Rt-1961-483
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1961-04-18 |
| Publisert: | Rt-1961-483 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 53 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup). |
| Forfatter: | Helgesen, Gaarder, Skau, Bahr, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Motorvognloven (1926) §17, Straffeprosessloven (1887) §195, §332, §29, Motorvognloven (1926), LOV-1959-06-19-7 |
Dommer Helgesen: Den 27. oktober 1960 utferdiget politimesteren i Telemark tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1908, for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd, første punktum. Grunnlaget for tiltalen var at tiltalte «fredag 26. august 1960 om lag kl. 8,40 kjørte personbil H- - - fra Kviteseid sentrum til Kvitsund skule, Kviteseid, i påvirket tilstand som var en følge av overforbruk (misbruk) og/eller uriktig bruk av medisinske preparater».
Ved Vest-Telemark herredsretts dom av 19. desember 1960 ble tiltalte dømt etter tiltalen til en straff av fengsel i 21 dager.
Domfelte fremsatte begjæring om fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært anket han over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, men henviste anken til Høyesterett.
I et tillegg til domfeltes rettsmiddelerklæring har domfeltes forsvarer også anket over herredsrettens saksbehandling. Det hevdes at det var en feil at retten ikke oppnevnte medisinsk sakkyndig, som under hovedforhandlingen i herredsretten kunne uttale seg om de medisiner domfelte hadde brukt, hvordan de virket, etter hvilke doser virkningen inntraff m.v. Under behandlingen i Høyesterett har forsvareren nærmere utdypet denne ankegrunn, og i den forbindelse spesielt pekt på at herredsretten ved opplesning av utenrettslige erklæringer ikke har fulgt reglene i straffeprosesslovens §332, som setter bestemte grenser for adgangen til under hovedforhandlingen å lese opp slike erklæringer. Det er anført at herredsretten åpenbart ikke har overveiet og tatt stilling til om vilkårene var til stede etter straffeprosessloven for opplesning av de erklæringer som ble fremlagt under hovedforhandlingen og påberopt av påtalemyndigheten som bevis.
Under prosedyren for Høyesterett har forsvareren videre gjort gjeldende at det er en mangel ved domsgrunnene, at retten overhodet ikke har drøftet og tatt stilling til om de subjektive vilkår for straff i dette tilfelle var til stede.
Om saksforholdet og domfeltes personalia viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Jeg er kommet til det resultat at herredsrettens dom med hovedforhandling må oppheves, fordi retten ikke har behandlet de subjektive betingelser for fellelse. Det dreier seg her om
Side:484
overtredelse av den bestemmelse i motorvognlovens §17 annet ledd som kom inn i loven ved en endringslov av 19. juni 1959 nr. 7, og som i tillegg til forbudet mot å kjøre eller prøve på å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, også forbyr å kjøre eller prøve på å kjøre under påvirkning av «anna rusande eller døyvande middel».
I likhet med hva der gjelder ved overtredelsen av forbudet mot kjøring i alkoholpåvirket tilstand, antar jeg at overtredelsen av den nye bestemmelse er straffbar både i dens forsettlige og uaktsomme form. Herredsretten har ikke i dommen sagt noe om hvorvidt domfelte i dette tilfelle handlet forsettlig eller uaktsomt. Retten har med andre ord ikke drøftet og avgjort om domfelte forsto eller burde ha forstått, at hans forutgående bruk av tablettene ville gjøre ham påvirket i motorvognlovens forstand og dermed uskikket til å kjøre bilen. Retten har heller ikke tatt stilling til om domfelte iallfall skjønte at han i lovens forstand var påvirket da han kjørte bilen. Disse mangler ved domsgrunnene må da lede til opphevelse av dommen med hovedforhandling.
I sin rettsmiddelerklæring har domfelte anført at han overhodet ingen anelse hadde om at bruk av medisiner kunne rammes av en straffebestemmelse. Om domfelte har rett i at han for så vidt befant seg i en rettsvillfarelse og om denne villfarelse eventuelt er unnskyldelig, må herredsretten også ta standpunkt til under den nye behandling av saken.
