Rt-1961-235
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-02-24 |
| Publisert: | Rt-1961-235 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37 B/1961 |
| Parter: | Knut Mæland (overrettssakfører A) mot Anders P. Feten m.fl. (overrettssakfører Gunnar Østreng). |
| Forfatter: | Nygaard, Hiorthøy, Rode |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §154, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §398 |
Dommerne Nygaard, Hiorthøy og Rode.
Gulating lagmannsrett avviste anken over en kjennelse i en jordskiftesak og påla den ankende part kr. 700 i saksomkostninger. Utskrift av avvisningskjennelsen ble sendt den ankende parts prosessfullmektig, overrettssakfører A, som 17. juni 1960 erkjente lovlig forkynnelse. Den 1. august erklærte prosessfullmektigen på sin parts vegne kjæremål, og han begjærte samtidig oppreisning mot oversittelse av kjæremålsfristen. Lagmannsretten, som ikke tok begjæringen til følge, uttalte blant annet:
«Lagmannsretten er kjent med at overrettssakfører A har sterkt nedsatt syn og har forstått det slik at han er avhengig av en spesiell medisin, som skaffes fra utlandet. Selv om det legges
Side:236
til grunn at overrettssakfører A som følge av mangel på medisin var helt arbeidsufør på den tid kjæremålsfristen løp ut, må imidlertid hans svar på rettens uttrykkelige forespørsel om varigheten av arbeidsuførheten forståes slik, at denne iallfall ikke kan ha strukket seg nevneverdig utover 4. juli. Men forat en oppreisningsbegjæring fremsatt 1. august skulle ligge innenfor den 2 ukers frist som i dette tilfelle følger av domstollovens §154 første ledd sammenholdt med tvistemålslovens §398 første ledd, måtte vilkåret være at overrettssakfører A ikke hadde rimelig grunn til å begjære oppreisning før tidligst 18. juli, dvs. først 2 uker etter det tidspunkt da han igjen fikk tak i sin medisin. Etter det opplyste er det ikke holdepunkt for å legge dette til grunn.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at bestemmelsen i domstollovens §154 første ledd under enhver omstendighet er til hinder for oppreisning i det foreliggende tilfelle.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg stadfestet lagmannsrettens kjennelse og uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget antar enstemmig at kjæremålet ikke kan føre frem. Etter de foreliggende opplysninger, herunder overrettssakfører A's anførsler om sin arbeidsførhet i juli måned 1960, jfr. ovenfor, må utvalget legge til grunn at han har hatt anledning til å inngi begjæring om oppreisning innen det av lagmannsretten angitte tidspunkt (18. juli 1961). Hvorvidt han samtidig har hatt anledning til å utarbeide kjæremålserklæring vedkommende lagmannsrettens kjennelse om avvisning av anken i jordskiftesaken, er det etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til.
At parten personlig ikke kan legges noen forsømmelse til last, kan ikke tillegges betydning når han har hatt prosessfullmektig med behørig prosessfullmakt.»