig ytre årsak, hvorfor Nilsen hadde bevisbyrden for sjødyktighet (planens §62 nr. 3, jfr. §45), og at Nilsen ikke gjorde hva han kunne for å avverge eller begrense skaden (planens §32 og §33 ).
Hardanger herredsrett avsa den 27. mars 1958 dom med denne domsslutning:
«1. Saksøkeren, Jacob Nilsen, kjennes berettiget til oppgjør hos Jondal Gjensidige Skibsassuranse for totalforlis av M/K Fremad etter polise nr. 503 pålydende 35 000 kroner med fradrag av utbetaling for pantegjeld og for øvrig i samsvar med selskapets lover.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Jondal Gjensidige Skibsassuranse påanket dommen til Gulating lagmannsrett, som den 21. februar 1959 avsa dom med slik domsslutning:
«Herredsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jondal Gjensidige Skibsassurranse til Jacob Nilsen 600 kroner innen 2 uker fra forkynnelsen av denne dom.»
Ved behandlingen av saken i lagmannsretten deltok også 2 sjøkyndige domsmenn.
Ved ankeerklæring av 27. april 1959 påanket Jondal Gjensidige Skibsassuranse lagmannsrettens dom til Høyesterett med påstand om frifinnelse og saksomkostninger for alle retter. I tilsvaret nedla Jacob Nilsen påstand om stadfestelse av lagmannsrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter.
Som jeg straks skal komme tilbake til, er det etterat lagmannsrettens dom ble avsagt kommet til nytt bevisstoff som synes å være av stor betydning for sakens avgjørelse. Den ankende parts prosessfullmektig meddelte i prosesskrift av 14. oktober 1960 at
Side:223
han som følge av det nye i saken prinsipalt ville hevde, at Jacob Nilsen forsettlig eller iallfall grovt uaktsomt hadde fremkalt forsikringstilfellet. Ved prosedyrens påbegynnelse i Høyesterett ble dette standpunkt bekreftet. Høyesterett har derfor tatt opp spørsmålet om opphevelse av lagmannsrettens dom og hjemvisning av saken til lagmannsretten etter tvistemålslovens §392 annet ledd. Partenes prosessfullmektiger fikk anledning til å uttale seg herom. De har begge anført at de helst så at Høyesterett realitetsbehandlet saken, slik at endelig dom nå kunne bli avsagt.
Jeg er kommet til at den påankede dom bør oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. Til nærmere begrunnelse herav må jeg i korthet nevne det nye som foreligger i saken.
Den 26. mai 1959 ble Peder Sørgård avhørt av Oslo politikammer v/politibetjent Alf Holtedahl etterat en bekjent av Sørgård var kommet til politiet og hadde meddelt, at Sørgård til ham hadde fortalt at han hadde vært med på å senke 2 fartøyer og å sette ild på et hus. Det ene fartøy var Fremad, og herom forklarte Sørgård til politiet at han var blitt enig med Jacob Nilsen om å senke fartøyet. I henhold til avtalen ble dette gjort i Sognesjøen den 8. mars 1957 derved, at Sørgård åpnet både bunnventilen og spylepumpeventilen. Han forklarte videre at han for sin befatning med å senke fartøyet ble stillet i utsikt kr. 1 000, men at han ikke hadde fått en eneste øre av Nilsen. Den 28. mai 1959 ble Sørgård fremstillet for Oslo forhørsrett, hvor han gjentok denne forklaring. Fengslingskjennelse ble samme dag avsagt over ham, og han ble noen dager senere transportert til Kirkenes - han hører hjemme i Sør-Varanger, og det ene forsikringsbedrageri var utført der. Jacob Nilsen ble arrestert av Hordaland politikammer den 11. juni 1959. Han benektet i sin forklaring til politiet på det bestemteste at han noen gang hadde snakket med Sørgård om å senke båten, og han tilbakeviste Sørgårds forklaring som løgn og oppspinn. Nilsen fastholdt dette overfor Sotra forhørsrett neste dag da det ble avsagt fengslingskjennelse over ham. Senere har han fastholdt sin forklaring, således i beediget forklaring som vitne under bevisopptak ved Sotra herredsrett den 5. november 1959 til bruk under hovedforhandlingen i straffesaken mot Peder Sørgård ved Hålogaland lagmannsrett. Denne straffesak ble pådømt den 1. mars 1960, og det er på det rene at Sørgård for lagmannsretten forklarte seg på samme måte som for Bergen sjørett den 23. mars 1957. Han benektet at han hadde senket fartøyet, og han betegnet sin tidligere tilståelse for politi og forhørsrett som rent oppspinn og avgitt for å hevne seg på Nilsen, fordi han ikke hadde fått oppgjør ombord. Hans forklaring for Hålogaland lagmannsrett var i overensstemmelse med en forklaring han avga til politiet i Sør-Varanger den 16. september 1959. Sørgård ble av lagmannsretten dømt for 3 forbrytelser mot straffelovens §272, bl.a. for senkning av Fremad, hvor forholdet i tiltalebeslutningen er beskrevet således: «derved at han den 8. mars 1957 under reise fra Bergen til Svelgen som maskinist på M/S Fremad i Sognesjøen vest for
Side:224
Sogneoksen etter avtale med eieren Jacob Nilsen senket båten ved å åpne bunnventilen og spylepumpeventilen forat eieren skulle få utbetalt forsikringssummen». Lagretten svarte bekreftende på det spørsmål som herom ble stillet i samsvar med tiltalebeslutningen. Straffen ble satt til fengsel i 1 år og 6 måneder, og påtalemyndigheten ble bemyndiget til å anvende sikringsmidler etter straffelovens §39 nr. 1 a-f for inntil 5 år.
Det er videre på det rene at statsadvokaten i Bergen og Hordaland har henlagt straffesaken mot Jacob Nilsen etter bevisets stilling.
Slik nærværende sak nå ligger an etter det nye som er fremkommet, finner jeg det ikke bare ønskelig, men nødvendig at hele saksforholdet blir vurdert av en domstol som har adgang til umiddelbar bevisførsel. Jacob Nilsen vil da måtte avgi forklaring direkte for den dømmende rett, og det vil være adgang til å foranledige at Peder Sørgård møter som vitne, jfr. tvistemålslovens §199 fjerde ledd om utvidelse av møteplikten. Hjemmel for mitt standpunkt finner jeg i tvistemålslovens §392 annet ledd, siste punktum, idet jeg mener at det her foreligger et «særlig tilfelle» av den art nevnte bestemmelse sikter til.
Jeg antar at spørsmålet om saksomkostninger bør avgjøres i forbindelse med realitetsavgjørelse i saken.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Lagmannsrettens dom oppheves.
Saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Berger, Gaarder og justitiarius Terje Wold: Likeså.