Jeg tilføyer at jeg er enig med forsvareren i at herredsretten i tilfelle av ny saksbehandling bør oppnevne sakkyndig som kan uttale seg om den medisinske side av saken slik som angitt av forsvareren. Videre er jeg enig i at herredsretten, hvis den sakkyndige ikke innkalles til hovedforhandlingen, jfr. straffeprosesslovens §195, må overveie og ta stilling til om vilkårene for opplesningen av en skriftlig erklæring er til stede etter straffeprosesslovens §332.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Domerne Skau, Bahr og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Ola Fuglestved med domsmenn Tor O. Sanden og Olav Nordskog):
Tiltalte A er født xx.xx.1908 og bor i X. Han er sjåfør og oppgir inntekt siste år til kr. 10 000 og formue til kr. 5-6 000. Han er gift og forsørger kone og 1 barn. Han oppgir seg tidligere ustraffet bortsett fra et forelegg for beruselse i 1953. - - -
Retten finner dette hendelsesforløp bevist:
Tiltalte oppholdt seg i tiden omkring den 26. august 1960 hos familien B som bor i Y. Om morgenen den 26. august ble han anmodet om å kjøre husets sønn til Kvitsund skole i Kviteseid, idet sønnen hadde kommet for sent til skolebussen. Tiltalte forklarer om denne kjøreturen at
Side:485
skoleeleven som er 17 år, kjørte et stykke av veien, men det var tiltalte som førte rattet i Kviteseid sentrum. Her hadde de et opphold ved Torp-Hansens bokhandel, idet skoleeleven skulle kjøpe noen bøker der. Tiltalte selv avkortet ventetiden med å spasere ned til bryggen, som ligger like ved bokhandelen, der lå en lastebåt og lastet. Under sitt opphold på bryggen ble han iakttatt av flere personer som fant at han måtte være påvirket, og en av disse personer, vitnet C, ringte til lensmannen som straks lot sin fullmektig rykke ut. Lensmannsfullmektigen kjørte til Kvitsund skole, idet han hadde fått vite at tiltalte hadde kjørt utover dit etter oppholdet i Kviteseid. Da lensmannsfullmektigen kom ut dit fant han tiltalte sittende i sin bil, beskjeftiget med å rulle seg en sigarett. Det var tiltaltes mening å kjøre tilbake til Y så snart han hadde røkt. Han ble imidlertid tatt hånd om av lensmannsfullmektigen, som tok ham med seg til distriktslege Flydal for legeundersøkelse og uttak av blodprøve.
Den kliniske prøve hos distriktslegen ga slik konklusjon: A er påvirket (beruset). Undersøkelsen av de uttatte blodprøver viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til 0,00 promille alkohol.
Videre er retten på grunnlag av den før nevnte kliniske undersøkelse og av de avgitte vitneprov kommet til, at tiltalte utvilsomt har vært beruset til tid og sted som i tiltalebeslutningen nevnt. Således har vitnet C bl.a. forklart, at han på grunn av tiltaltes ustøe gang og utydelige tale fikk et opplagt inntrykk av at tiltalte var beruset. Samme vitne forklarte videre at de øvrige tilstedeværende på bryggen hadde gitt uttrykk for det samme; således hadde skipperen på lastebåten spurt vitnet om «hvem det var som var så full så tidlig på morgenen». Vitnet D som er lensmannsfullmektig og som sådan anholdt tiltalte, forklarte bl.a. at han fikk et umiddelbart og åpenbart inntrykk av påvirkning da han fikk se tiltalte. Vitnet forklarte videre at tiltalte var ustø på benene ved anholdelsen og under oppholdet hos legen. Vitnet fant også tiltaltes tale påfallende.
Vitnet E, i hvis hjem tiltalte befant seg om morgenen den 26. august 1960, har forklart at hun ikke merket noe påfallende ved tiltalte da han reiste fra Y sammen med hennes sønn, bortsett fra at hun syntes at han virket noe søvnig. Da tiltalte kom tilbake fra Kviteseid etter å ha vært hos legen og hos lensmannen for avhør, ga han imidlertid tydelig inntrykk av påvirkning, idet han var ustø på benene og hadde utydelig tale, og det varte 5-6 dager før tiltaltes tilstand ble normal igjen. Etter de foreliggende blodprøveundersøkelser kan tiltaltes beruselse ikke skyldes alkohol, men den må etter hva tiltalte har forklart skyldes at han har brukt Fenemaletter som er et barbitursyrepreparat.
Om disse tabletter har tiltalte forklart at han har brukt dem siden 1956. Tablettene er foreskrevet av distriktslege Hagen i Seljord hos hvem tiltalte i tiden siden 1956 har vært behandlet for en nervelidelse. Han har videre forklart at han hele tiden har brukt tablettene slik som foreskrevet, iallfall har han aldri brukt mer enn det oppgitte antall. Etter legens forskrift skulle tablettene tas slik: 1 tablett om morgenen, 2 om middagen og 3 om kvelden. Tiltalte har forklart om virkningen av tablettene at de ikke virker oppkvikkende og stimulerende, men bare beroligende. Han har aldri følt seg uvel på noen måte når han har brukt tablettene, tvert imot har de vært til stor hjelp for ham. Heller ikke
Side:486
under kjøreturen den 26. august følte han seg uvel, slik at han burde avstå fra å kjøre bil, men han forklarte at han kanskje følte seg litt tung. Dette mener tiltalte hadde sin årsak i at han ikke spiste noe til frokost, bare drakk litt kaffe, og at kjøringen ble påbegynt umiddelbart etterat han hadde stått opp. Han mener videre at årsaken kan være at han 2 netter før og natten før hadde tatt sovetabletter, Seconal natrium, etter dr. Hagens forskrift, men sikkert kan han ikke uttale seg om disse tabletter, da det var første gangen han hadde brukt dem. Grunnen til at han hadde tatt sovetabletter var at han hadde vært plaget av søvnløshet en tid, og at han ved hjelp av disse tabletter ville sikre seg en god søvn. Om det inntrykk tiltalte har etterlatt seg overfor vitnene og hos legen under den kliniske prøve, har tiltalte forklart at det vel må være slik at han må ha sett beruset ut, men han mener at hans oppførsel hos legen og overfor lensmannsbetjenten skyldes at han fikk et sjokk da han satt i sin bil ved Kvitsund skole da lensmannsbetjenten oppsøkte ham og forklarte hvem han var.
Det er ved hovedforhandlingen blitt fremlagt en erklæring, datert 20. oktober 1960, fra distriktslegen i Seljord, dr. Hagen, og en uttalelse fra professor Molland ved Universitetets farmakologiske institutt, datert den 14. september 1960. Retten finner å måtte gjengi disse erklæringer i sin helhet, og tar dr. Hagens først:
«Helt siden A for noen år siden bodde i Kviteseid og også en tid i Seljord, har han leilighetsvis vært min pasient. Han har i perioder vært noe nervøs og til dels søvnløs, og i forbindelse hermed har han en gang i blandt fått Fenemaletter (tabl. fenemali 0,015) med bruksanvisning 1 tabl. morgen, 2 tabl. middag og 3 tabl. om aftenen ved sengetid. Denne dosering er nokså vanlig og vil ha en beroligende virkning på et voksent menneske. Intet annet. Preparatet er et barbiturat og vil i større mengder tatt på en gang, virke som sovemiddel - kan gi symptomer som ligner de man har ved alkoholberuselse. Ved denne anledning i august fikk A også Seconal natrium 0,10, 12 kapsler. De skulle brukes om aftenen ved sengetid når han trengte det, han var ved de tider noe plaget av søvnløshet. Dette er også et barbiturat, men det er særmerket ved hurtig eliminasjonstid, det virker hurtig og brukes som innsovingsmiddel. Når et voksent menneske tar seconal natr. 0,10 om aftenen, vil vedkommende ikke merke noe til midlet dagen efter. Ved å gå utenom bruksanvisningen, ved å ta midlet om dagen eller ta mer, kanskje vesentlig mer enn efter bruksanvisningen, vil der kunde optre de samme symptomer som ovenfor beskrevet for fenemaletternes vedkommende. For begge disse preparaters vedkommende er forholdet det at tatt i større mengder eller anderledes enn bruksanvisningen lyder, kan der optre symptomer på beruselse. Bruker man begge disse preparater samtidig i større mengder, kan det bli rent galt da som før nevnt begge inneholder barbitursyre.»
Professor Mollands uttalelse lyder slik:
«De beskrevne symptomer kan fremkomme ved overdosering av nerve- og sovetabletter. Den samlede medikamentmengde må i tilfelle være større enn det fremgår av forklaringene, og kan ha vært fordelt over et lengere tidsrom med gradvis opphopning av fenemal i organismen.»
Side:487
På grunnlag av disse medisinske erklæringer finner retten at tiltaltes oppgivender angående tablettforbruket ikke kan være korrekt. Det synes etter rettens mening å fremgå av erklæringene at så vel Fenemalettene som Seconal natrium sovetabletter er nokså uskyldige preparater, som tatt etter legens forskrift ikke skulle medføre noen ubehagelige ettervirkninger av noe slag. Særlig gjelder dette sovetablettene som har en hurtig eliminasjonstid. Retten forstår erklæringene videre slik at det er nødvendig med en kraftig fravikelse fra legens forskrifter forat preparatene skal forårsake slike virkninger som tiltalte her har vært utsatt for. Slik fravikelse kan ha skjedd enten ved at tiltalte har tatt for store mengder på en gang, eller ved at han ikke har overholdt tiden for når han skulle ta tablettene, eller at han har tatt begge preparater på samme tid. Endelig finner retten det utvilsomt at nevnte barbitursyrepreparater er «rusande eller døyvande middel» i motorvognlovens forstand.
Når det gjelder den strafferettslige bedømmelse av forholdet finner ikke retten at det er noe grunnlag for å anse beruselse som skyldes «rusande eller døyvande middel» på en annen måte enn alkoholberuselse. At disse preparater har vært foreskrevet av legen er en omstendighet som retten finner betydningsløs. Motorvognlovens §17 annet ledd tar heller ikke slike forbehold, og det ville åpenbart føre til at lovbestemmelsen ble lite slagkraftig dersom dette at preparatet, som vanlig er, var foreskrevet av lege, skulle være en unnskyldningsgrunn. Det kan iallfall ikke gjøres gjeldende i dette tilfelle, da de fremlagte erklæringer som nevnt tyder på at det skal kraftige fravikelser fra legens forskrifter til for å oppnå en slik virkning.
Etter dette finner retten det bevist at tiltalte har forholdt seg som i tiltalebeslutningen beskrevet, og at han må bli å felle overensstemmende med denne. - - -